Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 46
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 25.11.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: FNs politibidrag, Den sentralafrikanske republikk, Sudan/Sør-Sudan, Libya, Somalia, Sahel og Ukraina.
«When the time comes, we will stand firmly with the Secretary-General in efforts to build and sustain peace in Ukraine.»
Norges FN-ambassadør Mona Juul i Sikkerhetsrådet
16. november i møte om fred og sikkerhet i Ukraina
Mandag 14. november avholdt Sikkerhetsrådet sitt årlige møte om FNs politibidrag. Møtet ble også i år avholdt i løpet av FNs «politiuke». Årets fokus var på politiets rolle i FNs fredsbevarende operasjoner i Sør-Sudan (Unmiss) og Den demokratiske republikken Kongo (Monusco). Politiets betydning for kapasitetsbygging og støtte til vertsnasjoner ble identifisert som et sentralt bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner.
Flere rådsmedlemmer fremhevet bruken av spesialiserte polititeam som en vellykket deployeringsmetode i felt, og berømmet den pågående utviklingen og gjennomføringen av FNs strategiske rammeverk for politibidragene – henholdsvis initiert og finansiert av Norge. En sentral utfordring, ifølge leder for FNs avdeling for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, er desinformasjonskampanjene om FNs fredsoperasjoner og deres arbeid.
Norges innlegg fokuserte på fire kjerneområder: Behovet for å styrke partnerskapet mellom FNs politibidrag med andre samarbeidspartnere; mer konsultasjon med de politibidragsytende landene; tilpasning til nye utfordringer innen grenseoverskridende organisert kriminalitet, terrorisme og voldelig ekstremisme; og beskyttelse av sivile i overgangsfaser. Norske Christine Fossen orienterte Sikkerhetsrådet om situasjonen i Sør-Sudan og Unmiss. Dette er første gang en norsk politikommissær har orientert rådets medlemmer.
Samme dag stemte Sikkerhetsrådet over mandatfornyelsen til FNs fredsbevarende operasjon i Den sentralafrikanske republikk (Minusca). Mandatet ble fornyet for en periode på tolv måneder. Tolv av rådets medlemmer – inkludert Norge - stemte for resolusjon 2659. Kina, Russland og Gabon stemte avstående. Norges stemmeforklaring understreket vår støtte til operasjonen og viktigheten av å verne om sikkerheten til FN-personell på bakken. Norge lyktes for øvrig med å få inn sterkere omtale av beskyttelse av barn i mandatet.
Sikkerhetsrådet vedtok enstemmig resolusjon 2660 om fornyelse av mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Abyei (Unisfa). Unisfas mandat er å ivareta fredsavtalen fra 2011 mellom Sudan og Sør-Sudan vedrørende regionen Abyei, som ligger på grensen mellom de to landene. Mandatet ble denne gang fornyet med tolv måneder, som Norge støttet aktivt i forhandlingene. Forlengelsen innebar en endring fra tidligere hvor mandatet i det lengste har vart i seks måneder av gangen. Norge støtter Unisfa og FNs spesialutsending Hanna Tettehs arbeid.
Tirsdag 15. november møttes Sikkerhetsrådet for et ekstraordinært møte, i form av en åpen orientering etterfulgt av lukkede konsultasjoner, om Libya og FNs politiske oppdrag i Libya (Unsmil). Møtet kom i kjølvannet av at Sikkerhetsrådet 28. oktober 2022 vedtok forlengelse av Unsmils mandat med tolv måneder, i kontrast til tidligere vesentlige kortere mandatsfornyelser. FNs spesialrepresentant for Libya og leder av Unsmil, Abdoulaye Bathily, orienterte. Bathily mottok bred støtte fra rådsmedlemmene. Behovet for enighet om et konstitusjonelt rammeverk for avholdelse av valg og behovet for raskt å kunne trekke ut fremmedkrigere, leiesoldater og utenlandske styrker var gjennomgående temaer i rådsmedlemmenens innlegg.
Samme dag vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 2607, en teknisk forlengelse av mandatet for sanksjonskomité-regimet for Somalia (751) med 48 timer. Denne forlengelsen var nødvendig for å gi mer tid til forhandlinger om noen mindre utestående spørsmål.
Onsdag 16. november møttes Sikkerhetsrådet for orienteringer om den regionale sikkerhetsstyrken og samarbeidsmekanismen G5 Sahel. G5 Sahel består i utgangspunktet av fem medlemsland fra Sahel-regionen: Burkina Faso, Tsjad, Mauritania, Niger og Mali (som nylig besluttet å trekke seg fra samarbeidet). Orienteringer ble gitt av Martha Ama Akyaa Pobee, FNs assisterende generalsekretær for Afrika; Eric Tiaré, eksekutivsekretær for G5 Sahel; og Zakaria Ousman Ramadane leder for det tsjadiske Centre for Strategic Studies and Prospective Research.
I møtet kom det frem stor bekymring for økende terrorisme i Sahel-beltet, og spredningen av terrorisme i retning mot Guineabukta. Flere rådsmedlemmer beklaget Malis nylige beslutning om å trekke seg fra G5 Sahel-samarbeidet. G5 Sahel-sekretariatet uttrykte at de befant seg i en «institusjonell krise». Den logistiske støtten til G5 Sahel fra FNs fredsbevarende operasjon i Mali (Minusma) og EU videreføres, men det er behov for en mer forutsigbar finansieringsmekanisme.
Fra norsk side ble det uttrykt forståelse for økte behov og mer forutsigbare finansielle ressurser til G5 Sahel. Norge uttrykte også håp om å bygge videre på det institusjonelle rammeverket G5 Sahel representerer, herunder anbefalingene fra Issofou-panelet.
- Les det norske innlegget
- Se Norges innlegg (02:07:52)
På onsdag møttes også Sikkerhetsrådet for en åpen orientering om krigen i Ukraina. Den siste tids utvikling med russiske angrep på sivile og sivil infrastruktur, behovet for forlengelse av korn-avtalen samt missilene som traff Polen tidligere samme uke preget møtet. Leder for FNs avdeling for politikk og fredsbygging, Rosemary DiCarlo, orienterte. DiCarlo redegjorde for at den siste tids angrep har ført til et økende antall skadde og drepte, inkludert barn. Hun understreket at Russland må åpne for humanitær tilgang i områdene de kontrollerer. Hun la også vekt på at behovet for en forlengelse av kornavtalen Black Sea Grain Initiative.
Blant rådsmedlemmene var det også bred støtte til videreføring av kornavtalen og til generalsekretærens og Tyrkias arbeid for å sikre at avtalen ble videreført. Missilnedslaget i Polen dagen før preget naturlig nok møtet. De aller fleste rådsmedlemmene uttrykte støtte og sympati for Polen etter hendelsen. Flere advarte mot at konflikten kunne komme til å eskalere også utenfor Ukrainas grenser. Norge fordømte Russlands siste missilangrep på sivil infrastruktur i Ukraina og kondolerte for dødsfallene i Polen. Videre uttrykte Norge støtte til humanitære organisasjoner, inkludert Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), som jobber under vanskelige forhold.
Torsdag 17. november møttes Sikkerhetsrådet for å vedta resolusjon 2662 vedrørende sanksjonsregimet for Somalia/Al Shabaab. Resolusjonen ble vedtatt med elleve stemmer for. Russland, Kina, Ghana og Gabon stemte avstående. Det opprinnelige sanksjonsregimet for Somalia ble vedtatt i 1992. Hovedformålet med dagens våpenembargo er å motvirke terroraktivitet fra Al Shabaab. Endringene i årets resolusjon innebærer blant annet tydelige steg mot en heving av våpenembargoen, men der endelig heving blant annet betinger at myndighetene har tilstrekkelig kontroll med våpen- og ammunisjonslagre. Våpenembargoen er ikke rettet mot somaliske myndigheter, men mot Al Shabaabs aktivitet.
Torsdag 17. – fredag 18. november
Sikkerhetsrådets nåværende femten medlemmer og de innkommende fem fra neste år var samlet for en årlig runde med uformelle samtaler, også kalt den finske workshop. Norges FN-ambassadør Mona Juul og politisk koordinator Meena Syed, deltok på vegne av Norge.