Olje for utvikling

Produksjon av olje og gass er en viktig inntektskilde for mange utviklingsland, og kan om de forvaltes godt, bidra betydelig til økonomisk og sosial utvikling. Men det har ofte vist seg vanskelig å omsette petroleumsinntekter til økt velferd for befolkningen. Flere utviklingsland med store petroleumsinntekter er fanget i det som kalles "oljeforbannelsen".

Mange år med petroleumsproduksjon har gitt Norge erfaring med å forvalte oljeressursene på en måte som fremmer bærekraftig økonomisk vekst og velferd i befolkningen som helhet. Det er disse erfaringene Norge deler med andre land gjennom bistandsprogrammet Olje for utvikling (Ofu).

Utenriksdepartementet er formelt ansvarlig for programmet, mens Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet er ansvarlige for faglig kvalitetssikring. Disse fem departementene deltar i en styringsgruppe som ledes av Utenriksdepartementet. Styringsgruppen bestemmer landvalg, retningslinjer og andre prioriteringer for programmet. Virksomheten koordineres av et sekretariat i Norad. For tiden omfatter Olje for utvikling tolv land, hvorav fire er fokusland.

Olje for utvikling ble etablert ved regjeringsvedtak 14. juni 2007. Det var da en videreutvikling av et program ved samme navn som Bondevik II-regjeringen startet sensommeren 2005. Norge har imidlertid drevet petroleumsrettet bistand siden begynnelsen av 1980-årene.

Programmet er etterspørselsdrevet, det vil si at en konkret forespørsel om støtte fra et lands myndigheter må foreligge før virksomhet igangsettes. Bevilgningene til Olje for utvikling-aktiviteter har ingen egen post i statsbudsjettet.

Olje for utvikling dekker ressursforvaltning, miljøforvaltning, sikkerhet og inntektsforvaltning. Klima og miljø, menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling samt antikorrupsjon er tverrgående hensyn.. Vektingen av de ulike elementene tilpasses de enkelte samarbeidsland.

Ofu bistår samarbeidslandene med å utvikle politiske og juridiske rammeverk og med kapasitetsbygging i administrasjonen. Målet er å sette deres institusjoner i stand til å implementere og håndheve. Det gis også støtte til opplæring av parlamentarikere, sivilt samfunn og media for å bidra til demokratisk kontroll med og ettersyn med myndighetenes petroleumsforvaltning.

Konkret kan innsatsen blant annet innebære assistanse til å utvikle lover og forskrifter for petroleumssektoren, teknisk kunnskapsoverføring, bevisstgjøring om miljøkonsekvenser, inntektsforvaltning, samt prinsipper som åpenhet og likhet for loven. Dette bidrar til at det kan stilles etterprøvbare krav til olje- og leverandørselskaper.

De gjennomførende institusjonene er i hovedsak Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Miljødirektoratet, Kystverket, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Skatteetaten ved Oljeskattekontoret. Ambassadene spiller også en svært viktig rolle i gjennomføringen av programmet i samarbeidslandene.

I tillegg utgjør det sivile samfunn en viktig del av Olje for utvikling-programmet. En rekke norske og internasjonale organisasjoner mottar støtte til å drive opplæring og samarbeid med partnerorganisasjoner i Olje for utviklings samarbeidsland. Programmet samarbeider med internasjonale organisasjoner som Verdensbanken, Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), Natural Resource Charter (NRC) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Olje for utvikling samarbeider for tiden med følgende tolv land: Angola, Cuba, Ghana, Irak, Kenya, Libanon, Mosambik, Myanmar, Sudan, Sør-Sudan, Tanzania og Uganda.

Programmet kan vise til konkrete resultater i flere land.

• Det juridiske rammeverket for petroleumsvirksomhet i Mosambik er betydelig styrket gjennom norsk assistanse.
• Bistand til Ghana har resultert i ny petroleumslov, som vil bidra til å forbedre landets muligheter til å utnytte petroleumsressursene fra deres viktigste felt, Jubilee-feltet.
• Støtte til sivilt samfunn i Uganda har bidratt til en bred påvirkningskampanje mot regjeringens ønske om å åpne opp boring i verneverdige naturområder. Lete- og borevirksomhet i disse områdene er nå satt på vent.
• I Øst-Timor har Olje for utvikling hatt en sentral rolle i utviklingen av petroleumssektoren, og har bidratt til at landet nå har et petroleumsfond på omlag elleve milliarder USD.

For mer informasjon om OfU-programmet, se Norads nettsider.