Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 47
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 02.12.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Nord-Korea, DR Kongo, Syria, maritim sikkerhet, Jemen, Irak, Mali, kontraterror og Ukraina.
"The increase in the number of ballistic missile tests since the beginning of this year is cause for grave concern. These launches are unprecedented in frequency, diversity, and scale. Furthermore, the nuclear rhetoric of the DPRK state media, and the reopening of the nuclear test site at Punggye-ri, are deeply troubling.”
Norges FN-ambassadør Mona Juul i Sikkerhetsrådet
21. november i møte om Nord-Koreas missiloppskytinger
Mandag 21. november møttes Sikkerhetsrådet for en åpen orientering om Nord-Koreas oppskytninger av et interkontinentalt ballistisk missil. Møtet var initiert av Albania, Frankrike, Irland, Storbritannia, USA og Norge. Undergeneralsekretær for FNs politiske kontor, Rosemary DiCarlo, orienterte rådet. Sør-Korea og Japan deltok som særlig berørte stater. Nord-Korea har i år utført et historisk høyt antall missiloppskytningstester, inkludert to mellomdistansemissiler og tre interkontinentale missiler. Ingen av oppskytingene har vært varslet og utgjør en betydelig trussel mot maritim trafikk og luftfart. Et klart flertall av rådsmedlemmene fordømte missiloppskytingene, understrekte at dette utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, og uttrykte betydelig bekymring over opptrappingen.
Ambassadør Mona Juul holdt Norges innlegg der hun uttrykte bekymring for Nord-Koreas missiloppskytninger. I tillegg deltok Norge i en uformell pressekonferanse med USA og andre likesinnede land i forbindelse med møtet. Utenriksminister Anniken Huitfeldt fordømte oppskytingene i en egen uttalelse.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (23:15)
- Les fellesuttalelsen og se den uformelle pressekonferansen her
- Les utenriksministerens uttalelse
Sikkerhetsrådet avholdt like etter lukkede konsultasjoner om situasjonen i østlige DR Kongo under dagsordenpunktet eventuelt (AOB). Undergeneralsekretær for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, orienterte rådet.
Senere samme dag avholdt Sikkerhetsrådet en uformell, interaktiv dialog (IID) om den humanitære situasjonen i Syria. Dialogen er en direkte konsekvens av resolusjon 2642 som autoriserer grensekryssende humanitære bistand fra Tyrkia til Nordvest-Syria, og foregår i et lukket format. Stedfortredende direktør for FNs kontor for nødhjelp (Ocha) i Midtøsten, Tarek Talahma, orienterte rådet sammen med FNs regionale humanitære koordinator, Muhannad Hadi, og fungerende stedlig humanitær koordinator for Syria, El-Mostafa Benlamih. I tillegg til rådsmedlemmene deltok representanter fra Syria samt Iran, Libanon og Tyrkia. Fra giverne deltok EU, Canada, Sverige og Tyskland.
Tirsdag 22. november holdt Sikkerhetsrådet en åpen orientering om maritim sikkerhet i Guineabukta. Bakgrunnen for møtet var generalsekretærens nylige rapport om tematikken. Denne rapporten er en oppfølging av resolusjon 2634 fra mai 2022 om maritim sikkerhet, fremforhandlet av Ghana og Norge, og orienteringen var et planlagt neste steg fra Ghana i samarbeid med Norge for å opprettholde oppmerksomhet og sikre oppfølging av tematikken.
Orienteringer ble gitt av FNs assisterende generalsekretær for Afrika, Martha Pobee, direktør i FNs kontor for organisert kriminalitet og narkotika (UNODC), Ghada Fathi Waly; leder for Guineabuktkommisjonen (GGC), Florentina Adenike Ukonga, og ansvarlig for maritim planlegging i AU, Nura Abdullahi Yakubu.
Det var bred enighet blant rådsmedlemmene om at fokus på maritim sikkerhet i Guineabukta forblir viktig, både for regionen og sikkerheten til sjøfolk. Flere vektla i sine innlegg behovet for å fokusere på underliggende årsaker. Land fra regionen, Ghana og Gabon, advarte mot kopling mellom pirateri og terrorisme. Det var samtidig en optimisme å spore vedrørende den siste utviklingen: Antallet tilfeller av pirateri og væpnede ran i Guineabukta siste år er mer enn halvert. Flere, inkludert Nigeria, ga ros til Norge og Ghana for initiativet til resolusjon 2634, som i mai ble den første sikkerhetsrådsresolusjonen om tematikken på ti år. Regionale land som Nigeria, Togo, Ghana og Gabon fikk også mye ros for innføring av nye tiltak, nasjonale regelverk og rettsforfølgelser.
Ambassadør Mona Juul holdt Norges innlegg. Før møtet holdt Norge, Ghana, Tyskland og Elfenbeinkysten en uformell pressekonferanse.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (01:04:10)
- Se felles presseseanse (29:55) og les teksten her
Tirsdag avholdt Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om situasjonen i Jemen. FNs spesialutsending Hans Grundberg orienterte sammen med direktør fra FNs nødhjelpsorganisasjon, Reena Ghelani. Michael Beary, leder for FNs politiske oppdrag for å støtte Hodeidah-avtalen (UNMHA), deltok virtuelt i de etterfølgende lukkede konsultasjonene. Våpenstillstanden opprettholdes i praksis selv om den formelt utløp 2. oktober, etter seks måneders varighet. Likevel har antall skadde og drepte sivile, inkludert barn, økt igjen, og houthiene har utført droneangrep mot oljeanlegg og havner i Hadramawt og Shabwa. Grundberg oppfordret partene til å utvise tilbakeholdenhet, og viste til sine samtaler om få til en forlenget våpenstillstand, men også behovet for en politisk prosess under ledelse av FN. Ghelani viste til at sivilbefolkningen trenger å se reelle fremskritt og bedring i egen livssituasjon, og at en ny opptrapping av konflikten vil bety ytterligere humanitære lidelser.
Rådsmedlemmene delte spesialutsendingens bekymring for økt spenning som kun ville lede til ytterligere eskalering av voldshendelser. Flere medlemmer uttrykte også bekymring for landminer og udetonerte eksplosiver samt økende matusikkerhet. FN-ambassadør Mona Juul holdt Norges innlegg. Hun uttrykte bl.a. bekymring for økningen av angrep på sivile, inkludert barn, og fordømte droneangrepene mot de ovennevnte havnene.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (1:13:57)
Senere på tirsdag avholdt Sikkerhetsrådet et lukket møte om de siste angrepene fra Iran på Irak under dagsordenpunktet eventuelt (AOB). Møtet var initiert av Frankrike, Storbritannia og USA.
Onsdag 23. november avholdt Sikkerhetsrådet en orientering om den periodiske rapporten om sanksjonsregimet for Mali (2374) av lederen for sanksjonskomiteen, Mexicos ambassadør. Deretter ble det avholdt en felles orientering av lederne for Sikkerhetsrådets kontraterror-relaterte komiteer: sanksjonskomiteen for Isil/al-Qaida (1267) ved Norge, kontraterrorkomiteen (1373) ved India, og ikke-spredningskomiteen (1540) ved Mexico.
Formålet med møtet er å orientere rådet om komiteenes aktiviteter og samarbeid på tvers av rådets kontraterrorarkitektur. I år hadde Norge som leder av 1267-komiteen koordineringsansvar for møtet, og komitéleder Heimerback fremførte i tillegg til det komitéspesifikke innlegget for 1267, også et fellesinnlegg på vegne av de tre komiteene. Hun fremførte også Norges innlegg i nasjonal kapasitet.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (fra 01:03)
Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet et hastemøte om krigen i Ukraina, på initiativ av USA og Albania. Bakgrunnen for møtet var et brev av 23. november 2022 fra Ukrainas FN-ambassadør etter omfattende russiske rakettangrep mot Ukraina samme dag. Ukrainas president Zelenskyj deltok virtuelt på møtet. Han advarte om en svært dramatisk utvikling med store deler av landet uten strøm og vann etter russiske angrep.
Leder for FNs politiske avdeling, Rosemary DiCarlo, bekreftet langt på vei hva Zelenskyj hadde sagt, med meget omfattende ødelegger i ukrainsk infrastruktur. De fleste rådsmedlemmene fordømte Russlands siste angrep. Norges FN-ambassadør Mona Juul holdt det norske innlegget, og fordømte russiske angrep mot sivile og sivil infrastruktur.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (fra 26:17)
Torsdag 24. november var det offisiell fridag i FN i forbindelse med amerikansk høsttakkefest og dermed heller ingen møter i Sikkerhetsrådet.
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: