Europaparlamentets plenumssesjon, 18.-21. januar

Migrasjon

De tre plenumsdebattene om resultatet av Luxembourgs nylig avsluttede formannskap, det inneværende nederlandske og konklusjonene fra Det europeiske råds møte i desember overlappet hverandre i stor grad. Flyktningkrisen dominerte nok en gang. Rådspresident Tusk, Europakommisjonens president Juncker og Nederlands statsminister Rutte understreket alle at det var tvingende nødvendig å redusere antallet asylsøkere i løpet de neste to månedene. Parlamentarikere av ulik politisk farge lot til å dele denne oppfatningen. Betydningen av å inngå avtalen med Tyrkia snarest mulig for å minske presset mot EUs ytre grenser ble fremhevet.

Fremfor alt knyttet det seg stor interesse til hva som blir innholdet i Kommisjonens kommende pakke om grense- og kystovervåkning. En korridor for å redde sultende syrere måtte opprettes snarest mulig. Nasjonale tiltak ble kommentert. Det virket som det var noe større forståelse i parlamentet for slike enn tidligere, så lenge tiltakene var midlertidige og reversible. De økonomiske kostnadene ved stengte grenser ble trukket fram. Det manglet heller ikke advarsler mot å gi etter for fristelsen til å trekke seg tilbake i nasjonale bakhager i stedet for å vise politisk solidaritet. Schengen er truet, og det må spørres om det er grunnlag for å ha en felles valuta hvis det ikke er fri bevegelighet. Gruppene lengst til høyre advarte på sin side om at flere migranter betydde flere terrorister.

Brexit

Den kommende EU-avstemmingen i Storbritannia ble også hyppig kommentert, både i innlegg og i replikkvekslinger mellom britiske europaparlamentarikere. Statsminister Ruttes rosende omtale av den europeiske statsmannen Winston Churchill falt i god jord hos tilhengerne av britisk medlemskap. Den største konservative gruppen EPP fremholdt at mange av den britiske statsministeren Camerons ideer ville kunne innebære forbedringer for hele EU, særlig når det gjelder innovasjon og lovgivning. Samtidig ble det understreket at diskriminering av EU-borgere er uakseptabelt, selv om hensikten er å bekjempe misbruk av sosiale velferdssystemer.

Den nest største konservative gruppen ECR, med flertall av britiske og polske konservative, mente at alle burde erkjenne hvor fornuftig Camerons migrasjonspolitikk er. Britiske UKIPs leder mente at angrepene på kvinner i Köln nyttårsaften var enda en grunn til å stemme for at Storbritannia skal forlate EU. Dette var ENF (med flertall av franske Front National) enig i. Det falt endel sarkastiske kommentarer om at disse gruppene ikke hadde vist samme iver i kvinnespørsmål tidligere.

Det er planlagt et EU-toppmøte om Brexit 19. februar. Det er derimot ikke planlagt et tilsvarende toppmøte om flyktningkrisen. Så vel Juncker som flere parlamentarikere ba rådspresident Tusk vurdere å avholde et slikt toppmøte ganske snart. Ellers kunne det gis et feilaktig inntrykk av at det viktigste for EU nå var å unngå Brexit. Juncker sa for øvrig på en pressekonferanse at han forventet at det ble oppnådd enighet med britene i februar.

Andre prioriteringer fra Rådsformannskapet

Nederlands statsminister Rutte trakk fram stimulering av vekst og sysselsetting i EU, forbedret stabilitet i euroområdet, å ta i bruk alle mulighetene det indre markedet byr på og å kutte i overdrevne regelverk. Juncker var imponert over at Rutte kunne lese tanker: Han la fram akkurat det Kommisjonen hadde tenkt seg.

De politiske gruppene trakk fram den krevende situasjonen for formannskapet. EPP mente at handelspolitikk står sentralt, for eksempel handelsavtalen med Canada (CETA) og den transatlantiske avtalen TTIP. Avtalen med Ukraina er handelspolitisk – forhåpentligvis kan nederlenderne overbevises om dette før den kommende folkeavstemningen. Da folkeavstemningen kom opp på en pressekonferanse, pekte også Rutte på at det er en handelsavtale. Ukraina har ikke søkt medlemskap i EU.

I følge den sosialdemokratiske gruppen S&D kan formannskapet på den ene siden bli delvis ansvarlig (om enn motvillig) for slutten på europeisk integrasjon. På den andre siden kan formannskapet bli fortroppen for europeisk oppgang. Skattlegging av multinasjonale foretak må skje der fortjenesten oppstår. Formannskapet bør bli husket for sitt bidrag til en god arbeidsmobilitetspakke. Når Kommisjonen legger fram pakken, vil S&D være særlig opptatt av gjennomgangen av direktivet om utstasjonering av arbeidskraft. Den liberale gruppen mente at færre lover ikke alltid var et mål for næringslivet.

Utviklingen i Polen

Polens statsminister var invitert til Europaparlamentet for å delta i diskusjonen 19. januar om utviklingen i Polen med vekt på rettsstaten og pressefrihet. En del i EPP ønsket opprinnelig å ta opp disse spørsmålene på plenumssesjonen i desember, men ble advart mot dette av polske EPP-representanter. Debatten skjedde etter at EU-kommisjonen 13. januar innledet en undersøkelse av de nylige reformene av offentlig medier og den polske grunnlovsdomstolen.

Flere uttalelser om at parlamentsdebatten ville bli svært livlig ble dagen før fulgt opp med oppfordringer både fra EUs (rådspresident Tusk) og polsk (president Duda) side om ikke å overdrive. Langt på vei ble disse oppfordringene fulgt. Også den polske statsministeren prøvde å unngå polemiske utsagn. Det var mange tilstede både i salen og på publikumsgalleriene. Mot slutten av debatten ble tonen likevel mer hardtslående. Flere sentrale parlamentarikere ga uttrykk for en viss skuffelse over den polske statsministerens uttalelser. Parlamentet skal etter planen vedta en resolusjon om Polen under neste plenumssesjon 1.-4. februar.

Første visepresident i Kommisjonen, Frans Timmermans, fremhevet at det først og fremst var endringene i loven om grunnlovsdomstolen som skapte bekymring og var grunnen til at man ønsket å vurdere situasjonen i Polen. Gjensidig tillit blant medlemslandene forutsatte at rettsstatsprinsippene ble respektert i alle landene, og når Kommisjonen så at dette kunne bli truet måtte EU handle. Han viste til brevvekslingen sin med Polen og etterlyste mer konkrete svar på spørsmålene som Kommisjonen hadde stilt. Mekanismen som var tatt i bruk var forebyggende, det var ikke noen automatiske steg videre.

Statsminister Beata Szydło takket for muligheten til å møte Europaparlamentet, men ga også uttrykk for at hun ikke forstod hvorfor parlamentet skulle bruke så mye tid på Polen. Hovedbudskapet var at demokratiet ikke er truet i Polen. Samtidig ønsket hun å oppklare alle tvil Europaparlamentets medlemmer måtte ha om de nylig innførte endringene. Hun la stor vekt på understreke at Polen er europeisk, og at hun er stolt over å være europeer og EU-medlem. Folket i Polen hadde stemt for endring, og partiet hennes hadde fått et klart mandat.

Endringene som partiet hadde gått til valg på, var i overenstemmelse med EU-traktaten og Polens grunnlov. Grunnlovsdomstolen var en sterk institusjon som fungerte godt. Konflikten rundt domstolen var politisk, ikke juridisk. Dette var et internt spørsmål hun var klar til å diskutere med opposisjonen i Polen. Til slutt understreket hun at Polen var åpen for debatt, dialog og felles løsninger, men at Polen også måtte føle at de hadde støtte fra EU.

De fleste av de politiske gruppene holdt svært like innlegg. EPP, sosialdemokratene (S&D), den liberale (ALDE), de venstreradikale (GUE/NGL) og de grønne hadde samme hovedbudskap: Uavhengige domstoler og pressefrihet er hjørnesteiner i demokratiet og en sentral del av verdiene som Lisboa-traktaten beskriver som EUs grunnlag. Hensikten med debatten er å klargjøre om disse verdiene står i fare i Polen. Ingen stiller spørsmål ved det polske valgresultatet og regjeringens rett til å gjøre politiske endringer. Men det er EU-institusjonenes, herunder også Europaparlamentets, plikt å forhindre at endringene truer rettsstaten.

Den polske statsministerens vilje til å delta i debatten fikk mye ros. Den polske beslutningen om å be om en uttalelse fra Venezia-kommisjonen ble også hilst velkommen. Polens stolte historie med kamp mot flere former for diktatur ble sterkt understreket. Problemet var ikke Polen, men autoritære krefter.

De tre politiske gruppene lengst til høyre var enige med den polske statsministeren i at rettstaten ikke var truet i Polen. Den britiske lederen for ECR, der det polske regjeringspartiet er med, spurte om hvorfor ikke parlamentet kunne vente med debatten til etter uttalelsen fra Venezia-kommisjonen. Man måtte ikke bli overrasket om debatten førte til flere euroskeptikere. Gjennomgangstonen fra EFDD (britiske UKIP med flere) var at polske saker må løses i Polen. Suverenitet ble understreket. Heldigvis ville debatten føre til at euroskepsisen økte. EFN (franske Front National og andre) mente også at Polen kunne løse problemene selv uten innblanding.

På slutten av debatten prøvde Verhofstadt, lederen for ALDE, gjentatte ganger uten hell å presse den polske statsministeren til å svare på om regjeringen ville ta den kommende uttalelsen fra Venezia-kommisjonen til følge. Svaret var at når uttalelsen kom, ville den bli nøye gransket. Tonen forandret seg i løpet av den polske statsministerens fire innlegg. Hun trakk fram avdøde president Kaczynski og pave Johannes Paul II og mente Polen ikke fortjente å sensureres. Videre viste hun til at Polen hadde dårlige erfaringer med innblanding utenfra, og at Polen var vant til å stå alene i kampen for skipsverftene sine.

Terrorbekjempelse

Bekjempelse av terrorisme ble diskutert 21.januar. Det nederlandske formannskapet mente at terrorfaren hadde økt i Europa, men også i omgivelsene og lengre vekk. Informasjonsutveksling og operativt samarbeid hadde høyeste prioritet. Et eksempel på dette var den foreløpige avtalen om innsamling av flypassasjeropplysninger. Kommissær Avramopoulos ønsket at EUs medlemsland stolte mer på hverandre og byttet informasjon seg imellom og med Europol. Mange av parlamentarikerne var positive til konkrete tiltak, men fremhevet samtidig at tiltakene måtte være rettferdige og balanserte. Ellers risikerer man at tiltak mot terrorisme undergraver friheten. Det ble uttrykt vidt forskjellige syn på om det er en sammenheng mellom migrasjon og terrorisme.

Andre saker

Parlamentet ga 21. januar sin tilslutning til assosieringsavtalen mellom EU og Kosovo.

I en resolusjon oppfordret parlamentet til å stanse geo-blokkering, som for eksempel diskriminering av IP-adresser, postadresser eller kredittkort utstedt i et visst land. Dette må til for å gi bedre adgang til varer og tjenester. Europa må utnytte mulighetene ved nye teknikker som «big data», dataskyer, tingenes internett, 3D-skrivere og dataskyer.

Europaparlamentet forkastet forslaget til EU-direktiv om sukkerinnholdet i barnemat med 393 mot 305 stemmer. Direktivet ville tillatt opp til tre ganger mer sukker enn anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO). For å beskytte babyer og småbarn fra overvekt, anmodet parlamentet om at EU reduserer sukkeret til det nivået som WHO anbefaler. Det vil si at sukkerinntaket skal utgjøre mindre enn 10 prosent av det totale energiinntaket i barnemat. Dermed blir lovforslaget sendt tilbake til Kommisjonen.