Europaparlamentets plenumssesjon, 24.-27. oktober

I denne stemningsrapporten fra den andre plenumssesjonen i Europaparlamentet (EP) i oktober trekkes det frem enkelte debatter og saker. Disse er valgt ut for å illustrere spillet mellom EUs institusjoner, mellom de politiske partigruppene i EP og til en viss grad mellom landene representert i EP.

Her er hovedpunktene fra plenumssesjonen i Strasbourg 24.-27. oktober:

• Parlamentsmedlemmene kritiserte stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd for manglende lederskap.
• Fortsatt sterk kritikk av Russland, særlig bombingene i Syria.
• Sprikende oppfatninger om lærdommer fra Ceta-prosessen, bekymring for konsekvensene.
• EP ønsker årlig rapportering fra Kommisjonen om brudd mot demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter i EUs medlemsland.
• Alle politiske grupper i EP ønsker obligatoriske grenser for industrielle transfettsyrer i matvarer.

Manglende lederskap fra Det europeiske råd

EUs handelsavtale med Canada (Ceta), forholdet til Russland og migrasjon var de tre hovedsakene i debatten med Rådspresident Tusk og kommisjonspresident Juncker om konklusjonene fra forrige møte i Det europeiske råd (DER). Refrenget fra EP var kritisk: Stats- og regjeringssjefene i EU viste manglende lederskap. Det er ikke merkelig at folk har liten tiltro til EU.

Tusk tok først for seg migrasjon som for første gang ikke ble behandlet som en krisesak. Antallet migranter hadde minket betraktelig bortsett fra langs den regulære ruten over Middelhavet. Debatten på møtet hadde i stor grad dreid seg om afrikanske land og migrasjonspakter. Han kom også inn på Schengen-avtalen. Hensikten er å oppheve de midlertidige grensestengningene, men det må kombineres med styrking av yttergrensene.

I beskrivelsen av forholdet til Russland tok han blant annet opp russiske kampanjer med desinformasjon, cyber-angrep, innblanding i interne EU-forhold, Ukraina, Vest-Balkan. EU reagerer på Russlands handlinger, men holder døra åpen for dialog. Europeisk enighet er vår største styrke i forholdet til Russland. Alle muligheter må vurderes for å få slutt på angrepene i Syria.

Tusk mente mente problemene med å gjøre ferdig Ceta gir grunn til bredere uro. Vi kan ikke fortsette å forhandle frihandelsavtaler hvis vi ikke en gang kan overbevise folk om en handelsavtale med Canada. Schulz og Juncker har vist stort ansvar.

Juncker om migrasjon, Ceta og stålindustrien

Juncker var sparsommere med kritikk av DER denne gangen. Han understreket at den felles kyst – og grensevakten var gjennomført i rekordtempo. 6 måneder etter overenskomsten med Tyrkia har tallet på migranter til Hellas gått kraftig ned. Dette er bare de første resultatene, konkrete men skjøre. Vi arbeider med våre afrikanske partnere. Det er nødvendig å reformere det europeiske asylsystemet og Dublin-mekanismen.

Når det gjelder Ceta, spiller ikke datoen så stor rolle. Det viktige er at Belgia underskriver etter hvert. Samtidig er det viktig at vi europeere ikke bare arbeider for fri handel, men for rettferdig handel.  EU må se på instrumentene for å beskytte handelen. Ingen kritiserer at amerikanerne legger anti-dumping toll på enkelte stålprodukter fra Kina.

Overproduksjonen av stål i Kina er dobbelt så stor som hele stålproduksjonen i EU. Vi må forsvare stålindustrien i Europa. Slik ser ikke alle i DER det, medlemsstatene har delt seg i to grupper. Kommisjonen har foreslått å doble beløpet til Den europeiske finansieringsplanen og å doble planperioden. Dette skal tas opp i DER i desember, håper på støtte til Kommisjonens forslag.

Gruppeleder Weber for den største konservative gruppen (EPP) sa at oppgaven til DER er å gi strategisk veiledning. Dette har vi ikke sett mye til, i stedet sår DER forvirring. I EP får vi fram gode forslag, mens DER driver med nasjonale krangler. Vi må lære av den mislykkete Ceta-prosessen. EP må få ansvaret for europeiske spørsmål. Sosialistene (det vil si S&D) må ta skylden så mye kritikk som de har kommet med.

Russland og rådskritikk

Overfor Russland må det vises styrke. Svaret fra DER er svakt. Vi har instrumenter for å svare Putin etter Aleppobombingene. Må takke May, UK har vist alle den negative konsekvensene av å gå ut av EU. Det er bedre å reformere enn å ødelegge. Folk forstår nå hva populisme er.

Gruppeleder for sosialdemokratene (S&D) Pitella minnet om Prodis ord: For å kunne sykle må man trampe, ellers faller man. DER tramper ikke videre. Det er vel og bra med styrking av de ytre grensene og anerkjennelse av belastningen på landene dit migrantene kommer først. Ellers er DERs stillhet øredøvende. Hvor blir det av gjennomføringen av investeringsplanene? Ceta er en svært bra handelsavtale. Noen har likevel behov for klargjøring av enkelte spørsmål.  Det er hyklersk å kritisere Vallonia for å blokkere når man ikke kritiserer Orban som blokkerer reallokering av flyktninger.

Gruppeleder for den nest største konservative gruppen (ECR) Kamal sa at DER er dominert av beslutningsvegring. Hvorfor gjøres det ingen fremskritt? Mangelen på å ferdigstille Ceta er beklagelig. De 28 i DER er ikke opptatt av innbyggernes bekymringer og problemer. Med all respekt for at medlemslandene har ulikt forhold til Russland må man likevel opptre samlet.

Sanksjoner begynner å virke og burde vært styrket.  Åpne øynene og se hva som hender rundt oss. Manglende handling har også konsekvenser. Ikke bli forbauset hvis folk vender seg til ekstremistiske partier og enkle løsninger. Vi trenger nytenking og visjon.

Er EU irrelevant som global aktør?

For den liberale gruppen (ALDE) innledet nestleder Veld. Selv om det kan være behov for mer tid, medfører DERs manglende evne til å ta beslutninger skadevirkninger for EU. Vinnerne er Kina og Russland, de vil definere dagsorden. Å si ja til Vallonia er korttenkt opportunisme. DER blokkerer nesten alt. EU er som et fly med tre motorer der den ene motoren ikke fungerer. Det går så lenge de to andre virker, men effektivt er det ikke.

Europa er i ferd med å gjøre seg irrelevant som global aktør. Vi trenger kraftige sanksjoner mot Putin. Ellers forbauset over rosen av migrasjonspolitikken. Hvordan er det mulig å se den som vellykket når man har hørt FNs bekymrete uttalelser?

Talsmann for den venstreradikale gruppen (GUE/NGL) Sykliotis forsikret at gruppen er mot krig. Det er riktig å fordømme bombingen av Aleppo. Alle bomber er like ille, det er ingen gode bomber.  Det er riktig å fordømme Russland, men USAs bombing er også ille.  Tyrkias regime er autoritært. EU belønner regimet, sier at Tyrkia er et sikkert land og diskuterer visumliberalisering.

Kommisjonen og DER insisterer på flere grenser og flere grensevakter. Vi trenger en flyktningpolitikk der humanitet og solidaritet er grunnlaget. Vallonias modighet når det gjelder Ceta er velkommen. Ceta er TTIP (den transatlantiske handelsavtalen med USA) inn bakveien.

Gruppen av de grønne har to ledere, her var det belgiske Lamberts som innledet. Vallonia er en europavennlig region. Det er ingen tilfeldighet at det vallonske parlamentet ikke ville undertegne Ceta når det har kritisert handelsavtalen i tre år. Det vallonske parlamentet representerer alle dem er mot handelsavtaler som bare tjener storkapitalens interesser.

EUs medlemsstater er påfallende stille når det gjelder de mange blokkeringene av andre saker, for eksempel når det gjelder skatt. Stats- og regjeringssjefene er for fri bevegelse for kapitalen, men ikke for mennesker. Er Ceta forenlig med europeisk rett? Vi må ta den tiden som er nødvendig. Handelspolitikk må ikke besluttes i lukkete rom.

EFDD har to ledere, her var det britiske Farage som innledet: Når folket sier sitt, sier dere nei! Dette er udemokratisk. Ceta prosessen viser at EU ikke fungerer. I mellomtiden bidrar vi økonomisk til det månedlige sirkuset i Strasbourg. Forsinket brexit vil ikke hjelpe egne foretak. Clegg og Milliband er quislinger. Parlamentspresident Schulz: Å omtale valgte ledere som quislinger er upassende.

ENFs gruppeleder le Pen støttet det vallonske parlamentets opptreden. Ceta er en ultraliberal avtale som ikke er i folkets interesse. Interessant at Juncker har konvertert til proteksjonisme! Replikk fra Coburn, UK: Er du ikke enig i at det er best å forlate EU slik som UK! Le Pen: Jo. Eliten bedrar folket. Det bør holdes folkeavstemninger både i Frankrike og alle andre EU-land.

Visepresident Timmermans holdt Kommisjonens avslutningsinnlegg: Migrasjon løses ikke ved murer og gjerder. Vi trenger handelsavtaler med de deler av verden som deler våre verdier. Heller ikke her kan vi beskytte oss ved å bygge gjerder. Frykten som er kommet til syne når det gjelder handelsavtaler henger sammen med annen frykt. Vi må løse dette sammen.

Rådspresident Tusk kommenterte at i debatten hadde mange foreslått å lukke øynene for motstanden mot Ceta fra nasjonale parlamenter. Ville selv foretrekke at nasjonale parlamenter får større innflytelse, ikke mindre. EU er en union av medlemsstater, ikke av institusjoner.

Årlig kontroll av situasjonen for menneskerettigheter i EUs medlemsland

Flertallet i Europaparlamentet mener at Kommisjonen bør opprette en mekanisme som årlig avlegger rapporter om hvordan demokratiske prinsipper, rettstaten og menneskerettigheter etterleves i EUs medlemsland. Denne mekanismen bør inkludere tydelige, bevisbaserte og uavhengige kriterier for å vurdere situasjonen på en lik og systematisk måte.

Hensikten er å sikre at medlemslandene respekterer verdiene som er nedfelt i EUs traktater. Tanken er at alle de eksisterende verktøyene som EU har, skal slås sammen i en felles mekanisme som kan utnyttes effektivt. Resolusjonen oppfordrer Kommisjonen til å presentere et forslag innen årets utgang til en EU-traktat for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i form av et inter-institusjonell avtale.

Resolusjonen var fremmet av de fem politiske gruppene fra sentrum-høyre (EPP) og mot venstre.  405 stemte for resolusjonen, 171 mot og 39 stemte avholdende. Motstanden kom fra nesten hele ECR-gruppen (britiske konservative, det polske regjeringspartiet) og hele ENF-gruppen som ledes av Marine le Pen. EFDD gruppen delte seg på midten der den italienske fem-stjernebevegelsen stemte for og resten, inkl. UKIP stemte mot.

I gruppene som støttet resolusjonen var det en del utbrytere: I EPP stemte 61 representanter mot eller avholdende, i den venstreradikale gruppen 18. Fra følgende land stemte et flertall av representantene mot eller avholdende: Tsjekkia, Frankrike, Hellas, Ungarn, Latvia, Polen, Slovakia og Storbritannia. Dette kan være en indikasjon på at veien videre ikke går rett fram.

Uro over utviklingen i Polen og Ungarn

I debatten ble det ikke lagt skjul på at bakgrunnen var uro over utviklingen i flere av medlemslandene, særlig Ungarn og Polen. Dette var ingen teoretisk diskusjon.

Kommisjonens første visepresident Timmermans forsikret i sin innledning at Kommisjonen delte målsettingen fullt ut. Samtidig spurte han om hva som var den beste måten å oppnå dette målet på. Han stilte seg tvilende til om det var behov for en årlig rapport. Legitimiteten til en slik mekanisme måtte ikke kunne settes i tvil. Det siste man trengte nå var en lang debatt mellom institusjonene om mekanismer. Prosessen var først og fremt politisk.

Kommisjonen vedtok et rammeverk for rettsstatsprinsipper i desember 2014. Dette ble nå brukt for første gang i Polen-prosessen. Timmermans viste også til andre aktører med viktige roller.  Europarådet, Veneziakommisjonen og en rekke frivillige organisasjoner bidrar alle til å overvåke demokratisituasjonen. Duplisering må unngås. Kommisjonen ville likevel granske EP forslag svært nøye. Alle EUs institusjoner er ansvarlige for å beskytte menneskerettigheter. Uten full gjennomføring av rettsstatsprinsipper er EU dømt. Ser vi bort fra rettstaten er det ikke noe EU. 

Representanter for flertallet i EP viste til at Kommisjonen mente det ville være vanskelig å oppnå enighet i alle EUs institusjoner. Nettopp derfor er det nødvendig å opprette en ny mekanisme. Enkelte av medlemsstatenes regjeringer viser svært betenkelige sider. Kommisjonen viser til verktøyene man har til rådighet, men problemet er at disse redskapene ikke fungerer.

EP uttrykte i april en klar støtte til Kommisjonens arbeid med å finne en vei ut av situasjonen i Polen gjennom en strukturert dialog med myndighetene under Rettstasmekanismen, men hva er resultatet? Vi trenger kriterier som er tilstrekkelig sterke til at de ikke blir utfordret. Traktatens art 7 står der, men kan ikke brukes.

Regjeringene er langt fra upartiske. Alle medlemslandene har sluttet seg til disse verdiene, å sikre at de overholdes er ingen krenkelse av suvereniteten. Vi må forebygge krenkelser, ikke vente til krenkelsene skjer. Verdiene i traktaten må konkretiseres.

Fra ECRs side ble det understreket at man var for rettsstaten, men ikke dette forslaget. Risikoen for en partipolitisk tolkning av prinsippene er betydelig. Det eksiterer allerede en mekanisme for overvåking: EUs råd.  Fra ENFs side mente man at dette var å ta enda en suverenitet fra medlemsstatene. Takk til Ungarn og Polen som er modige og prøver å stanse migrasjon.

Mindre transfett i matvarer

I en resolusjon krever et bredt flertall i EP at det blir innført obligatoriske grenser for hvor mye industrielle transfettsyrer som kan tillates i matvarer. Kommisjonen blir bedt om å foreslå slike EU-regler så snart som mulig, helst i løpet av to år. EP mener at det er bevist at innføringen av lovbestemte grenser i Danmark i 2003 har ført til betydelig nedgang i dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer.

Resolusjonen var fremmet av alle de åtte politiske gruppene og ble vedtatt med et svært bredt flertall av 586 ja-stemmer, mens bare 19 stemte nei og 38 stemte avholdende. Motstanden kom hovedsakelig fra britiske UKIP, britiske konservative samt en del andre integrasjonsmotstandere i de tre gruppene lengst til høyre.

I resolusjonen heter det at for høyt inntak av transfettsyrer kan føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, infertilitet, Alzheimers sykdom, diabetes og fedme hos forbrukerne. Når bare en av tre forbrukere kjenner til transfettsyrer er merking av matvarer ikke tilstrekkelig.

Flere av EUs medlemsland har nasjonalt regelverk om transfett og ønske om felles europeisk regelverk. Andre land har ønsket en selvregulering i dialog med industrien. Kommisjonen presenterte i desember 2015 en rapport til Rådet/EP etter krav i forordningen om matinformasjon. Forordningen er en del av EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Rapporten konkluderte med at en juridisk grenseverdi for transfett ville være det mest effektive tiltaket, men at en ytterligere gjennomgang var ønskelig. Kommisjonen lanserte så 11. oktober i år et veikart der målet er å redusere inntaket av industrielt transfett i EU. Veikartet la fram flere forslag til veien videre.

Det langvarige arbeidet med reduksjon av transfettsyrer i matvarer i Norge har ført til at innholdet av transfettsyrer i matvarer er betydelig redusert de siste 30 årene.  I dag er inntak av transfettsyrer fra matvarer på det norske markedet ikke ansett som en betydelig utfordring for folkehelsen. I noen europeiske land bruker man fortsatt betydelige mengder delvis herdet fett i matvareproduksjonen, og befolkningen har for høyt inntak av transfettsyrer.

Selv om det er nasjonalt regelverk omkring transfett I Norge, mener eksperter at det fra norsk hold også vil være støtte for felles europeisk regulering. Dette vil bidra til at alle produkter på det indre markedet har et lavt innhold av transfettsyrer.