Europaparlamentets plenumssesjon, 24.-25. februar 2016

Fortsatt britisk EU-medlemsskap bra både for EU og Storbritannia

Europaparlamentet diskuterte konklusjonene fra møtet i Det europeiske råd 18-19.2., hvor Storbritannias framtidige forhold EU var hovedtema. Flertallet av de politiske gruppelederne i EP mener at fortsatt britisk EU-medlemskap er bra både for EU og Storbritannia, og nesten alle talerne understreket at britenes folkeavstemning 23. juni vil få konsekvenser for hele Europa.

Rådspresident Tusk og flere av de politiske gruppelederne la vekt på den positive rollen Storbritannia spiller i Europa. Tusk mente at et britisk nei ville være en endring til det verre. Dette er ikke tidspunktet for å splitte Vesten. Lederen for den sosialdemokratiske gruppen fremhevet at UK har vært en verdensomspennende aktør for fred og demokrati og en forsvarer av europeiske prinsipper. Det beste stedet for å kjempe for disse prinsippene er innenfor EU. Storbritannia er en del av Europa med felles historie og kultur. Lederen for den liberale gruppen mente at de eneste som tjente på et splittet Europa, var Putin, Assad og ISIS. Lederen for de grønne mente at mange rådsmedlemmer hadde stirret ned i avgrunnen og sett hva det betydde hvis et gammelt medlemsland som UK gikk ut. Med UK innenfor blir det lettere å løse krisene på en europeisk måte.

Lederen for den største konservative gruppen EPP viste til krigen i Libya, aggresjon fra Putin, flyktningkrisen og fortsatte økonomiske problemer. Det var vanskelig å se at velferdsgoder eller Londons City skulle betraktes som prioriteter. Andre talere kritiserte at EU måtte bruke så mye tid på en sak som først og fremst gjaldt et internt problem i det britiske konservative partiet.

Selve avtalen som er oppnådd mellom Storbritannia og EU ble også kommentert, men ikke i like stor grad. På bakgrunn av at enkelte britiske politikere har hevdet at EU-domstolen kan oppheve avtalen, er det interessant at Tusk understreket at avtalen var rettslig bindende og ugjenkallelig. Den kan ikke oppheves av EU-domstolen. Flere talere advarte mot å tro at et britisk nei ville kunne være et godt utgangspunkt for å vise økt styrke og innlede nye forhandlinger med EU. En del talere til venstre for sentrum uttrykte betenkeligheter om den sosiale delen av avtalen, særlig muligheten for å bruke nødbremsen. I følge lederen for den sosialdemokratiske gruppen kan man aldri akseptere noen form for diskriminering mellom EUs innbyggere.

Lederen for UKIP mente at UK ville være tryggere utenfor EU. Det britiske folket vil avgjøre hva som er tryggest: Å bli værende i en organisasjon der det ifølge politisjefen er tre til fem tusen terrorister som kommer gjennom migrasjonskrisen, eller å ta tilbake kontrollen av våre egne grenser og vårt eget demokrati? I likhet med Oliver Twist hadde ikke Cameron fått stort. Avtalen var ikke rettslig bindende på noen måte. Han viste til løfter om å deponere avtalen i FN og mente at man like gjerne kunne deponere et par gamle sokker.

Migrasjon – manglende svar på toppmøtet

Flere av talerne tok også opp toppmøtets manglende svar på migrasjonsutfordringene. Lederen for den venstreradikale gruppen karakteriserte maktspillet mellom Davis Cameron og Boris Johnson som et iscenesatt drama. Det virkelige dramaet utspiller seg for migrantene, langt fra Brussel. Medlemslandene i EU ble på nytt oppfordret til felles handling og løsninger. Det ble påpekt at det kommende toppmøtet mellom EU og Tyrkia 7. mars må vise resultater.

EUs høyrepresentant for utenrikssaker Federica Mogherini og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg deltok dagen før på et møte mellom EPs utenrikskomite og utenrikskomiteer i nasjonale parlamenter. Både Mogherini og Stoltenberg la stor vekt på det tette samarbeidet mellom NATO og EU og sa at dette samarbeidet ville bli ytterligere styrket, ikke minst på grunn av flyktningkrisen. De to nestlederne i Stortingets utenrikskomite deltok på møtet.

Roste ombudsmannens innsats, ba om økt innsats for åpenhet

EP diskuterte den europeiske ombudsmannens rapport for 2014. Ombudsmann Emily O’Reilly fikk skryt for svært godt arbeid og spesielt sin bruk av proaktiv gransking. O’Reilly har dette som uttalt strategi og har blant annet vært opptatt av åpenheten i TTIP-forhandlingene, en klagemekanisme for flyktninger for påståtte mr-brudd i FRONTEX, medisinsk testing og mulige interessekonflikter for EU-topper som går over i lobby-bransjen (revolving door-issue).

Mulighetene for parlamentarikernes innsyn i TTIP-dokumentene har økt, likevel krevde et stort antall av talerne i debatten ytterligere åpenhet. Første visepresident i Kommisjonen Timmermans svarte at forhandlingene er tidenes mest åpne og minnet om at forhandlinger alltid vil kreve en grad av konfidensialitet. Flere parlamentarikere ba om styrking av ombudsmannens rolle og økte bevilginger. Organisasjonen har i dag rundt 70 ansatte. O’Reilly vil denne våren invitere alle europeiske ombudsmenn til en konferanse i Brussel.

Debatt om fornyelse av avtaler med tobakksindustrien

EU har siden 2004 inngått avtaler med fire tobakkselskaper om bekjempelse av sigarettsmugling og forfalsking. Selskapene har betalt totalt $2.15 milliarder mot at EU dropper søksmål over tapte tollinntekter. Som den første går avtalen med Philip Morris ut i juli 2016. Kommisjonen har i lengre tid arbeidet med en evaluering av hvem som tjener mest på avtalene - og om de faktisk fører til redusert smugling. Rapporten skulle vært publisert i desember, men kom dagen før debatten. Visepresident Georgieva måtte tåle kritikk fra flere representanter for at det hadde tatt så lang tid.

Flertallet av parlamentarikerne som deltok i debatten, uttrykte skepsis til fornyelse av avtalen med Philip Morris, og mange påpekte at det i rapporten ikke er påvist noen direkte sammenheng mellom samarbeidet med tobakksindustrien og resultatene i kampen mot smugling. Georgieva sa at samarbeidet har bidratt til viktige fremskritt, bla reduksjon i antall smuglede merkesigaretter og oppløsning av kriminelle nettverk. Kommisjonens beslutning er ventet i løpet av noen uker.

Økonomisk politikk

Europaparlamentet diskuterte det europeiske semester, EUs rammeverk for økonomisk styring, og vedtok sine innspill til økonomiske, sosiale og indremarkeds- prioriteringer for 2016. Tre rapporter fra hhv. Parlamentets økonomi-, sosial- og indre markedskomité lå til grunn for plenumsbehandlingen.

Rapporten fra økonomikomiteen vektla at Stabilitets- og vekstpakten må gjennomføres i sin helhet, og at paktens rom for fleksibilitet bør brukes til investeringer og strukturelle reformer. Viktig også å skifte vekk fra skattelegging av arbeidskraft og få bedre nasjonal oppfølging av landspesifikke anbefalinger. Rapporten om sosiale aspekter vektla å inkludere Kommisjonens foreslåtte ekstraindikatorer for sysselsetting for å overvåke sosial utvikling i medlemslandene. Rådet (ECOFIN) har avvist disse med henvisning til at indikatorer på dette området allerede finnes. I sosialkomiteens rapport tas det videre til orde for en felles definisjon av «sosial rettferdighet» for hele EU, særlig når man gjennomfører reformer som vil treffe sårbare grupper hardest. Rapporten fra indre marked-komiteen oppfordrer til at utviklingen av det indre marked bør få mer fokus i det europeiske semester. Det bør opprettes et system for evaluering av integrasjonen og konkurransedyktigheten i markedet.

Visepresident Valdis Dombrovskis (Kommisjonen) og forsvarsminister Jeanine Hennis-Plasscheaert (Rådsformannsskapet) sa begge sa at de delte vurderingen av utfordringene. EUs økonomi ser bedring på flere felt, men balansen er skjør. Dombrovskis sa han var glad for at et flertall av representantene i sine innlegg støttet Kommisjonens prioriteringer for 2016 som er 1) å fremme investeringer, 2) gjennomføring av strukturreformer, og 3) finanspolitisk ansvarlighet. Det europeiske semester i 2016 er mer strømlinjeformet enn tidligere, og det er viktig med høynet innsats på nasjonalt nivå. Arbeidsledigheten forblir høy blant unge, men den er gradvis synkende og forskjellen mellom medlemslandene avtar. Kommisjonen skal også vie mer oppmerksomhet til de sosiale aspektene av et europeiske semester. Nederlands forsvarsminister Hennis-Plasscheaert talte på vegne av rådsformannskapet og sa at å videreutvikle det indre marked har topp-prioritet. Det europeiske råd vil diskutere dette i mars.

To norske møter med presidenten for Europaparlamentet kommende uke.

Stortingspresident Olemic Thommesen møter parlamentspresident Schulz 1. mars. Statsminister Erna Solberg og EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker møter Schulz 2. mars.