Europakommisjonens høstprognose 2016

• Det moderate oppsvinget i euroområdet ventes å fortsette med 1,7 pst. i år, fulgt av 1,5 pst. neste år og 1,7 pst. i 2018. 2017-anslaget er ned ¼ prosentpoeng for euroområdet og nær halvert for Storbritannia – til 1 pst. BNP-veksten i EU samlet anslås å ligge en tidels prosentenhet høyere i alle årene til tross for nedjusteringen av Storbritannia. Kommisjonens anslag for euroområdet i 2016 og 2017 er identisk med IMFs anslag fra oktober.
• Privat konsum er fortsatt ventet å være den viktigste vekstkomponenten, understøttet av sysselsettingsvekst og fortsatt reallønnsvekst. Samtidig gir den meget ekspansive pengepolitikken fortsatt lave lånekostnader. Finanspolitikken vil være tilnærmet nøytral i perioden. Investeringene vil også gi et solid vekstbidrag, mens utenrikshandelen trekker ned. Den tidligere drahjelpen fra lave oljepriser og svak euro har avtatt som følge av at disse har styrket seg noe igjen.
• Oljeprisforutsetningen (Brent) er 45,2 USD/fat i 2016, 54,7 i 2017 og 56,8 i 2018.
• Usikkerheten i anslagene har økt og er i hovedsak på nedsiden - i første rekke som følge av brexit og eksterne forhold knyttet til risiko for svakere utvikling i Kina og forverring av geopolitiske konflikter.
• Arbeidsledigheten ventes å avta gradvis til under tosifret prosenttall i euroområdet fra neste år. For EU samlet kommer ledigheten under 8 pst. i 2018. Det er betydelige forskjeller mellom land.
• Som følge av lave oljepriser falt inflasjonen (KPI) til null i 2015. I de siste par månedene har den tatt seg opp igjen. Økningen ventes å fortsette i takt med økt oljepris, innenlandsk etterspørsel og reallønnsvekst. KPI i euroområdet ventes å ligge på gjennomsnittlig 1,4 pst. i 2017 og 2018.
• Det offentlige budsjettunderskuddet i euroområdet ventes å avta ytterligere fra 2,1 pst. av BNP i 2015 til 1,8 pst. i år og 1,5 pst. i 2017 og 2018. Det aktivitetskorrigerte underskuddet er uendret i anslagsperioden. Den offentlige gjelden som andel av BNP, som nådde toppen i 2014 med 94,4 pst., anslås å avta gradvis til 89,4 pst. i 2018.
• Ved fremleggelsen av prognosene trakk visepresident Dombrovskis frem at i lys av den økte globale usikkerheten, er det ekstra viktig å føre en forsvarlig økonomisk politikk. Samtidig må man håndtere ulikhetene i samfunnet slik at ingen føler seg akterutseilt.

Euroområdet. Anslag over økonomiske hovedstørrelser (november 2016):

Prosentvis endring pr. år

	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
BNP-vekst	-0,9	-0,3	1,2	2,0	1,7	1,5	1,7
Arbeidsledighet (pst. av arbeidsstyrken)	11,4	12,0	11,6	10,9	10,1	9,7	9,2
Inflasjon (harmonisert KPI)	2,5	1,3	0,4	0,0	0,3	1,4	1,4
Offentlig budsjettbalanse (pst. av BNP)	-3,7	-3,0	-2,6	-2,1	-1,8	-1,5	1,5
Memo: BNP-vekst EU28	-0,5	0,2	1,6	2,2	1,8	1,6	1,8
Global BNP-vekst	3,3	3,2	3,3	3,1	3,0	3,4	3,5

Kilde: Europakommisjonen

Kommisjonens høstprognose ligger her.

Nærmere om anslagene

Den økonomiske veksten i euroområdet i 2015 var med 2,0 pst. den høyeste siden 2010. Veksten ventes å avta til 1¾ pst. i prognoseperioden 2016-18. Samlet bruttonasjonalprodukt har nå passert førkrisenivået fra 1. kvartal 2008. Oppgangen etter tilbakeslagene i 2008-09 og 2012-13 har vært historisk svake.

Europeisk økonomi har de siste par årene hatt drahjelp fra et kraftig fall i oljeprisen, svekket euro, meget ekspansiv pengepolitikk og svakt ekspansiv finanspolitikk. Disse positive faktorene har blitt motvirket av høy offentlig og privat gjeld, svakere vekst utenfor EU og svakere global handel. Den globale BNP-veksten utenom EU har falt gradvis fra 4,2 pst. i 2012 til anslått 3,2 pst. i 2016. Fremover ventes veksten både i verdensøkonomien og verdenshandelen å ta seg noe opp igjen.

Pengepolitikken ventes også i årene fremover å være meget ekspansiv, mens finanspolitikken er om lag nøytral. Den lave inflasjonen i år innebærer en fortsatt styrking av husholdningenes kjøpekraft. Sysselsettingsveksten fremover vil avta noe, men vil fortsatt bidra positivt. Det samme gjelder reallønnsveksten, som avtar noe fremover ettersom inflasjonen øker noe raskere enn den nominelle lønnsveksten. Eurosvekkelsen og oljeprisfallet er nå delvis reversert.

Det britiske folkets nei til fortsatt EU-medlemskap i juni har så langt hatt liten virkning på den økonomiske utviklingen. Kommisjonen venter at konsekvensene vil bli klart større fra 2017. BNP-anslaget for Storbritannia er tilnærmet halvert fra 1,9 til 1,0 pst. neste år sammenlignet med vårprognosen i mai. Tilsvarende er BNP-veksten i euroområdet nedjustert med ¼ pst. til 1,5 pst. I 2018 er veksten anslått å ta seg opp til 1,7 pst. i euroområdet og 1,2 pst. i Storbritannia.

Privat konsum vil fortsatt være motoren i oppgangen selv om den årlige veksten i forbruket er lavere enn BNP-veksten. Investeringene, som har utviklet seg svakt siden finanskrisen i 2008/09, tok seg markert opp i 2015. Den årlige vekstraten ligger over 3 pst. i hele anslagsperioden. Lav rente og mindre stram utlånspolitikk i bankene kombinert med høy kapasitetsutnyttelse bidrar til Investeringsoppgangen i europeisk næringsliv. Juncker-kommisjonens investeringsplan ventes også å bidra til økte offentlige og private investeringer. Den moderate veksten i privat forbruk fremover ventes å stå i veien for en enda sterkere økning i investeringene.

Nedenstående figur viser utviklingen i de ulike vekstkomponentene i euroområdet.

 

Kilde: Europakommisjonen

Som det fremgår av figuren, bidrar privat konsum tett fulgt av investeringer til det aller meste av BNP-veksten i euroområdet. Offentlig konsum bidrar også positivt i hele perioden, mens utenrikshandelen trekker ned i alle tre årene. I år trekker også lagerendringer ned.

Sammenlignet med vårprognosen er BNP-veksten i 2016 oppjustert i Tyskland, Spania og Storbritannia, mens den er nedjustert i Italia og Polen og uendret i øvrige store land. I 2017 er samtlige store land og mesteparten av EU-landene for øvrig nedjustert. Anslaget for Storbritannia er, som nevnt, tilnærmet halvert.

Utviklingen i de største eurolandene er ulik. Tyskland ventes å vokse over gjennomsnittet for euroområdet i år og på linje med dette i 2017 og 2018. Frankrike ventes å ligge under i år og tangere de to neste årene, mens Italia – sammen med Finland - vil ha EUs svakeste vekst i anslagsperioden. De tidligere kriselandene Spania og Irland ventes – sammen med en rekke mindre land – å ha vekstrater på godt over gjennomsnittet i alle tre årene. Romania ventes å vokse sterkest med over 5 pst. i år, avtakende til 4 pst. i 2017 og 3½ pst. i 2018. Hellas anslås som eneste EU-land å ha fall i BNP i 2016, men antas å få solid vekst de to neste årene.

En oversikt over landvise anslag over økonomiske hovedstørrelser er gjengitt bakerst.

BNP-veksten i EU28 har de siste årene gjennomgående vært ¼-½ prosentpoeng høyere enn i euroområdet. I hovedsak er det dermed euroområdet som har slitt med å skape vekst etter finanskrisen i 2008-09. Forskjellen i veksttakt mellom euroområdet og «rest-EU» ventes å avta i anslagsperioden – i første rekke som følge av en markert nedjustering av britisk vekst fra 2017.

EUs økonomi står overfor betydelig risiko, i hovedsak på nedsiden. Risikoen har tiltatt i de siste månedene i hovedsak som følge av nei til EU i den britiske folkeavstemningen. Negativ risiko kan utløses underveis i forhandlingene som en følge av endringer i forventningene til en fremtidig avtale mellom EU og Storbritannia. Usikkerheten vil forsterkes dersom forhandlingene trekker ut i tid. Britenes nei til EU kan også ses på som en indikator på generell økt politisk risiko som følge av motstand mot globalisering og frihandelsavtaler, og dermed utsiktene for verdenshandelen.

Ekstern risiko knyttet til faren for en ukontrollert utvikling i Kina og geopolitiske konflikter har også økt. Utviklingen kan også bli svakere enn ventet i land som USA. Internt i EU er det også knyttet risiko til om banksektoren kan finansiere økte investeringer i lys av den svake lønnsomheten og store innslag av misligholdte lån i flere land.

Arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingsveksten har økt uavbrutt de tre siste årene. I firekvartalersperioden til midten av 2016 hadde sysselsettingen den sterkeste veksten siden før finanskrisen. I både euroområdet og EU samlet ventes veksten i sysselsettingen å være 1,4 pst. i år før den avtar til 1,0 pst. de to neste årene i euroområdet og i underkant av dette i EU samlet. Sysselsettingsveksten ventes å være særlig sterk i Luxembourg og Malta, som sammen med de tidligere og nåværende kriselandene Spania, Irland og Hellas, alle ligger over 2 pst. i gjennomsnitt per år i perioden 2016-18. I treårsperioden 2016-18 ventes antallet sysselsatte å øke med 7 millioner personer, hvorav 5 millioner i euroområdet.

Arbeidsmarkedsreformer og aktive tiltak for å støtte jobbskaping har bidratt til høyere sysselsettingsintensitet i den økonomiske veksten. Den nåværende oppgangen karakteriseres derfor som «jobb-rik»

Sysselsettingsraten – sysselsatte som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder – er gradvis økende og ventes å nå 61,0 pst. i euroområdet og 61,2 pst. i EU28 i 2018. Utviklingen er noe sterkere enn tidligere lagt til grunn.

Antallet arbeidstimer per person, som har ligget omtrent flatt de siste årene, er fortsatt om lag 4 pst. lavere enn førkrisenivået i euroområdet. Andelen deltidsarbeidende har økt fra 18,6 til 21,6 pst.

Arbeidsledigheten i euroområdet ventes å falle gradvis fra en topp i 2013 på 12 pst. via 10,1 pst. i år til 9,2 pst. i 2018. Anslagene for 2016 og 2017 er nedjustert med 0,2 prosentpoeng siden vårprognosen. Til tross for dette ventes reduksjonstakten å avta noe sammenlignet med de senere årene. I EU samlet ventes ledigheten å falle gradvis fra 8,6 pst. i år til 7,9 pst. i 2018. For begge aggregatene ventes arbeidsledigheten i 2018 å nå sitt laveste nivå siden 2008.

Den faktiske arbeidsledigheten er antatt å falle raskere enn den strukturelle slik at ledighetsgapet vil avta utover i perioden. Samtidig ventes produktivitetsveksten å ta seg gradvis opp fra et svært lavt nivå i 2016, men vil fortsatt ligge klart under nivået i tiårsperioden forut for finanskrisen.

I Tsjekkia, Ungarn og Tyskland ventes en arbeidsledighet på om lag 4 pst. i 2018, mens en rekke land anslås å ligge på mellom 5 og 7 pst. I den andre enden av skalaen ligger Hellas og Spania med hhv. 20 og 16½ pst. i 2018 til tross for markert nedgang de senere årene og i anslagsperioden (Spania hadde 26 pst. i 2013).

Nedenstående figur viser endringer i arbeidsledigheten i perioden 2008-18 i euroområdet.

Kilde: Europakommisjonen

Figuren viser at kriselandene Hellas, Spania og Kypros, som fikk klart sterkest økning i arbeidsledigheten i kjølvannet av finanskrisen, ventes å ha den klart sterkeste utviklingen i tiden fremover.

Prisstigningen (KPI) i euroområdet ventes å ta seg gradvis opp fra null i første halvår i år via 0,3 pst. i 3. kvartal og 0,8 pst. i 4. kvartal for deretter å stabilisere seg på 1,4 pst. ECBs inflasjonsmål er nært, men under 2 pst. Den lave inflasjonen de to siste årene skyldes særlig lave energipriser, som periodevis har trukket KPI under null. Kjerneinflasjonen har også vært lav. Både energiprisene og kjerneinflasjonen ventes å ta seg opp som følge av høyere oljepriser, økt nominell lønnsvekst og avtakende ledig produksjonskapasitet i økonomien.

Nedenstående figur viser utviklingen i inflasjonskomponentene.

Kilde: Europakommisjonen

Det offentlige budsjettunderskuddet i euroområdet er betydelig redusert fra toppen i 2009 med 6,3 pst. av BNP til 2,1 pst. i 2015, da finanspolitikken ble lagt om fra kontraktiv til nøytral. Kommisjonen legger til grunn at underskuddet avtar ytterligere til 1,8 pst. av BNP i år og 1,5 pst. i 2017 og 2018. Reduksjonen reflekterer lavere trygdeutbetalinger som følge av fallende arbeidsledighet, lønnsmoderasjon i offentlig sektor og lavere renter på offentlig gjeld. Underskuddet i EU samlet ventes å avta noe sterkere - fra 2,4 pst. av BNP i 2015 til 1,6 pst. i 2018. Dette skyldes i første rekke fortsatt antatt markert budsjettkonsolidering i Storbritannia.

Det strukturelle budsjettunderskuddet i euroområdet ventes å øke fra 1,0 pst. av BNP i 2015 til 1,2 pst. av BNP i 2016 for deretter ligge omtrent flatt. Dette reflekterer at inneværende års svakt ekspansive finanspolitikk etterfølges av nær nøytral politikk de neste to årene (2018 basert på forutsetningen om uendret politikk).

Utviklingen i budsjettunderskuddet og endringer i den strukturelle budsjettbalansen i euroområdet:

Kilde: Europakommisjonen

Seks land (Hellas, Spania, Frankrike, Portugal, Kroatia og Storbritannia) hadde underskudd som oversteg Stabilitets- og vekstpaktens grense på 3 pst. av BNP i 2015. Mens Hellas og Portugal vil komme under grensen i år og Storbritannia i 2017, ventes Spania å ha for høyt underskudd i alle tre årene. Frankrike ventes å komme så vidt under i 2017 for så å tippe over igjen året etter. Disse vil også få følge av Polen og Romania. Tyskland og Luxembourg ventes å ha overskudd i offentlige budsjetter i hele perioden 2016-18, mens Sverige ventes å ha om lag balanse alle tre årene.

Reduksjonen i offentlige utgifter og inntekter som andel av BNP ventes å fortsette i årene fremover. I euroområdet anslås budsjettets inntektsside å falle fra 46,5 pst. av BNP i 2015 til 45,9 pst. i 2018. Reduksjonen reflekterer blant annet redusert skatt på arbeid. Reduksjonen i offentlige utgifter fra 48,5 pst. av BNP i 2015 til anslått 47,4 pst. i 2018 skyldes blant annet virkningene av automatiske stabilisatorer (lavere arbeidsledighetstrygd og annen sosial støtte) som følge av den økonomiske oppgangen, lavere renteutgifter og lavere vekst i lønnskostnadene i offentlig sektor.

Kilde. Europakommisjonen:

Den offentlige gjelden i euroområdet nådde toppen med 94,4 pst. av BNP i 2014. I 2015 ble den redusert til 92,6 pst. I anslagsperioden ventes gjelden å falle gradvis videre til 89,4 pst. av BNP i 2018. I EU samlet har gjelden en nesten tilsvarende utvikling på et nivå som er om lag 6 pst. av BNP lavere.

Hellas antas å nå en statsgjeld på 182 pst. av BNP i 2016 før den begynner å avta igjen. Dette er klart lavere enn anslaget på 200 pst. da det siste stabiliseringsprogrammet ble etablert sommeren 2015. Italias statsgjeld, som er nest høyest, er uendret på 133 pst. av BNP i perioden 2016-18. Estland med under 10 pst. av BNP og syv andre land i Sentral- og Øst-Europa oppfyller Stabilitets- og vekstpaktens gjeldsgrense på maksimalt 60 pst. i hele perioden. Det samme gjelder Danmark, Sverige og Luxembourg, mens Malta og Nederland ventes å komme under i løpet av anslagsperioden. Alle øvrige 15 EU-land har offentlig gjeld over gjeldsgrensen i hele perioden.

Tabellen nedenfor gjengir økonomiske hovedstørrelser på enkeltland og aggregert nivå.

Kilde: Europakommisjonen