Avstemming og Ungarn-diskusjon på plenumsesjonen

Valget av nytt kommissærkollegium til å lede Europakommisjonen, EUs utøvende organ, tiltrakk seg mest oppmerksomhet under Europaparlaments oktoberplenum. Klikk her for en utdypende rapport om avstemmingen.

Det politiske spillet har vært preget av spenning og maktkamp på ulike nivå. Europaparlamentet (EP) har gjennomført 29 høringer av kommissærkandidatene, de to siste 20. oktober.

Under plenumssesjonen i Strasbourg 22. oktober ble kommissærkollegiet som helhet godkjent med 423 for, 209 mot og 67 avholdende. 52 parlamentarikere deltok ikke i avstemningen. Etter en formell utnevnelse under Det europeiske råds møte 23.-24. oktober kan den nye kommisjonen tiltre 1. november.

Avvik fra gruppelinjen i alle politiske grupper
Før avstemningen hadde lederne for den største konservative gruppen (EPP), sosialdemokratene (S&D) og de liberale (ALDE) uttrykt at deres grupper ville stemme for det nye kommissærkollegiet. Hos de britiske konservative med sine polske og tyske allierte (ECR) var gruppens holdning å avstå. Holdningen til de grønne, venstreradikale (GUE/NGL), euroskeptiske (EFDD) og gruppeløse høyreradikale parlamentarikerne var negativ.

Stemmelistene viser imidlertid at det var avvik fra gruppelinjen i samtlige politiske grupper. Avviket var størst i ECR, der bare 37 av 71 stemte avholdende: 20 stemte mot og 11 for. Av S&Ds 191 voterende parlamentsmedlemmer stemte 20 avholdende (inkludert alle de spanske) og 12 mot. 6 av ALDEs representanter stemte avholdende, mens 7 ikke stemte. I EPP stemte 2 mot, 19 stemte ikke.  I den grønne gruppen stemte 2 for, 2 avholdende. 1 i EFDD stemte for. I den venstreradikale gruppen stemte 1 avholdende, mens 7 ikke deltok.    

Ulike grunner ble oppgitt for å stemme nei/avholdende: Skuffelse over kommisjonens manglende miljø- og klimaprofil med påpeking av at deregulering ikke løser klimautfordringene. Også kritikk av høringsprosessen, flere kommissærers tette privatøkonomiske bånd til næringslivet, EU-systemets mangel på folkelig legitimitet, det lave antallet kvinnelige kommissærer samt kommisjonens høyre-liberalistiske økonomiske profil.  Kritikk av den ungarske kommissæren Tibor Navracsics ble gjentatt fra flere politiske grupper.

Skal stimulere til økt vekst og sysselsetting
Hovedbudskapet i påtroppende kommisjonspresident Jean Claude Junckers program er at den nye Kommisjonen aktivt vil iverksette tiltak og reformer som på en sosialt rettferdig måte stimulerer til økt vekst og sysselsetting i Europa. I sin tale før avstemningen vektla Juncker arbeidet for å fylle investeringsgapet samt å åpne opp for potensialet til et digitalt indre marked.

Han viet også tid til investor-stat tvisteløsningen (ISDS) under den planlagte frihandelsavtalen med USA (TTIP), og forsikret om at det ikke blir noen ISDS klausul i TTIP med mindre 1. visepresident Frans Timmermans er enig i dette. Kommisjonen vil ikke akseptere at jurisdiksjonen i medlemsstatene begrenses av spesialregimer for investor-stat tvister.

Europaparlamentet diskuterte Ungarn
Etter et forgjeves forsøk forrige måned (se denne rapport), sto trusler mot demokrati, rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter i Ungarn på dagsorden for Europaparlamentets plenumssesjon 21. oktober. En rekke engasjerte parlamentsmedlemmer deltok i debatten. Den varte i over en time, trass i at den begynte kl. 21 på kvelden og mange fraksjonsmøter om neste dags avstemning om den nye Kommisjonen pågikk samtidig.

Rådet for den europeiske union, ved det italienske formannskapet, innledet med å vise til ansvarsdelingen. Det var opp til Kommisjonen, ikke til Rådet å vedta tiltak. Saken var ikke drøftet i Rådet, så formannskapet hadde ikke mandat til å uttale seg. Likevel ville formannskapet vurdere om det var på tide å foreslå en debatt i Rådet.  

Kommissær Martine Reicherts forsikret at EU-kommisjonen vil overvåke situasjonen. Rollen er ikke bare å påse at grunnleggende rettigheter opprettholdes i EUs medlemsland, men også verdiene. Politisk dialog kan benyttes når verdiene trues. Hun fremførte kjente synspunkter på det juridiske grunnlaget EU-kommisjonen har for å reagere. Tvisten mellom Ungarn og Norge berører ikke EU-midler og ligger ikke innenfor EUs ansvarsområde. Det foreligger ikke et misforhold Kommisjonen kan inngripe mot. Medialovene oppfattes nå som å være i overensstemmelse med EU-retten. Kommisjonen vil fortsette en dialog med ungarske myndigheter hvis det vurderes å være behov for dette.

EPP har tiltro til Ungarn
Hovedtalsmannen for EPP (der det ungarske regjeringspartiet Fidesz er medlem), mente at Europaparlamentet burde avholde seg fra å angripe et medlemsland av ideologiske grunner. Det var viktig å ikke dømme, men respektere ulike holdninger. EPP har tiltro til Ungarn. Det har nylig vært avholdt valg som Fidesz vant igjen. Ungarsk valgkamp skal foregå i Ungarn, ikke i EP.

Sosialdemokratene (S&D) understreket betydningen av å ta det alvorlig når rettigheter krenkes. Både situasjonen for media og for NGO-er ble brukt som eksempler. For øvrig burde man også se nøyere på situasjonen for media i Slovenia. Talsmannen for ECR viste til at parlamentsmedlemmene må respektere rettsstaten. Bedre å ha dialog enn å lekse opp for hverandre.  Han satte sin lit til kommende 1. visepresident Timmermans ville ta sitt ansvar for grunnleggende rettigheter alvorlig.

Talskvinnen for de liberale (ALDE) sa seg enig med ECR i at man ikke skulle lekse opp.  Hun benektet at hun gikk for langt ideologisk og var en del av venstrekonspirasjon. Problemet var ikke bare en lov, men en rekke lover. Hver for seg utfordret de kanskje ikke EUs regelverk, men i sum gjorde de det. Budsjettmessige tiltak fra myndighetenes side utgjorde også frihetshindre. Hun uttrykte håp om at den nye Kommisjonen ikke ville bli like legalistisk som den nåværende. Talsmannen for de venstreradikale (GUE/NGL) karakteriserte Ungarns statsminister, Victor Orban, som surrealistisk. Han viste også til NGO-situasjonen og norske midler.

Videre i debatten ble forholdene i Ungarn kritisert av de fleste partigruppene. Det ble påpekt at Ungarn kan bli en modell for andre EU-land hvis EU ikke reagerer. Det ble også uttrykt tvil om Navracsics burde godkjennes som kommissær. Ungarerne holdt langt de fleste innleggene for EPP, fremhevet det nylig avholdte valget, mente debatten var et hån mot frihetskjemperne og tilbakeviste all kritikk.

Høring om mediefrihet i Ungarn
En høring om mediefrihet i Ungarn ble arrangert 20. oktober, i regi av to sosialdemokratiske ungarske parlamentsmedlemmer. Møtet kolliderte delvis med de to gjenstående høringene av kommissærkandidater, men fremmøtet var relativt bra. Foruten representanter for OSSE og ungarske media deltok også parlamentarikere fra EPP, ALDE og De grønne. Parlamentarikerne virket kjent med den aktuelle situasjonen, og uttrykte seg utvetydig om behovet for å gripe inn.

Enkelte medlemmer av EPs kulturkomite arrangerte en pressekonferanse 21. oktober. De representerte ALDE, de grønne, de venstreradikale samt fem-stjernebevegelsen. Det ble minnet om at komiteens flertall hadde nektet å godkjenne porteføljen til Navracsics, Man var svært skuffet over at Juncker ikke lot til å ha tatt dette til følge. Å fjerne medborgerskap fra kommissærkandidatens portefølje var ikke tilstrekkelig. Porteføljen burde holdes samlet og gis til en annen kommissærkandidat.

Nordisk ledelse av EPs delegasjon til Sveits, Island, Norge og EØS (SINEEA)
Som siste delegasjon fikk SINEEA omsider avholdt sitt konstituerende møte 22. oktober. Under forrige forsøk 12. oktober fikk den foreslåtte kandidaten, Morten Messerschmidt fra Dansk Folkeparti bare 6 stemmer i den hemmelige avstemningen, 9 delegater stemte mot. Dette førte til atskillige gnisninger mellom ECR og de andre politiske gruppene, mens Dansk Folkeparti også var opprørt over at man ikke hadde fått noen av tillitsvervene som tilfalt ECR.

I en uventet vri under plenumssesjonen ble så Messerschmidt skiftet ut med sin partifelle Jørn Dohrmann i delegasjonen, og deretter ble Dohrmann fremmet som ECRs nye kandidat. I en debatt der en rekke delegater deltok ble Dohrmann avkrevd forsikringer om at han ville fremme synspunkter i tråd med EPs og SINEEA-delegasjonens flertall, ikke sitt eget partis. Ordvekslingen gjaldt særlig Dansk Folkepartis syn på Schengenavtalen. Deretter ble Dohrmann valgt til ny leder ved akklamasjon.

Svenske Anna Hedh, S&D ble valgt som 1. nestleder. Marit Paulsen, Sverige, ALDE ble valgt som 2. nestleder. Paulsen understreket betydningen av nordområdene og naboskapsforholdet til Russland.

Ellers ble det påpekt at flere av delegatene er medlemmer av EPs komite for det indre marked (IMCO), dette gir muligheter for samarbeid når det gjaldt å se nærmere på EØS-avtalen. Det ble bedt om at sekretariatet utarbeider en oversikt over de enkelte landenes forhold til EU. Arbeidsspråk for delegasjonen blir engelsk, tysk og svensk.

På norsk side har Stortinget en delegasjon for forholdet til EP som består av medlemmer i Utenriks- og forsvarskomiteen (men ikke hele komiteen). Stortinget har for øvrig også en delegasjon til EFTA og EØS, som består av andre representanter.

EFDD-gruppen oppløst og gjenopplivet
Utviklingen til den svært euroskeptiske gruppen EFDD er en illustrasjon på de interne spenningene som også finnes. Etter at en latvisk representant trakk seg i forrige uke, hadde ikke EFDD lenger representanter fra et tilstrekkelig antall medlemsland (minimum syv) og måtte oppløses. Få dager etter hadde man rekruttert et polsk medlem, og gruppen ble gjenopplivet under plenumssesjonen.

Den polske representanten kommer fra et parti som ble ansett som for høyreekstremt til at Marine le Pen/Gert Wilders ville ta det med i sitt forsøk på å danne en ny politisk gruppering i EP etter parlamentsvalget i vår. Gruppestatusen har store fordeler økonomisk, men også for synlighet i form av taletid og debattdeltakelse. Hoveddelen av EFDD-gruppen utgjøres av britiske UKIP og den italienske fem-stjernebevegelsen. UKIPs markering av et Putin-vennlig syn er et av flere punkt der gruppemedlemmene representerer sprikende syn.

Barroso trakk fram Nobels fredspris
I sin avskjedstale viste avgående kommisjonspresident Jose Manuel Barroso til fremskrittene som var oppnådd under hans 2 perioder. Nobels fredspris ble fremhevet som et absolutt høydepunkt. Det var få representanter til stede under talen.

Debatten om EUs budsjett for 2015 la beslag på mye tid. Her står EP i svært stor grad samlet bak krav om å ta inn igjen alle postene som Rådet ønsker å kutte i Kommisjonens budsjettforslag. Avstanden i syn er følgelig stor. En tre-ukers prosess med sikte på oppnå enighet i tide til å foreta en avstemning på EPs novembersesjon starter 28. oktober.

EP støttet planer som vil gi ukrainsk eksport tollfri adgang til EU fram til utgangen av 2015.

Sakharov-prisen for 2014 ble tildelt Denis Mukwege fra Den demokratiske republikk Kongo for hans innsats for ofre for seksuell vold. Fjorårets prisvinner var Malala Yousafzai.