Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 50

“[A]s guarantors to the peace agreement, the African Union, IGAD and regional and international development partners - such as my own country - should recognize that South Sudan is again at the brink of disaster.”

Norges FN-ambassadør Mona Juul
13. desember i Sikkerhetsrådets møte om Sør-Sudan

Mandag 12. desember avholdt Sikkerhetsrådet den halvårlige debatten om restmekanismen etter Jugoslavia og Rwanda-tribunalene (IRMCT). Presidenten og hovedanklageren for IRMCT, henholdsvis dommer Graciela Gatti Santana og Serge Brammertz, orienterte rådet på bakgrunn av den tjueførste rapporten for mekanismen. Et betydelig flertall av rådets medlemmer er støttende til IRMCT og sluttføringen av det påbegynte arbeidet. Norge understrekte bl.a. sin fulle støtte til IRMCT, og at ofre og overlevende fortjener rettferdighet, og at ansvarlige for forbrytelser må stilles til ansvar.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg (1:02:32)

Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet en åpen orientering om Sikkerhetsrådets underliggende organer, herunder sanksjonskomiteer og arbeidsgrupper. Dette er et årlig møte der de utgående fem valgte rådsmedlemmene orienterer om sine erfaringer med å lede sanksjonskomiteer og arbeidsgrupper som ligger under Sikkerhetsrådet. Norges FN-ambassadør Mona Juul holdt innlegg om sine erfaringer som leder av henholdsvis sanksjonskomiteen for Nord-Korea (1718) og arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt (CAAC). Ambassadør Trine Heimerback holdt innlegg om sine erfaringer som leder av sanksjonskomiteen for ISIL og Al-Qaida (1267).

• Les Norges innlegg (samlet)
• Se Norges to innlegg (7:40, 49:40)

Irland arrangerte et uformelt arria-møte om ungdom, fred og sikkerhet samme dag. Kenya og Ecuador var medarrangører, og møtet fant sted i forbindelse med syvårsmarkeringen av etableringen av ungdom, fred og sikkerhet som et eget dagsordenpunkt i rådet. Dette var første gang ungdom, fred og sikkerhet var på Sikkerhetsrådets dagsorden i Norges toårige medlemskapsperiode. Den unge fredsbyggeren Nynar Koul og lederen av FNs befolkningsfond (UNFPA), Natalia Kanem, orienterte rådet. Det norske innlegget fokuserte ambassaderåd Vebjørn Heines på viktigheten av å løfte frem ungdomsrepresentanter sin kapasitet, kompetanse og rolle i krig, konflikt og krisesituasjoner. Norge understreket også unges sårbarhet, og betydningen av å bidra til deres beskyttelse i krig, konflikt og krisesituasjoner.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg (1:05:40)

Tirsdag 13. desember avholdt Sikkerhetsrådet et lukket, månedlig møte om situasjonen i Jemen. FNs spesialrepresentant Hans Grundberg orienterte om den politiske prosessen, mens FNs assisterende nødhjelpskoordinator Joyce Msyua orienterte om den humanitære situasjonen. Leder for FNs politiske oppdrag for å støtte Hodeidah-avtalen (UNMHA), Michael Beary, orienterte også virtuelt i de lukkede konsultasjonene.

Senere samme dag avholdt Sikkerhetsrådet en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Sør-Sudan og FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan (UNMISS). I tillegg fikk rådet en orientering av lederen for sanksjonskomiteen for Sør-Sudan, Gabons FN-ambassadør. FNs spesialrepresentant Nicholas Haysom orienterte om situasjonen i landet. Ifølge Haysom er voldsnivået i Sør-Sudan svært høyt og den humanitære situasjonen kritisk. Partene ligger bak skjema for gjennomføringen av fredsavtalen, og ser ikke ut til å prioritere økonomiske eller demokratiske reformer. Dette medfører mangel på tillit fra befolkningen til at det er politisk vilje til fremdrift. FNs styrkesjef, Charles Tai Gituai, orienterte også.

Norge ved FN-ambassadør Mona Juul understrekte vår støtte til Haysoms og FNs arbeid i en krevende politisk situasjon i Sør-Sudan. Videre oppfordret vi alle væpnede aktører om å stoppe volden, og ba sør-sudanske overgangsledere om å ta ansvar. Norge holdt også en uformell pressekonferanse i forkant av møtet, som kan ses her. Juul uttrykte stor bekymring for situasjonen i Sør-Sudan, som fremstår å være på bristepunktet av en katastrofe.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg (1:20:30)

Onsdag 14. desember avholdt India sitt første signaturarrangement under sitt presidentskap, en åpen debatt om reform og styrking av multilateralismen. Den indiske utenriksministeren, Subrahmanyam Jaishankar, ledet møtet. FNs generalsekretær António Guterres og presidenten for FNs generalforsamling, Csaba Körösi, orienterte. Indias formål med arrangementet var bl.a. å reise en debatt om en mer representativ multilateral struktur som bedre reflekterer dagens geopolitiske realiteter, inkludert et reformert sikkerhetsråd, for mer effektivt å kunne løse dagens globale utfordringer som terrorisme, radikalisering, pandemi og teknologiske utfordringer. FN-ambassadør Mona Juul, som holdt Norges innlegg, understreket særlig behovet for å reformere rådets arbeidsmetoder og at dette var mulig uten endring av FN-pakten. Hun viste bl.a. til betydningen av å invitere sivilsamfunnsrepresentanter til å orientere rådet, og til det såkalte «veto-initiativet» som ble vedtatt av FNs generalforsamling i vår, der de faste rådsmedlemmer som legger ned veto må stille til debatt i Generalforsamlingen for å forklare sitt veto. Juul gjentok også norsk posisjon med hensyn til reform av Sikkerhetsrådet der Norge støtter utvidelse av rådet med både nye faste og flere valgte afrikanske medlemmer.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg (1:57:28)

Torsdag 15. desember avholdt India sitt andre signaturarrangementet; et møte om prinsipper og veien videre for kontraterrorarbeidet. Indias utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar ledet møtet. Også Irland, De forente arabiske emirater, USA, Storbritannia, Kenya og Ghana deltok på politisk nivå. Rådet ble orientert av FNs kontraterrorkontor (UNOCT) ved undergeneralsekretær Vladimir Voronkov, og sekretariatet til Sikkerhetsrådets kontraterrorkomite (CTED) ved fungerende leder Weixiong Chen. Anjali Vijay Kulthe, indisk sykepleier og overlevende etter 2008-terrorangrepet i Mumbai, orienterte også.

Til tross for fremskritt med å bekjempe internasjonal terror de siste tiårene utgjør terrorisme fremdeles en betydelig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Årsakene er komplekse og sammenvevde. Væpnet konflikt, svakt styresett, politisk marginalisering og fattigdom er blant faktorene som gir grobunn for radikalisering. De fleste rådsmedlemmene er enige i behovet for helhetlig, forebyggende og inkluderende kontraterrorinnsats som søker å håndtere de underliggende årsakene, også med politiske, sosiale og økonomiske tiltak. Russland er imidlertid kritisk til å inkludere referanser til bl.a. menneskerettigheter og likestilling i sikkerhetsrådsdokumenter som handler om kontraterrorinnsats. Sikkerhetsrådets presidentskap (India) forhandlet frem en presidentuttalelse (S/PRST/2022/7) som ble vedtatt i forbindelse med møtet.

Norges FN-ambassadør Mona Juul holdt det norske innlegget og viste bl.a. til at den globale kontraterrorinnsatsen de siste tjue årene har oppnådd resultater. For eksempel har verdens dødsfall som en konsekvens av terrorisme falt med 60 prosent siden et toppunkt i 2014 (ref. Global Terrorisme Index). Samtidig uttrykte Norge bekymring for den økende terrorismen i verden, blant annet i Afrika, og terrortrusler fra høyreekstremisme i andre deler av verden. Norge er opptatt av at kontraterrorinnsats er helhetlig og en del av en bredere forebyggingsstrategi som også tar hensyn til kjønnsperspektiv og lokale og regionale forskjeller. Norge understreket også viktigheten av at menneskerettigheter respekteres i enhver form for kontraterrorinnsats.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg (1:32:30)

Fredag 16. desember vedtok Sikkerhetsrådet enstemmig (resolusjon 2665) en årlig fornyelse av mandatet for monitoreringsteamet for sanksjonsgrimet for Afghanistan/Taliban (1988). USA er pennefører for denne resolusjonen og planla opprinnelig en teknisk forlengelse, men fikk støtte for å inkludere styrket språk om forventninger til Taliban, blant annet hva gjelder kvinners rettigheter, og dessuten økt fokus på den humanitære situasjonen.

Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs politiske oppdrag i Libya (Unsmil). Spesialrepresentant Bathily orienterte sammen med den indiske FN-ambassadøren, Ruchira Kamboj, som leder av sanksjonskomiteen for Libya (1970). Bathily understreket at hans nåværende fokus er valgprosesser i Libya og å fremme dialog mellom de politiske lederne i landet. Han fremhevet også Unsmils digitale kampanje om menneskerettigheter og mot vold mot kvinner.

Norges FN-ambassadør Mona Juul holdt det norske innlegget, og uttrykte bl.a. bekymring for det manglende rommet for sivilsamfunn og ytringsfrihet, og angrep mot kvinnelige menneskerettighetsforsvarere i Libya.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg (1:05:33)

Sikkerhetsrådet avholdt fredag også et lukket, uformelt møte om den humanitære situasjonen i Syria. Møtet gjaldt gjennomføringen av den humanitære grensekryssende mekanismen inn i Syria, og var den tredje dialogen om temaet etter vedtaket av resolusjon 2642 i sommer.

I etterkant av møtet om Libya, diskuterte Sikkerhetsrådet også situasjonen i Armenia og Aserbajdsjan i lukket format under dagsordenpunktet «eventuelt» (AOB). Frankrike hadde bedt om møtet.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken:

• Security Council Press Statement on Attack against United Nations Force in Lebanon | UN Pres
• Security Council Press Statement on Attack against United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali | UN Press