Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 36
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 16.09.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: FNs fredsoperasjoner, Ukraina, Somalia og Jemen.
«[…] over 7 million have crossed the border fleeing Russia’s grueling war, seeking protection in neighbouring and other countries. Roughly the same number are internally displaced in Ukraine. Behind these numbers are real people - families, children, and persons with disabilities. They all need protection, health services and education».
FN-ambassadør Mona Juul i
Sikkerhetsrådets møte om Ukraina, 7. september
Tirsdag 6. september avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering om reform av FNs fredsoperasjoner. Sikkerhetsrådet diskuterer dette tema hvert år i september, med bakgrunn i resolusjon 2378 (2017). FNs undergeneralsekretær og leder for FNs avdeling for fredsoperasjoner Jean-Pierre Lacroix orienterte, og fokus var på «Action for Peacekeeping»-initiativene. Lacroix vektla den krevende situasjonen og de risikofaktorer som FNs fredsbevarere i felt møter. Rådsmedlemmene er relativt samstemte i sine syn på reform av FNs fredsoperasjoner. Reform og styrking av fredsoperasjonene er avgjørende for at sammensatte og komplekse mandater skal kunne gjennomføres i land med store utfordringer både hva gjelder politisk kontekst og sikkerhetssituasjonen. Norge er en støttespiller for reformarbeidet, bl.a. gjennom bidrag til konkrete prosjekter i regi av FNs avdeling for fredsoperasjoner og som én av tre ledere av vennegruppen for fredsoperasjoner.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (0:56:00)
Samme dag ble det på russisk initiativ avholdt et hasteinnkalt møte om krigen i Ukraina, for å diskutere situasjonen ved Zaporizizja kjernekraftverk (ZNPP). FNs generalsekretær Guterres og Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) generaldirektør Grossi orienterte rådet. Generalsekretæren uttrykte stor bekymring for situasjonen ved anlegget. Han påpekte at enhver skade på Europas største atomkraftverk vil kunne ha katastrofale følger og ba om at partene samarbeidet om å ivareta sikkerheten, avstå fra militære angrep på anlegget og inngå en avtale om en demilitarisert sone i og rundt ZNPP. Generaldirektør Grossi orienterte om sitt nylig avsluttede besøk til anlegget og IAEAs tilrådninger i atomenergibyråets rapport om situasjonen ved ZNPP som ble lagt fram samme dag. IAEA har inspektører på plass ved anlegget, noe Grossi mente kan bety at man lettere kan avverge en potensiell krise før den oppstår, men kun dersom partene bidrar og ønsker det. Alle rådsmedlemmene, inkludert Russland og Ukraina (som deltok i kapasitet av berørt land), ga sin støtte til generaldirektør Grossi og til IAEAs arbeid og deres besøk til ZNPP.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (0:52:42)
Onsdag 7. september avholdt rådet åpen orientering og lukkede konsultasjoner om Somalia. Generalsekretærens spesialrepresentant, James Swan, fungerende leder av AUs kommisjon til Somalia, samt EUs spesialutsending til Afrikas Horn, Anette Weber, orienterte. Rådet forblir i stor grad samstemt i vurderingen av Somalia og det var spor av optimisme i flere av innleggene etter gjennomførte valg og den somaliske regjeringens program for de neste årene. Samtidig uttrykte rådsmedlemmene sterk bekymring for sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen. Faren for en sultkatastrofe er høyst reell.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (0:48:12)
Senere samme dag var det et nytt hasteinnkalt møte om krigen i Ukraina. Denne gang etter initiativ fra USA og Albania hvor tema var russisk bruk av tvungen fordrivelse og såkalte filtreringsleire. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo, assisterende generalsekretær Ilze Brands Kehris ved kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), og NGO-representant Oleksandra Drik orienterte. DiCarlo beskrev den kritiske humanitære situasjonen med de mange drepte og skadde sivile. Krigens herjinger har drevet millioner på flukt over landegrensene og internt i Ukraina. Påstandene om tvungen fordrivelse, deportasjon og såkalte "filtreringsleire" drevet av Russland og tilknyttede styrker, var meget bekymringsfulle, og måtte undersøkes i samarbeid med kompetente myndigheter. Kehris rapporterte om dokumenterte og omfattende menneskerettighetsbrudd, herunder tortur og vilkårlig frihetsberøvelse, og høy risiko for seksuell og kjønnsbasert vold og menneskehandel. Familier får ikke beskjed om hva som har skjedd med deres savnede. OHCHR og humanitære aktører har ikke tilgang til personer som er frihetsberøvet. Det har vært troverdige påstander om tvangsforflytning av enslige barn til Russland og russisk kontrollerte områder og OHCHR har verifisert at russiske og tilknyttede styrker har etablert en filtreringsprosedyre. Flertallet av rådsmedlemmene var svært bekymret for filtreringsprosessene, og minnet om at tiltak som har til hensikt å endre den demografiske sammensetningen i okkuperte områder kan regnes som en krigsforbrytelse. Norge uttrykte sterk bekymring for disse rapportene, og la vekt på at partene må bidra til gjenoppretting av familieforbindelser og at sivile må beskyttes.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (1:16:14)
Torsdag 8. september avholdt Sikkerhetsrådet månedlig møte om Jemen i form av lukkede konsultasjoner. FNs spesialutsending Hans Grundberg, OCHA representert ved Reena Ghelani, og Michael Beary, leder for FNs politiske oppdrag for å støtte Hodeidah-avtalen (UNMHA), orienterte. Rådet diskuterte blant annet våpenstillstanden, som nå er inne i sin sjette måned, men fortsatt er skjør med en eskalering av angrep nær Taiz og militær opptrapping i Hodeida. Den humanitære situasjonen er fortsatt kritisk, men våpenstillstanden har kraftig redusert sivile skader og tap av liv. Norge uttrykte bekymring for eskaleringen og understreket viktigheten av at våpenstillstanden overholdes, samt støtte til spesialutsending Grundbergs arbeid med partene for en utvidet våpenstillstand.
Ukens tredje møte om krigen i Ukraina fant sted senere samme dag. Møtet kom i stand på under et døgns varsel og var initiert av Russland. De ønsket at rådet skulle diskutere vestlige lands våpenstøtte til Ukraina, som de forsøker å framstille som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Undergeneralsekretær og leder for FNs kontor for nedrustning (UNODA), Izumi Nakamitsu orienterte. Nakamitsu viste til åpne kilder når hun slo fast at Ukraina mottar våpenstøtte fra en rekke land. Hun viste på generell basis til resolusjoner og regler som styrer våpeneksport og oppfordret alle til å følge etablerte standarder for dette. En representant for sivilt samfunn valgt av Russland, Dragana Trifkovic fra Center for Geostrategic Studies i Serbia, holdt også en orientering der hun støttet det russiske premisset for møtet. Russland brukte møtet til et verbalt angrep på Vesten der de påstod at det er den vestlige våpenstøtten til Ukraina som er skyld i at lidelsene i Ukraina fortsetter. Norge og andre vestlige medlemmer tilbakeviste dette. Både Norge og flere andre rådsmedlemmer slo ettertrykkelig fast at Ukraina er i sin fulle rett både juridisk og moralsk til å forsvare seg, inkludert å motta våpenstøtte for å gjøre det. Norge brukte for øvrig sitt innlegg til nok en gang å minne om det som er det uomtvistelige fakta, nemlig at det er Russland som har startet en ulovlig angrepskrig mot Ukraina, og at de nå umiddelbart må trekke seg tilbake og avslutte lidelsene de har skapt for det ukrainske folk.
- Les Norges innlegg
- Se Norges innlegg (02:21:09)
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken
- Presseuttalelse fra Sikkerhetsrådet om angrep i Kabul, 6. september