Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 26
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 07.07.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: barn og væpnet konflikt, cybersikkerhet, Bosnia-Hercegovina, Golanhøydene (Undof), Mali (Minusma), DR Kongo, ikke-spredning og Iran.
«With education comes dignity. […]. We must do more to safeguard educational institutions from military use and attacks, and we must invest more in education in situations of crisis and conflict.».
Statssekretær Frølich Holte i Sikkerhetsrådets
årlige debatt om barn og væpnet konflikt den 28. juni 2021
Mandag 28. juni avholdt Sikkerhetsrådet en åpen debatt om barn og væpnet konflikt (Caac), basert på Generalsekretærens årlige rapport om samme tema. Generalsekretær Antonio Guterres innledet og fremhevet de negative trendene med en sterk økning i antall tilfeller av bortføring og seksualisert vold mot barn. Unicef-leder Henrietta Fore trakk frem hvordan pandemien har påvirket barn og stengte skoler og jenters særlige sårbarhet i lys av pandemien, var et gjennomgående tema i rådsmedlemmenes innlegg. Norge oppfordret både statlige og ikke-statlige aktører til å endre atferd og pekte på at dialog mellom partene er avgjørende. Fortsatt politisk og finansiell støtte til FN i felt er viktig i denne sammenhengen. Utdanning ble trukket frem som et sentralt virkemiddel.
Norge var også tilsluttet et skriftlig fellesinnlegg som medlem av vennegruppen for barn og væpnet konflikt.
Tirsdag 29. juni arrangerte Estland en åpen debatt om cybersikkerhet. Dette var første gang Sikkerhetsrådet behandlet cybersikkerhet som eget tema i et formelt møte. Estlands statsminister Kaja Kallas ledet møtet mens FNs høyrepresentant for nedrustning, Izumi Nakamitsu, ga en orientering. Nakamitsu viste til den raskt økende bruken av internett og hvilke muligheter og trusler det medfører. Statssekretær Halvorsen holdt det norske innlegget og understreket særlig gyldigheten av folkeretten også i cyberspace og behovet for etterlevelse av etablerte normer og regler også her. Rådsmedlemmene vektla gjennomgående felles interesser og utfordringer og behovet for samarbeid. Russland gjentok sin posisjon om at cybersikkerhet skal behandles i FNs generalforsamling og ikke i Sikkerhetsrådet.
Senere samme dag vedtok rådets medlemmer, enstemmig, å forlenge mandatet til FNs observatørstyrke på Golan (Undof) med seks måneder. Det nye mandatet inneholder ingen substansielle endringer.
Rådets medlemmer vedtok også, enstemmig, å forlenge sanksjonsregimet for DR Kongo med et år. Norge lyktes med å styrke formuleringer på det humanitære området, inkludert humanitærretten.
Det tredje vedtaket på tirsdag gjaldt mandatet til FNs fredsbevarende operasjonen i Mali (Minusma) som ble forlenget, enstemmig, med et år. Operasjonens kjerneoppgaver videreføres, men mandatet er samtidig tilpasset de betydelige politiske omveltningene det siste året. Generalsekretæren bes videre om å utrede en eventuell troppeøkning samt ulike former for internasjonal støtte til den regionale G5 Sahel-styrken i løpet av de neste månedene. I mandatforhandlingene har Norge fått gjennomslag for tydeligere språk og krav for blant annet beskyttelse av sivile, forhindring av straffrihet, og kvinners deltakelse, beskyttelse og rettigheter.
Til slutt på tirsdagen avholdt rådet et åpent møte om Bosnia-Herzegovina etter russisk ønske. Bakgrunnen for møtet var russisk bekymring rundt prosessen knyttet til utnevnelse av ny høyrepresentant til Bosnia-Herzegovina. Dette etter at Russland hadde tatt opp samme problemstilling på forrige ukes lukkede møte under «eventuelt». Hervé Lecoq fra FN-sekretariatet (Dppa) gav en kort orientering. Det norske innlegget viste til Dayton-avtalens bestemmelser rundt utnevnelsen. Flertallet av rådets medlemmer gav uttrykk for at rådet ikke har formell beslutningsmyndighet for utnevnelsen. Russland har foreløpig ikke bedt om ytterlige oppfølging av saken.
Onsdag 30. juni avholdt rådet den halvårlige diskusjonen om ikke-spredning og resolusjon 2231 som bl.a. omhandler atomavtalen med Iran (Jcpoa). Undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo holdt en innledende orientering der hun viste til betydningen av Jcpoa for både regional og internasjonal sikkerhet. Hun oppfordret alle parter til å etterleve sine avtaleforpliktelser.
I den påfølgende diskusjonen var det bred enighet om viktigheten av full implementering av avtalen og at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) kan utføre sine oppgaver og inspeksjoner. Dette var også de sentrale budskapene i det norske innlegget, fremført av ambassadør Mona Juul, som gjentok norsk støtte til Jcpoa, IAEA og oppfordret partene til å få avtalen tilbake på rett spor.
Torsdag 1. juli vedtok Sikkerhetsrådets medlemmer programmet for inneværende måned. Frankrike har presidentskapet i Sikkerhetsrådet i juli.
Fredag 2. juli møttes Sikkerhetsrådet til et åpent møte om situasjonen i Tigray, Etiopia. Rådet har diskutert Tigray i flere lukkede møter, men dette var det første møtet i åpent format siden konflikten brøt ut i november i fjor. Undergeneralsekretær DiCarlo orienterte, med fokus på utviklingen de siste ukene. Fungerende OCHA-leder Ramesh Rajasingham ga en oppdatering om den humanitære situasjonen og det pågående hjelpearbeidet. Ambassadør Mona Juul formidlet tydelige norske budskap om politisk løsning, våpenhvile, humanitær tilgang og respekt for folkeretten og internasjonal humanitær rett.
- Se Norges innlegg på møtet (01.35.12)
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: