Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 48

“Climate change is a driver of conflict. We know this. Therefore, it matters to conflict resolution. We must not only identify the challenges – but also the opportunities – for peacemaking and peacebuilding”

Norges FN-ambassadør Mona Juul
29. november i møte om klima og sikkerhet

Mandag 28. november avholdt Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om den israelsk-palestinske konflikten  i form av åpen orientering etterfulgt av lukkede konsultasjoner. FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte om siste utvikling på bakken, inkludert hans eget arbeid med å bidra til å redusere spenninger og unngå ytterligere opptrapping. Bombeangrepet i Jerusalem 23. november, den forverrede  sikkerhetssituasjonen på Vestbredden, israelsk bosettingsaktivitet, husrivninger, utkastelser og bosettervold preget møtet.

FN-ambassadør Mona Juul holdt det norske innlegget. Norge uttrykte sterk bekymring for økte antall voldshendelser i regionen i det som ifølge Ocha er det året med flest drepte palestinere på Vestbredden siden 2005. Norge fordømte all vold mot sivile, inkludert terrorhandlinger, og oppfordret politiske ledere på begge sider til å ta nødvendige skritt for å beskytte sivile og  hindre ytterligere opptrapping.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg (56:25)

Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet  faste, kvartalsvise lukkede konsultasjoner om situasjonen i Libanon. Møtet handlet om gjennomføringen av resolusjon 1701, med utgangspunkt i generalsekretærens siste rapport. Resolusjon 1701, som ble vedtatt  i 2006, bidro til våpenhvile og en avslutning på krigen i Sør-Libanon, og utgjør også mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Libanon (Unifil). FNs spesialkoordinator for Libanon, Joanna Wronecka, og leder for FNs avdeling for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, orienterte rådet.

På mandag avholdt også Sikkerhetsrådet et lukket møte der Norges FN-ambassadør Mona Juul, som leder av Nord-Korea-sanksjonskomiteen, orienterte om komiteens aktiviteter de tre siste måneder.

Forstørr bilde

Tirsdag 29. november avholdt Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om Syria, denne gangen både om den politiske og den humanitære situasjonen. Møtet ble gjennomført som åpen orientering etterfulgt av lukkede konsultasjoner. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen orienterte om den politiske situasjonen, mens FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths orienterte om den humanitære situasjonen.

Spesialutsending Pedersen uttrykte særlig bekymring for den økte volden i Syria, og viste til at dette innebar en tydelig militær opptrapping etter en lang og relativt rolig periode. Han oppfordret alle parter til å bidra til nedtrapping. Det er fortsatt ingen løsning på spørsmålet om grunnlovskomiteens møter i Genève, men Pedersen pekte på at det hadde vært enkelte fremskritt. Pedersen informerte også om sitt planlagte besøk til Damaskus uken etter. De fleste rådsmedlemmene hadde samsvarende budskap om behovet for å redusere volden, og det var bred støtte til spesialutsendingen fra rådsmedlemmene.

Griffiths uttrykte sterk bekymring for de humanitære følgene av voldseskalering, særlig nord i Syria, med drepte sivile, økt fordrivelse og ødelagt infrastruktur. Han viste til en dyster utvikling hvor det anslås at antallet mennesker i nød vil stige til over 15 millioner i 2023, og at 80 prosent av befolkningen er avhengig av nødhjelp. Samtidig vokser også finansieringsgapet for den humanitære responsen.

Et bredt flertall av rådets medlemmer uttrykte støtte til forlengelse av mekanismen som autoriserer grensekryssende humanitær assistanse fra Tyrkia til nordvest-Syria, hvis mandat løper ut 10. januar neste år, og til bruk av alle modaliteter for humanitær tilgang. Norge holdt innlegg på vegne av Norge og Irland, som er penneførere for den humanitære situasjonen. FN-ambassadør Mona Juul holdt også innlegg om den politiske situasjonen i nasjonal kapasitet.

• Les Norges og Irlands humanitære innlegg
• Les Norges innlegg om den politiske situasjonen i Syria
• Se Norges innlegg her (0:23:29 – humanitært innlegg først, så politisk innlegg)

Samme dag arrangerte Norge og Kenya, som ledere av den uformelle ekspertgruppen (IEG) for klima og sikkerhet, et arria-møte om klima, fred og sikkerhet. Norges og Kenyas FN-ambassadører, hhv. Mona Juul og Martin Kimani, ledet møtet. Miroslav Jenča, FNs assisterende generalsekretær for Europa, Sentral-Asia og Amerika, Hafsa Maalim, seniorforsker ved Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI), Mely Caballero-Anthony, leder av Centre for Non-Traditional Security Studies ved Nanyang Technological University i Singapore, samt Michael Keating, direktør ved European Institute of Peace (EIP), orienterte og deltok i panelet.

Hele 50 medlemsland, inkludert flere land og regioner som er sterkt  rammet av klimaendringer, deltok i møtet. Med unntak av enkelte land som forblir kritiske til klima og sikkerhet som eget dagsordenpunkt i Sikkerhetsrådet, stilte et betydelig flertall av deltakende land seg positive til formålet med møtet om å utvide fokuset for «klima og sikkerhet» til «klima, fred og sikkerhet».

Hensikten med dette var å få frem  at økt samarbeid om klimaløsninger også gir muligheter for å bygge tillit og skape fred. Et slikt utvidet fokus som inkluderer fredsdimensjonen vil kunne åpne opp for  å diskutere muligheter, og bidra til å skape en bredere plattform for dialog og samarbeid innenfor et tematisk område som allerede er sterkt politisert. I det norske innlegget trakk Norge frem hvordan fredsbygging og -mekling kan brukes til å forhindre klimarelaterte konflikter, hvordan fredsmekling og fredsbygging påvirkes av klimaendringer, samt hvordan fredsprosesser som inkluderer klimahensyn kan bidra til å fremme fred og klimatiltak. Norge og Kenya holdt også en  uformell pressekonferanse i forkant av møtet (lenke til tekst nedenfor).

• Les Norges innlegg
• Les presseuttalelse med Kenya i forkant av arrangementet
• Se Norges innlegg (00:00)

Forstørr bilde

Onsdag 30. november vedtok Sikkerhetsrådet  enstemmig resolusjon 2663, som forlenger mandatet til komiteen for ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen (1540) for en tiårsperiode. Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 (2004) slo fast at kjernevåpen, kjemiske og biologiske våpen utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Denne pålegger FNs medlemsstater å innføre lover og tiltak for å hindre at ikke-statlige aktører får tilgang på masseødeleggelsesvåpen, relatert teknologi eller leveringsmidler. Et hovedspørsmål for komiteen har de siste årene vært ferdigstillelse og levering av en rapport med en helhetlig gjennomgang av gjennomføringen av resolusjon 1540 («comprehensive review»).

• Les Norges stemmeforklaring

Torsdag 1. desember overtok India presidentskapet for Sikkerhetsrådet. Dette er andre gangen India har presidentskapet i sin nåværende rådsperiode.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken:

• Presseuttalelse; Sikkerhetsrådet fordømmer terrorangrep mot studenter og elever i Afghanistan, 1. desember.
• Presseuttalelse; Sikkerhetsrådet fordømmer terrorangrepet mot Pakistans ambassade i Kabul, 2. desember.