Europaparlamentets plenumssesjon, 11.-14. april 2016
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen
Rapport | Dato: 26.04.2016
Situasjonen i Middelhavet og behovet for en helhetlig EU-tilnærming til migrasjon var det mest fremtredende temaet under Europaparlamentets plenumssamling i Strasbourg 11.-14. april.
Med et flertall på 459 stemmer for, 206 stemmer mot og 52 avholdende vedtok Europaparlamentet (EP) en resolusjon om tiltak for å handtere migrasjonskrisen. Resolusjonen tar til orde for et sentralisert europeisk asylsystem og lovlige migrasjonsruter til Europa. I debatten sa de to saksordførerne Roberta Metsola (EPP, Malta) og Kashetu Kyenge (S&D, Italia) at dagens situasjon krever en rekke tiltak. Det er ingen enkle løsninger: En må både håndtere den akutte situasjonen og takle årsakene til migrasjon. Reell relokalisering og ansvarsfordeling må sikres, de som ikke har krav på vern må returneres, tiltak for integrering må gjennomføres. Det er også viktig å redde liv.
Migrasjons- og innenrikskommissær Avramopoulos sa at EU må endre kaotisk, irregulær og farlig migrasjon til et mer ordnet og trygt system. Det er viktig med et revidert og styrket asylsystem, en distribusjonsmekanisme og lovlige ruter for innvandring.
Dette var en rapport som EP tok initiativ til på egen hånd, og åtte komiteer hadde gitt innspill til rapporten. Talspersoner for de ulike komiteene la bla vekt på mer støtte til landene i nærområdene (utenrikskomiteen), situasjonen til mindreårige (utviklingskomiteen), inkludering på arbeidsmarkedet og relokalisering der det er arbeidsplasser (arbeids- og sosialkomiteen), effektene for maritim transport (transport- og turistkommisjonen) og den særlige situasjonen for kvinner (likestillingskomiteen).
I debatten var det krav om sterkere grensekontroll, felles asylsystem, europeiske løsninger og handlekraft fra gruppene i sentrum. De grønne mente at årsakene til migrasjon også må tas opp gjennom EUs handelspolitikk. Den venstreradikale gruppen understreket at folk i nød ikke må møte stengte grenser og masseretur. De to gruppene lengst til høyre tegnet et bilde av et EU som har mislykkes totalt. De gikk inn for renasjonalisering av grensekontroll og asylpolitikk og sa at EUs politikk fører til åpne grenser for terrorister.
EUs toppmøte i mars og enigheten med Tyrkia
«Jeg er den første til å innrømme at enigheten vi har med Tyrkia ikke er perfekt.» sa presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk, da EP drøftet resultatet av toppmøtet 17. og 18.mars. Mange av de som uttalte seg kritisk i debatten, fremhevet likevel at «avtalen» mellom EU og Tyrkia var nødvendig. Tusk viste til at han under januarplenum hadde sagt at EU hadde to måneder på seg til å redde Schengen. Enigheten i mars er en del av dette, men «avtalen» byr både på etiske og juridiske utfordringer. Migrasjonssituasjonen henger samen med forholdene i mange land, ruten fra Tyrkia er ikke den eneste. Likevel er avtalen med Tyrkia nødvendig. Kommisjonspresident Juncker la til at EU må legge til rette for lovlige ruter for å stanse kyniske smuglere. EU må også bidra med økonomisk støtte slik at Tyrkia kan håndtere flyktningsituasjonen i landet. Avtalen vil ikke føre til at EU lar være å kritisere tyrkiske brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
Også talspersonene for sentrum høgre (EPP) og sentrum venstre (S&D) pekte på at avtalen ikke er perfekt, men nødvendig. Samtidig understreket de at Tyrkia må respektere grunnleggende rettigheter. S&D sa de landene som har gått mot felles relokalisering i praksis har tvunget fram en slik avtale, og tok til orde for en felles asylpolitikk og mer støtte til Hellas. Den nest største konservative gruppen (ECR) var også glad for avtalen, men sa EU må innse at den kan føre til nye ruter via Italia, Spania og Malta. ECR ønsket ikke et sentralisert asylsystem, men en styrking av det eksisterende systemet.
Lederen i den liberale gruppa kom med sterke utfall mot avtalen. Med referanse til president Erdogans klage mot en tysk komiker, sa han at det er skamfullt at EU først har gitt Tyrkia nøklene til EUs porter, og nå også gir ham nøklene til europeiske mediehus. Hva vil Putin kunne lære av dette? Mens Russland er kjent for å bruke energi som politisk pressmiddel, bruker Erdogan fattige flyktninger. Dessuten respekterer ikke Tyrkia avtalen – det er rapporter om at syriske flyktninger blir deportert tilbake til Syria fra Tyrkia. Italiensk kystvakt reddet over 2100 flyktninger i Middelhavet, er dette tegn på en avtale som fungerer? EU bør ta ansvar for egne grenser gjennom et europeisk asylsystem og etablering av lovlige ruter.
Både den venstreradikale og den grønne gruppen sa det er behov for mer støtte til Hellas. Situasjonen for flyktningene der er skamfull og i strid med europeiske verdier. Tyrkia er heller ikke et trygt tredjeland. De to gruppene lengst til høyre la vekt på at befolkningen i Europa ikke ønsker mer innvandring, den europeiske eliten må lytte til folket.
Parlamentet vedtok også en resolusjon med utgangspunkt i Kommisjonens statusrapport for Tyrkia for 2015. Resolusjonen tar opp det akutte behovet for reformer på mange områder i Tyrkia.
Kampen mot terror
Terrorangrepene i Brussel 22. mars satte sitt preg på plenumssesjonen allerede da parlamentspresident Schulz åpnet sesjonen. I sine innledninger til debatten understreket både det nederlandske formannskapet og kommisjonspresident Juncker at det er viktig å dele mer informasjon, vedta regelverk som nå er til behandling og å gjennomføre eksisterende regler. Juncker sa det er viktig både å styrke de ytre grensene og gjennomføre tiltak for økt indre sikkerhet. Han tok til motmæle mot kritikken av Belgia og viste til at også andre land har opplevd terror. Videre mente han at det er nødvendig med en sikkerhetsunion.
De største gruppene sluttet opp om behovet for mer europeisk samarbeid. Både sentrum-venstre og sentrum-høyre sa angrepene i Brussel viste behovet for det nye passasjerdatadirektivet (PNR). De grønne og de liberale var til dels kritiske til dette. Problemet er ikke for lite informasjon om flypassasjerer, problemet er at landene ikke utveksler informasjon om kjente risikopersoner. I alle de siste terrorangrepene var gjerningsmennene kjent av myndighetene i ett eller flere land uten at denne informasjonen ble delt. Europol må få mer makt og etterforskningskapasitet. Andregangsbehandlingen av det nye Europoldirektivet bør brukes til å sikre dette. Flere sa kampen mot terror og radikalisering må kjempes internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Den venstreradikale gruppen mente at EU støtter ekstremisme gjennom samarbeid med land som Saudi Arabia og Tyrkia. De to gruppene lengst til høyre tok igjen til orde for gjennomføring av nasjonal grensekontroll. ENF sa i tillegg at islam er en terrorårsak og ikke hører hjemme i europeisk kultur.
EP ga sin tilslutning til å øke bevilgningene til flyktninghjelp med 100 millioner euro og til Europols anti-terrorsenter med 3 millioner euro.
Personvernpakken og registrering av flypassasjerdata
Fire år etter at forslaget kom fra Kommisjonen, vedtok Parlamentet 14. april den såkalte personvernpakken med stort flertall. Samme dag kom det også et vedtak om et nytt direktiv om reglene for registrering av flypassasjerdata. Dette direktivet har vært til behandling i fem år.
Personvernpakken omfatter en forordning for generell behandling av personopplysninger og et direktiv for behandling av personopplysninger i forbindelse med rettslig samarbeid. Både saksordførerne, det nederlandske formannskapet og Kommisjonen var fornøyde med det endelige resultatet og mente at en hadde funnet en god balanse mellom ulike hensyn. De nye reglene er en stor forbedring for innbyggere, næringsliv og myndigheter. De vil være viktige i kampen mot kriminalitet og samtidig utgjøre et godt grunnlag for innovasjon og gjennomføring av EUs digitale agenda.
Etter at det var oppnådd bred forhåndsenighet mellom 6 av de 8 politiske gruppene, kom det relativt få kritiske merknader i debatten. En dansk MEP viste til at en i Skandinavia hadde vært redd for at innarbeidet bruk av helseregisterdata skulle bli umulig, og sa seg glad for at de nye reglene ikke ville hindre slik bruk i fremtiden. Det ble vist til at de nye reglene er et godt grunnlag for nye forhandlinger med USA om en avtale om datahåndtering etter at Safe Harbour-avtalen ble kjent ugyldig.
Medlemslandene har nå to år på å gjennomføre nødvendige endringer. Kommisjonen lovet å holde nær kontakt med landene i denne prosessen, også med nasjonale datatilsyn som får en styrket rolle og et utvidet samarbeid. Kommisjonen lovet også informasjon til innbyggerne om de nye rettighetene som reglene medfører.
Parlamentert vedtok deretter nye regler for lagring og bruk av flypassasjerdata. Her har det vært stor uenighet mellom medlemslanda og EP, mellom ulike grupper i parlamentet og internt i gruppene. Vedtaket skjedde med et relativt bredt flertall på 461 mot 170 stemmer og 9 avholdende. Forhåndsenighet mellom EPP, S&D, ECR og ALDE var avgjørende for flertallet.
Det er likevel verdt å merke seg østerrikske, hollandske og deler av de tyske representantene i S&D fortsatte sin motstand. Kritikerne av direktivet mener at det ikke er målrettet, og at slik masselagring av data ikke gir noe økt vern mot terror eller kriminalitet.
Rettstatssituasjonen i Polen
EP vedtok 13. april en ikke-bindende resolusjon om rettsstatssituasjonen i Polen (513 stemte for, 142 mot og 30 avsto). Resolusjonen ble diskutert på EPs plenumsmøte i januar, men det ble da enighet om å utsette avstemmingen til Veneziakommisjonens uttalelse forelå. EP uttrykker i resolusjonen alvorlig bekymring for at lammelsen av Konstitusjonsdomstolen utgjør en fare for demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. EP ber videre den polske regjeringen om å respektere, publisere og fullt ut gjennomføre Konstitusjonsdomstolens avgjørelse fra 9. mars, samt å gjennomføre avgjørelsene fra 3. og 9. desember 2015. Videre ber EP den polske regjeringen om å følge opp anbefalingene fra Veneziakommisjonen. EP gir klar støtte til EU-kommisjonens arbeid for å finne en vei ut av den nåværende situasjonen gjennom en strukturert dialog med polske myndigheter under Rettsstatsmekanismen. Hvis den polske regjeringen ikke følger opp Veneziakommisjonens anbefalinger under den strukturerte dialogen, anmodes Kommisjonen om å ta i bruk andre fase i Rettsstatsmekanismen ved å utarbeide en «rule of law recommendation».
I Polenresolusjonen ble det vurdert som svært viktig å ha et bredest mulig flertall, og det ble forhandlet fram et resolusjonsutkast som de fleste av de politiske gruppene sto bak. Unntaket var de tre gruppene lengst til høyre. Det polske regjeringspartiet har nesten like mange representanter som de britiske konservative i den politiske gruppen ECR. Gruppen valgte å fremme et eget resolusjonsforslag om at Kommisjonen ikke burde blande seg inn i interne anliggender i Polen. Man foreslo også, uten hell, å utsette avstemningen. Også ENF der Front National utgjør den største andelen, fremmet et liknende forslag. Det brede fellesforslaget fikk som nevnt ovenfor stort flertall. Alle de britiske konservative stemte mot. Endel av EPP gruppen brøt med gruppestandpunktet og stemte også mot. Det var hovedsakelig representanter fra Ungarn, Siden man ønsket å fremstå enhetlig i denne saken, holdt resolusjonen seg til de forholdene som Veneziakomisjonen omtalte. De eneste endringsforslagene kom fra den venstreradikale gruppen som bla ønsket å kritisere innstramningen i muligheten til abort. Disse forslagene fikk ikke flertall, men det uvanlig høye antallet på mer enn 200 som stemte avholdende kan tyde på stor sympati med forslagsstillerne.
EP ønsker restriksjoner på glyfosat
Glyfosat er den aktive ingrediensen i plantevernmiddelet Roundup som er et av verdens mest benyttede plantevernmidler. I forbindelse med prosessen for en fornyet autorisasjon av produktet oppsto uenighet om helseeffekten. EFSA ga en positiv uttalelse om produktet i november i fjor.The International Agency on Research on Cancer (IARC) som er ekspertgruppen for kreft i Verdens helseorganisasjon (WHO), kom til en annen konklusjon. I deres uttalelse heter det at plantevernmiddelet glyfosat mest sannsynlig er et «carcinogen». EFSA støtter ikke IARCs konklusjon. EFSA tar utgangspunkt i den mengden glyfosat folk faktisk kan få i seg, mens IARC tar utgangspunkt i stoffenes iboende evne til å forårsake kreft. EFSA har overlevert sin konklusjon til Kommisjonen, som sammen med medlemsstatene vil fatte vedtak om hvorvidt glyfosat fortsatt skal stå på listen over aktive stoffer som er tillatt i plantevernmidler.
Uenigheten om helsevirkningene av glyfosat har vakt bekymring i miljøkomiteen i EP. Den har tidligere bedt om at Kommisjonen (DG Sante) ikke gir glyfosat fornyet autorisasjon før det er gjennomført en uavhengig vurdering og alle vitenskapelige data om produktet er gjort offentlig tilgjengelig. Europaparlamentets plenum vedtok 13. april en resolusjon som ber om at Kommisjonen godkjenner glyfosat for bare 7 år framover og ikke for 15 år. Den ber også om en uavhengig gjennomgang av EFSAs arbeid. I diskusjonen var argumentet om «føre var» hyppig brukt. Det ble hevdet at mens IARCs undersøkelser er offentlig tilgjengelige, gjelder det samme ikke de vitenskaplige studiene EFSA bygger sine konklusjoner på. 374 stemte for, 225 stemte mot og 102 stemte avholdende. Det ble vedtatt en rekke endringsforslag både fra EPP og de grønne. Begge gruppene tar æren for resultatet.
Saken skal til votering i neste møte i den faste komiteen for planter, dyr, fôr og mat (SCoPAFF), seksjon bruk av plantevernmidler 18. - 19. mai 2016. Dersom det ikke oppnås kvalifisert flertall for godkjenning eller nekting, blir den endelig avgjørelsen opp til Kommisjonen.
Landbruksinteressene i Europa har lagt stor vekt på å sikre at glyfosat får fornyet autorisasjon og mener at ellers vil det påføre landbruket betydelige økonomiske tap.
Kommentar
Mange i Brusselmiljøet opplever Europaparlamentets plenumssesjoner som lite forutsigbare. Man sammenlikner ofte med rådsmøtene der de fleste konklusjoner er forhandlet på forhånd. Og sant nok, det gir mindre mening å skrive forhåndsrapporter om EPs plenumssesjoner. Transparensen er likevel stor. Resolusjonsforslag legges ut på EPs nettsider. Der står også både tidsfristen for å levere endringsforslag og endringsforslagene etterhvert som de kommer inn. Men forhandlingene mellom de politiske gruppene er ikke åpne, og de kan pågå nesten fram til avstemningene. Å vurdere hvilke av de mange endringsforslagene som vil bli vedtatt, krever til dels inngående kunnskap om saksfeltet så vel som kjennskap til de interne politiske stridighetene i EP. De politiske gruppenes nettsider gir imidlertid en brukbar pekepinn.
EP vedtar ulike type resolusjoner, både lovgivende og politiske uttalelser. Nesten alle de lovgivende er på forhånd behandlet i en av EPs 20 komiteer. Ofte, men ikke alltid, vil komiteens flertallssyn også få flertall i plenum. Det faglige fellesskapet kan være større i komiteene, andre hensyn og interesser vil kunne slå inn plenum. Grovt sett blir de partipolitiske interessene mer fremtredende jo lenger ut i prosessen man kommer.
Konsensusviljen er utbredt i EP. Erfarne MEPer er klar over at et bredt flertall, helst opp mot 80 pst, veier tyngre i maktbalansen mellom EU-institusjonene enn knapt 50pst.De politiske gruppene, særlig de største, må hele tiden finne en balanse mellom behovet for flertallsbeslutninger og ønsket om å vise at det ikke er likegyldig hvilket parti velgerne stemmer på. Endringsforslag er et av verktøyene til å markere partipolitisk ståsted. Men vel så ofte er endringsforslagene et resultat av den svært grundige holdningen EP har til lovgivningsarbeid. Det fremmes svært mange endringsforslag i EP, noen ganger flere hundre i en sak. Avstemningene kan dermed bli lite oversiktlige. Det nøyaktige innholdet i hva som ble vedtatt er ikke alltid soleklart før det endelige versjonen blir offentliggjort etter noe tid.
Som det fremgår ovenfor, gir denne plenumssesjonen gir flere eksempler på hvilke mekanismer som spiller inn.