Europaparlamentets plenumssesjon, 6.-9. juni 2016

Kommisjonens plan for å takle grunnårsakene til migrasjon.

Første visepresident Timmermans og høyrepresentant for EUs utenrikstjeneste Mogherini presenterte Kommisjonens plan om «Migration Compact» for EP. De gjorde rede for både positive og negative incitamenter: En ekstern investeringsstrategi etter modell av det europeiske fondet for strategiske investeringer (EFSI), styrking av Vallettafondet med ytterligere 500 millioner EUR, målrettet bruk av handelspolitikk og bistand, raskere returer, lovlig migrasjon. Kommisjonens forslag vil kunne innebære at land som ikke bidrar til å stanse flyktningestrømmen til Europa, kan få færre handelsmuligheter og mindre bistand. Timmermans gikk imidlertid ikke nærmere innpå hvordan dette skulle gjøres, men nøyde seg med å forsikre om at han håpet det ikke ville bli nødvendig. Mogherini fremhevet at det var i landenes egen interesse å samarbeide med EU.

På kort sikt er målet å redde liv på Middelhavet. Først og fremst skal dette skje gjennom å forhindre at folk legger ut på reisene. Andre ingredienser i miksen av tiltak er bedret grensekontroll og økt kapasitet til å ta vare på flyktningene i opprinnelses- og transittland. Et annet mål er å gjøre det mulig å sende tilbake flere flyktninger gjennom å inngå tilbaketakelsesavtaler.

EPPs gruppeleder var opptatt av både å hjelpe flyktninger og å beskytte Europa mot nye flyktningstrømmer. Han sluttet seg til tanken om å utvide Juncker-fondet til Afrika. Videre sa han seg enig i at land som ikke samarbeidet, måtte tåle konsekvensene.  Mange ungdommer i Sør-Europa får ikke arbeid, vi må tenke på dem først. Også den sosialdemokratiske gruppelederen var positiv. Samtidig etterlyste han et virkelig globalt partnerskap med Afrika som ikke var begrenset til migrasjon. De tar ikke jobbene våre. Den liberale gruppelederen var fornøyd med en global tilnærming og et troverdig europeisk asylsystem.

Utover i debatten stilte en rekke representanter fra gruppene i sentrum og utover mot venstre seg kritiske til at EU "outsourcer" mottaket av flyktninger til tredjeland. Overenskomsten med Tyrkia var et dårlig forbilde. Kommisjonen burde erkjenne at dette var et blindspor i stedet for å kopiere modellen til andre land i EUs nærområde.

Det var også en debatt om blåkortssystemet som skal gjøre det lettere for høyt kvalifisert arbeidskraft å få arbeid i Europa på lovlig måte.

Tyrkia. Opphevelse av immunitet for parlamentarikere

Medlemmene av EP diskuterte Tyrkias avgjørelse om å løfte immunitet for rettsforfølgelse for 138 av parlamentsmedlemmene. Kommisjonær Hahn uttrykte innledningsvis dyp sympati for terrorofrene i Istanbul. Overenskomsten med Tyrkia er ikke en blindvei, men må ses i en bredere sammenheng. Tyrkia er et nøkkelland i migrasjonssammenheng.  Kommisjonen har utrykt sin uro over opphevelsen av immunitet. Beslutninger om opphevelse må skje fra sak til sak. Rettsstatsprinsippet må være grunnlaget. Kommisjonen vil følge nøye med og ta dette opp i høynivådialogen med Tyrkia.

Samtlige talere i debatten tok avstand fra opphevelsen. Å oppheve en parlamentarikers immunitet er ikke merkelig, det gjør vi her også. Men å gjøre det for så mange er noe helt annet, særlig når de kommer fra samme parti, det kurdiske. Dette går mot alle demokratiske prinsipper og går ut over representativiteten. Saken bør få konsekvenser for visumliberalisering.

Deling av informasjon i kampen mot kriminalitet og terrorisme

Rådsformannskapet la vekt på tilgangen til den informasjonen de enkelte myndighetsrepresentantene virkelig trenger. De må vite hva slags info som er tilgjengelig, hvor man får tak i den og kunne skaffe den akkurat på det tidspunktet den trengs. Rådet vil 10. juni ta opp igjen nødvendigheten av bedre utnyttelse av systemene slik at man oppnår effektiv informasjonsdeling. Kvalitet er like viktig som kvantitet. Innbyggerne må kunne stole på at det tas hensyn til proporsjonalitet og at informasjonen benyttes til bestemte formål. Ellers rammes det samfunnet vi vil opprettholde.

Kommisjonær Avramopoulos understreket at styrken ligger i enheten, innenfor unionen. Vi har plikt til å garantere innbyggernes sikkerhet. Derfor må vi ha tilgang til informasjon, dele den og bruke den på en nyttig måte. De tragiske hendelsene i Paris viste nok en gang svakhetene hos oss. Deling av informasjon er det sterkeste eksempelet på tillit. Grensekontrollen klarer ikke multiple systemer samtidig. Fragmentering gjør oss sårbare. Systemene må være sammenkoblede og driftskompatible. Frihet og sikkerhet er to sider av same mynt.

I debatten ble det gjentatte ganger oppfordret til informasjonsdeling. Gruppene fra sentrum og utover mot venstre minnet om datasikkerhet og personvern, påpekte at under terrorangrepene var den manglende delingen og bruken av tilgjengelig info som var problemet, ikke datamangel. Databaser opprettet for ett formål må ikke kunne brukes til andre formål. 

EUs investeringsplan (EFSI)

Hovedelementene i Juncker-planen for å øke investeringene i EU med minst 315 milliarder euro er over tre år som følger:

• Mobilisere finansiering for investeringer på 315 milliarder euro uten å ta opp ny offentlig gjeld. Dette skal skje gjennom etableringen av et nytt investeringsfond (European Fund for Strategic Investments – EFSI), som skal bidra med garanti i privat finansierte prosjekter.
• Støtte investeringsprosjekter innen nøkkelområder som infrastruktur, utdanning, forskning og innovasjon, samt små og mellomstore bedrifter (SMB).
• Et ambisiøst reformarbeid for å gjøre Europa mer attraktivt for investeringer, herunder fjerne regulatoriske flaskehalser.

Europaparlamentet og Rådet kom til enighet om opplegget for EFSI, herunder budsjettet, i fjor sommer. Fondet ble operativt i september 2015. Prosjekter for 100 milliarder euro har fått tilsagn om garanti fra EFSI. 

På juniplenums dagsorden sto Kommisjonens midtveisgjennomgang. Visepresident Katainen forklarte at planen hviler på flere søyler. Dette er en form for «dating-service» for å finansiere infrastruktur. EFSI ser ut til å fungere som planlagt. Det er fortsatt mangel på risikoinvesteringer i Europa. Kommisjonen vil legge fram nye forslag seinere i år etter å ha gjort grundige analyser. Hovedsaken er ikke å gjøre fondet større, men å fokusere på områder der markedet ikke fungerer. Kommisjonen vil også se på de grunnleggende årsakene til migrasjon. Betydningen av investeringer må ikke overselges, årsaker kan ikke endres over natten. Disse ideene er i en innledende fase, forhåpentlig kommer det et forslag senere i år. 

EP fordømmer Kommisjonens forsinkelser med å slå ned på hormonforstyrrende stoffer

Debatten var på forrige plenumsmøte. På juniplenum ble det med stort flertall (593 for, 57 mot og 19 avståelser) vedtatt en resolusjon med uvanlig kraftig språkbruk. Den fordømmer Kommisjonens utsettelser med å offentliggjøre de vitenskapelige kriteriene som trengs for å identifiserte hormonforstyrrende stoffer. Kriteriene var planlagt å komme før medio desember 2013, og i en dom av desember 2015 sier den europeiske domstolen at kommisjonens manglende offentliggjøring er brudd på EU-lovverket. I resolusjonen merker man seg også ar Kommisjonen har lovet å foreslå kriteriene før sommeren.

Sikkerheten ved kjernekraftverk i Hviterussland

Kommisjonen fikk spørsmål om sikkerheten ved byggearbeidene på kjernekraftverket Ostrovets (Astravyets), der Kommisjonen har hatt en observatørrolle. Var den i samsvar med EUs sikkerhetsregler? Alle tilgjengelige verktøy må tas i bruk for å sikre at kjernekraftverket som ligger i nærheten av Vilnius, gjennomgår virkelige stresstester. Kommisjonær Stylianides forsikret om at så ville skje. Samtidig minnet han om at mange av testene som MEPene etterlyste, var frivillige og under nasjonal kompetanse. Likevel trengte uavhengigheten til hviterussiske kjernekraftregulerende myndigheter å styrkes. Det ventes at den hviterussiske tilstandsrapporten blir presentert i 2017/18. Kjernekraftverket skal etter planen gå inn i første operative fase i år og være fullt ut operativt i 2018.

Andre saker

I en resolusjon oppfordrer EPs flertall Rådet, Høyrepresentanten og Kommisjonen om å sikre at de europeiske romprogrammene (Galileo og Copernicus) utvikler sivile kapabiliteter og tjenester med relevans for europeisk sikkerhet og forsvar, særlig gjennom å tildele tilstrekkelige forskningsmidler. Videre bør romsektoren nevnes i EUs kommende globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

EPs flertall stemte mot å godkjenne mais som er genmodifisert mot plantevernmiddelet glyfosat og genmodifiserte nelliker. Kommisjonen ble oppfordret til å trekke tilbake forslag om slik godkjenning.