Europaparlamentets plenumssesjon, 7.-10. mars 2016

Migrasjon. EP diskuterte utkast til Tyrkia-avtale

Hoveddebatten under plenumssesjonen var satt av til en diskusjon om resultatet av EU-Tyrkia toppmøtet 7.mars og forventningene til møtet i Det europeiske råd 17.-18. mars. Debatten i Strasbourg var dominert av reaksjoner på den foreslåtte migrasjonsavtalen med Tyrkia.

Jeanine Hennis-Plasschaert fra det nederlandske formannskapet gjorde rede for forslaget. Hovedprioriteten er å slå ned på menneskesmuglerne. Avtalen gir en unik anledning å ødelegge forretningsmodellen deres og stoppe den ukontrollerte tilstrømmingen. Det avgjørende vil være gjennomføringen. Dette er kun en del av en større strategi, og samarbeid med tredjeland vil være viktig. Schengen må stables på beina igjen. Rådspresident Tusk vil nå forhandle videre, og flere detaljer vil være på plass til toppmøtet 17. mars. Både Schulz og Kommisjonens visepresident Dombrovskis sa at dette kan være den «game-changer» som situasjonen krever.

Representantene for de politiske gruppene var enige om at det måtte stilles klare krav til Tyrkia. 50 talere tegnet seg på listen i den fire timer lange debatten, og et flertall tok opp menneskerettighetssituasjonen og pressefriheten i landet. Lederen for den største gruppen EPP var positiv til å ha en dialog med Tyrkia, men gjentok flere ganger at det må være snakk om et partnerskap med Tyrkia, ikke et avhengighetsforhold. Sosialdemokratenes leder var skeptisk til tallfestingen av en 1-for-1 avtale. EU ikke kan drive hestehandel hverken med mennesker eller verdier. De fleste gruppene tok til orde for å skille klart mellom migrasjonssamarbeid og medlemskapssamtaler. Skepsisen til visumliberalisering var utbredt.

Lederen for den liberale gruppen ALDE og lederen for den nest største konservative gruppen ECR så ut til å overraske hverandre ved å være enige om sine forbehold. «Vi gir Erdogan nøklene til Europa», sa ALDE. Det er outsourcing av Europas problemer - «som om USA skulle be Mexico håndtere grensen sin». Avtalen ville ikke stoppe smuglerne, men skape nye ruter. Å drikke fra Erdogans forgiftete beger er ingen løsning for Europa. ECR sa at det var viktig å slå ned på den virkelig fienden, menneskesmuglerne, men var skeptisk til forhandlingsprosessen så langt. Mange parter hadde vært for lite involvert. For et elendig bilde av Europa, vi viser verden, sa de venstreradikale: Dette er knefall. Franske Marie Le Pen kalte EU en «stor, bløt manet», og viste til Australia som et eksempel på resolutt migrasjonshåndtering. Britiske Nigel Farage fra UKIP kalte avtalen «uhørt idiotisk» og sa han skulle ønske Cameron var en like god forhandler som Tyrkia. 

EP markerte kvinnedagen

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars ble markert med flere debatter og andre arrangement. Kommisjonen la frem sin årlige likestillingsrapport og de politiske gruppene profilerte aktivt sine kvinnelige representanter på Twitter. EP arrangerte lunsjseminar om kjønnsbalanse og kvinnelige ledere i egen administrasjon.

• 37% av representantene i EP er kvinner, det høyeste antallet noensinne.
• 1/3 av ledere i sekretariatet er kvinner (men etter egen vurdering fortsatt for lavt siden 60% av staben er kvinner).
• Kvinner utgjør over 50% av representantene fra Malta, Finland og Irland. Fra Ungarn, Kypros og Litauen er kvinneandelen under 20%.
• 10 av 23 komiteer ledes av kvinner; 6 av 14 visepresidentene er kvinner.

I debatten om kvinners sosioøkonomiske rolle i Europa trakk kommisær Jurova frem kvinner i lederverv, tilrettelegging av arbeidslivet for familier og kampen mot kjønnsbasert vold som tre viktige prioriteringer. 

Spesielt situasjonen til kvinnelige flyktninger og asylsøkere sto på dagsorden. FNs høykommissær for flyktninger, FIlippo Grandi, talte i plenum på kvinnedagen og fortalte at kvinner og barn nå utgjør 55% av flyktninger som ankommer Hellas, en nesten dobling fra gjennomsnittet på 27% in 2015. 20% av familier som forlater Syria ledes av kvinner. Parlamentskomiteens rapport dokumenterte den svært sårbare situasjonen mange av disse kvinnene befinner seg i, selv på mottakssentre. En resolusjon med en rekke tiltak for å bedre situasjonen for kvinner i asylpolitikken ble vedtatt og beskriver hvordan kvinners særlige behov må sikres ved ankomst, i asylprosessen og i integreringen etterpå.

Sveriges statsminister på besøk

Stefan Löfven la frem sin visjon for EUs fremtid i en egen debatt. Forrige gang en svensk statsminister talte i EP var Reinfeldt i 2008. Löfven siterte innledningsvis Dickens og at sa at EU på tross av en fortvilelsens vinter kan gå inni en håpets vår. Han løftet fram to hovedpunkter: flyktningkrisen og et mer sosialt Europa for lønnstakerne. Sverige vil arbeide for et nytt asylsystem i Europa grunnlagt på jevnbyrdig fordeling. Asyl skal søkes i EU, ikke i enkeltlandene. De medlemslandene som nekter å ta imot flyktninger ble oppfordret til å ta ansvar. Han kunne ikke se hvordan land som ikke deltar i det felles asylsystemet kan delta i Schengensamarbeidet.

Videre etterlyste Löfven et mer sosialt EU med bedre vilkår og forutsetninger for lønnstakere. «Vi behøver et sosialt Europa som styrker mennesker gjennom tryggere arbeid og levevilkår og styrker foretak gjennom sikrere tilgang til kjøpesterke innbyggere». Den svenske regjeringen vil invitere til et toppmøte for EU-ledere og arbeidslivets parter om «det sosiale europa» i Sverige i 2017. På en felles pressekonferanse etterpå støttet parlamentspresident Schulz dette. I debatten var 9 av 20 innlegg fra svenske europaparlamentarikere (MEPer). Flere av dem oppfordret Löfven om å ta på seg ledertrøyen i Det europeiske råd når det gjelder asylspørsmålet. De to representantene for Sverigedemokratene kritiserte derimot Sverige for å være medansvarlige i flyktningkrisen ved å ha «lokket» flyktninger til å dra til EU.

EP har lenge invitert statsoverhoder til å tale til Europaparlamentet. Mange har benyttet seg av muligheten, men talene har gjerne vært monologer uten etterfølgende debatt. Debatten med Løfven føyer seg derfor inn i et nytt mønster. Siden 2015 har EP hatt flere debatter med stats- eller regjeringssjefer og dette skal være en erklært politikk fra parlamentspresident Schulz side. Han ønsker at EP skal være en arena der de viktige politiske debattene i Europa foregår, slik at innbyggerne i EUs medlemsland opplever at EU angår dem direkte.

Først ute var greske Tsipras i juni 2015. Spenningsnivået mellom EU og Hellas var da svært høyt og debatten i EP tilsvarende hissig. Medieoppmerksomheten var stor. I oktober hadde Merkel og Hollande en felles opptreden i EP. I et år med flere minnemarkeringer for 1. og 2. verdenskrig, var det på sin plass å trekke fram symbolverdien av felles fransk/tysk opptreden. Debatten med Ungarns Orban var også skarp, men mindre enn med Tsipras. Da den nye polske statsministeren Beata Szydlo skulle til pers i januar, var det blitt oppfordret til moderasjon like før. Debatten ble da også mindre polarisert enn ventet. Statsminister Cameron avslo derimot invitasjonene fra EP og valgte enkelte møter med utvalgte personer i stedet. I Brussel var likevel oppmerksomheten rundt ikke-møtet relativt stor.

Interessen for debatten med Løfven var laber. Eksemplene hittil tyder på at møteformen ikke er avgjørende, kraften er som ellers avhengig av sammenhengen debatten skjer i.

Melk og frukt

EP diskuterte skoleordningene for melk og frukt og stemte for lovforslaget om utvidelse og reorganisering av ordningen med stort flertall. Skolemelkordningen har vært på plass siden 1977, mens fruktordningen ble opprettet i 2009. Alle 28 medlemsland deltar i melkeordningen, mens Storbritannia, Finland og Sverige har valgt bort frukt. Det nye lovforslaget slår sammen de to ordningene og utvider budsjettet med €20 millioner årlig, til €1.5 milliarder for den neste seksårsperioden. Det blir også en ny fordelingsnøkkel basert på antall 6-10 åringer i landet og utviklingsgrad. En del av de nye midlene er øremerket et kunnskapsløft om sunne matvaner, kortreist mat, økologisk landbruk og redusering av matavfall. Landbrukskommisær Hogan sa avtalen kommer på plass på et spesielt godt tidspunkt med vanskelige tider i landbruket. 20 millioner barn i Europa er overvektige og kun 30-50% får i seg anbefalt dose frukt og grønt. Den nye ordningen skal være på plass 1. august.

Dyre- og folkehelse på agendaen

EP debatterte og voterte over Kommisjonens forslag til regulering av veterinære legemidler. Som et ledd i kampen mot antimikrobiell resistens går EP inn for å forby forebyggende og kollektiv bruk av antibiotika, samt nettsalg og veterinær bruk av antibiotika som er spesielt viktig for behandling av mennesker. EP vil også legge til rette for forskning på nye medisiner. Norges innspill om at laks må defineres som «major species» ligger inne i parlamentets forhandlingsposisjon. Definisjonen som hovedart har vært viktig for å gi norske legemiddelmyndigheter full tilgang til dokumentasjonen på legemidler som skal brukes til laks. EP ønsker nå å åpne forhandlinger med Rådet, men Rådet har ikke tatt stilling til saken ennå.

Antibiotikaresistens var også tema under en egen debatt om dyrehelsepakken, som fikk bred støtte fra alle partigruppene. Pakken slår sammen 40 regelverk og inneholder en rekke nye tiltak for å avverge eller begrense overførbare dyresykdommer som fugleinfluensa og kugalskap. Lovverket fastslår en klar sammenheng mellom dyrevelferd og dyrehelse. Dette er nært knyttet til folkehelse. EP la inn ekstra krav om at også løse dyr (strays) skal behandles humant, at alle profesjonelle kjæledyrsforhandlere må registreres for å hindre ulovlig kjøp/salg og at Kommisjonen kan pålegge medlemsland å etablere databaser for kjæledyr om nødvendig for å begrense smitte. Loven vil tre i kraft 20 dager etter publisering og gjelde for de neste fem årene.  

Markedsadgang for havnetjenester

EP diskuterte og stemte over Kommisjonens forslag om liberalisering av havnetjenester. Kommisær Bulc beskrev forslaget som en høyt prioritert sak for Kommisjonen i 2016, og det nederlandske formannskapet ønsker også å få en avtal i havn før Slovakia tar over i sommer. En effektivisering av havnesektoren kan stimulere vekst og øke handel, gi bedre konkurransevilkår, klarere anbudsprosesser og mer forutsigbarhet for investorer og arbeidere. Effektiv sjøtransport er også et miljøtiltak og avlaster overfylte motorveier.

EP avviste Kommisjonens forslag om at det skal være fri markedsadgang til å levere havnetjenester, men gikk med på en rekke endringer i organisering og fastsettelser av avgifter. Flertallet i de største gruppene var enige om at dette er et godt kompromiss. EPs vedtak betyr at trilogforhandlingene med Rådet kan starte, antakelig etter påske.

EP ber om nei til ny tobakksavtale

Etter plenumsdebatten 25. februar, vedtok EP 9. mars å be Kommisjonen om ikke å fornye samarbeidsavtalen med Philip Morris International (PMI) som går ut i juli. EP ber Kommisjonen heller jobbe videre med implementeringen av tobakksdirektivet fra 2014 som kommer på plass i 2019.

 Andre saker

• EP diskuterte det nylig fremlagte forslaget til endringer i utsendingsdirektivet (utstasjoneringsdirektivet) med kommissær Thyssen. Endringene skal sikre bedre vilkår for midlertidig utsendte arbeidere. De politiske gruppene til venstre for sentrum mente endringene ikke gikk langt nok, mens gruppene til høyre fryktet konsekvenser for konkurranse og små og mellomstore bedrifter. Antallet utsendte arbeidere har økt kraftig og ligger nå på 1.9 millioner, men utgjør fortsatt under 1% av arbeidsstyrken i EU. Forslaget diskuteres videre frem mot sommeren.
• En ny inter-institusjonell avtale om bedre lovarbeid i EU fikk EPs støtte med stort flertall. Bedre langtidsplanlegging og koordinering mellom de tre EU-institusjonene skal bidra til både bedre lover og mer innsikt i hvordan de lages.
• EP diskuterte fremdrift i EU-integrasjonen i Makedonia. En resolusjon som oppfordret den politiske ledelsen til å etterleve forliket fra juni 2015 og gjennomføre en rekk reformer ble vedtatt med stort flertall. EP anerkjente også Makedonias innsats i flyktningkrisen.

Kommentar

Et felles hovedbudskap fra Merkel og Hollande i oktober var å advare mot den destruktive kraften til nasjonalisme. I EP ble dette budskapet aktualisert to ganger denne uka:

På tampen av migrasjonsdebatten sammenliknet en MEP fra greske Gyllent Daggry tyrkere med skitne, feige hunder. «Som det har kommet frem i vitenskapelig litteratur, er tyrkeren skitten og fordervet. Tyrkere er som ville hunder som leker, men som flykter når de må møte sine fiender til kamp. Den eneste måten å møte tyrkeren på er resolutt og bestemt». Flere representanter reagerte umiddelbart, og president Schulz viste representanten ut av salen til stor applaus. Uka før hadde samme representant tatt med seg støttespillere på et møte i EP og opptrådt fysisk truende. Gyllent Daggry har tre MEPer, men er ikke med i noen av de politiske gruppene i EP.

Ledelsen i den politiske gruppen ECR (dominert av britiske og polske konservative) ba 8. mars de to parlamentarikerne fra Alternative für Deutschland (AfD) om å forlate gruppen innen utgangen av måneden, ellers vil det bli lagt fram et forslag om eksklusjon i april. MEP von Storch har blitt kritisert for sine uttalelser om retten til å skyte mot flyktninger for å hindre passering av den tyske grensen. En talsmann for ECR viste også til et nylig møte i Düsseldorf mellom ledende medlemmer av AfD og det østerrikske frihetspartiet FPÖ (tilhører den politiske gruppen ENF som domineres av franske Front National). Til nå har AfD representantene uttalt at det ikke kommer på tale å forlate ECR, og at sakens bakgrunn er et samarbeid mellom Cameron og Merkel for å skade AfD før de kommende tyske lokalvalgene. AfD fikk valgt inn 7 representanter ved valget til EP i 2014, men 5 av disse har siden startet sitt eget parti Alfa (også med i ECR) fordi de følte at AfDs syn på migrasjon ble for ekstremt.