Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 40
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 14.10.2022
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Irak, Nord-Korea og fred og sikkerhet i Afrika.
«This very Council has already recognised the negative impact of illegal exploitation and trade in natural resources on: conflict prevention, post-conflict peacebuilding, and the consolidation of peace. To meet the scale of this threat, we need broad-ranging and targeted national, regional, and multilateral efforts.».
FN-ambassadør Mona Juul i Sikkerhetsrådets
møte om ulovlig utnyttelse av naturressurser i Afrika 6. oktober
Mandag 3. oktober vedtok Sikkerhetsrådet arbeidsprogrammet for oktober måned under Gabons presidentskap.
Tirsdag 4. oktober avholdt rådet regulært møte om situasjonen i Irak og FNs politiske oppdrag i landet (Unami). FNs spesialrepresentant Jeanine Hennis-Plasschaert orienterte. Hun fremholdt at selv om den politiske situasjonen synes fastlåst ett år etter valget, finnes det løsninger i Irak, men disse står og faller på viljen hos Iraks ledere. De politiske aktørene i landet kan velge å løfte Irak ut av krisen, sikre nasjonale interesser og ivareta det irakiske folk, men det fordrer politisk handlekraft.
Hennis-Plasschaert trakk frem den nasjonale dialogen hvor det så langt er gjennomført to runder, og viktigheten av at alle parter deltar i denne. Hun la til at ingen av partene var representert med kvinner i disse rundene. Sikkerhetssituasjonen preges av manglende fremgang i det politiske sporet og de siste månedene har det bygget seg opp protester og spenninger, inkludert væpnede sammenstøt med en rekke døde og et hundretall sårede. Møtet var også preget av at Sikkerhetsrådet dagen i forveien ikke klarte å bli enige om en presseuttalelse som skulle fordømme Irans angrep i Nord-Irak. Angrepene ble imidlertid fordømt av de fleste rådsmedlemmer, og alle oppfordret til respekt for Iraks suverenitet og territorielle integritet. Det ble likeledes oppfordret til fortsatt politisk dialog med mål om at Irak får etablert en inkluderende regjering, som også sikrer kvinners deltakelse. Iraks sårbarhet for klimaendringer ble også påpekt av flere.
Onsdag 5. oktober møttes rådet for en ekstraordinær åpen orientering om Nord-Koreas siste missiloppskytinger. Den åpne orienteringen ble etterfulgt av lukkede konsultasjoner. USA hadde sammen med Albania, Frankrike, Irland, Norge og Storbritannia anmodet om møtet, som ble initiert på bakgrunn av at Nord-Korea den 4. oktober skjøt opp en ballistisk testmissil som, for første gang siden 15. september 2017, fløy over japansk territorium. Nord-Korea har i år gjennomført et rekordantall missiloppskytinger.
Assisterende generalsekretær Khaled Khiari orienterte rådet, der han fordømte oppskytingen og understreket at den var et klart brudd på flere sikkerhetsrådsresolusjoner. Med unntak av Russland og Kina, ble dette budskapet støttet av samtlige rådsmedlemmer, som alle uttrykte bekymring over den siste tids missiloppskytinger. Det ble også påpekt at det er indikasjoner på at Nord-Korea forbereder ytterligere en atomprøvesprengning, og dette ble også bredt fordømt. Norge deltok sammen med Albania, Brasil, De forente arabiske emirater, Frankrike, India, Irland, Japan, Storbritannia, Sør-Korea og USA etter møtet i en fellesuttalelse fremført av den amerikanske FN-ambassadør, Linda Thomas-Greenfield.
Torsdag 6. oktober avholdt Gabon sitt første signaturarrangement som var en debatt om fred og sikkerhet i Afrika: Bekjempelse av finansiering av væpnede grupper og terrorisme gjennom ulovlig utnyttelse av naturressurser. Rådet ble orientert av Ghada Waly, leder for FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC); Bankole Adeoye, AU-kommissær for politiske saker, fred og sikkerhet; og Dr Paul-Simon Handy, regional direktør for Øst-Afrika og AU-representant ved Institute for Security Studies (ISS). Temaet ble under møtet fremstilt som en kompleks utfordring som både driver og drives av væpnet konflikt, voldelig ekstremisme, svake institusjoner, korrupsjon og konkurranse om ressurser. Dette er med på å undergrave bærekraftig utvikling, fører til menneskerettighetsbrudd og forårsaker betydelige natur- og miljøødeleggelser.
Rådsmedlemmene uttrykte bred bekymring for ulovlig ressursutnyttelse og de negative konsekvenser for fred, utvikling, menneskerettigheter og miljø knyttet til dette. Wagner-gruppens tilstedeværelse i Afrika var dog et stridspunkt, der særlig Frankrike, Storbritannia og USA beskrev gruppens virksomhet som et eksempel på ulovlig utnyttelse av naturressurser i Afrika, mens Russland beskyldte Vesten og en såkalt «neokolonial verdensøkonomi» for det samme. Norge viste i sitt innlegg blant annet til en mer strategisk bruk av sanksjonsregimer for å listeføre aktører som utnytter naturressurser.
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: