Bred støtte til fastsetting av utslippsmål for 2030

Det første miljørådsmøtet under gresk formannskap var miljøvernministrenes anledning til å spille samlet inn til Det europeiske råds forestående drøftelser av Kommisjonens forslag til klima- og energirammeverk mot 2030 av 22. januar i år. Møtet ble ledet av miljø-, energi- og klimaminister Yiannis Maniatis, som også ledet energirådsmøtet 4. mars, og som vil videresende innspillene fra disse to rådskonstellasjonene i brevs form til Det europeiske råd. Konkurranseevnerådets drøftelse om EUs industripolitikk spilles også inn til EUs stats- og regjeringssjefer i forkant av mars- toppmøtet.

Uenighet om ambisjonsnivå
Møtet viste at det er bred støtte til fastsetting av et utslippsmål for 2030, selv om det er uenighet om ambisjonsnivå og tidspunkt for kunngjøring av dette.

De 13 landene i den såkalte «Green Growth Group» (Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Sverige, Danmark, Finland, Spania, Portugal, Italia, Belgia, Nederland, Slovenia og Estland) holdt innlegg i tråd med sin felleserklæring av 3. mars om minst 40 prosent utslippskutt, et fornybarmål på minst 27 prosent på EU-nivå (uten nasjonale mål) og vektlegging av energieffektivisering (med referanse til Kommisjonens varslede politikkforslag som kommer i september/oktober).

Danmark og Tyskland tok i tillegg til orde for et bindende fornybarmål på 30 prosent og et tilsvarende eget mål for energieffektivitet, mens Portugal ønsket 40 prosent på fornybar og 30 prosent på energieffektivitet. Sverige og Storbritannia sa at de under gitte vilkår kunne strekke seg til et 50 prosents utslippsmål for EU, hvorav 10 prosent måtte gjennomføres ved hjelp av internasjonale kreditter. Tyskland, Belgia og Italia antydet at de ikke ville utelukke et mer ambisiøst utslippsmål.

Visegrad-landene (Polen, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia) pluss to (Bulgaria og Romania) var også generelt støttende til et rammeverk basert på ett utslippsmål og fleksibilitet til landene, men var i mindre grad klare til å gå tidlig ut med ambisjoner eller å tallfeste disse. Mange land synes åpne for forslaget om 27 prosent fornybar energi på EU-nivå, men flere hadde spørsmål om den praktiske gjennomføringen og den foreslåtte styringsstrukturen. Slovakia og Ungarn var blant de som minnet om at landenes energimiks er et nasjonalt anliggende og påkalte subsidiaritetsprinsippet. Spania, Portugal og Kypros la spesielt vekt på at gjennomføringen av det indre energimarkedet, herunder betydningen av målsettingen om mellomlandsforbindelser. Slovenia foreslo at de nasjonale energiplanene kunne inngå som ledd i det europeiske semester

Polen vil vente til utfallet av klimatoppmøtet
Flere av de mer klimaambisiøse landene var tydelige på at Det europeiske råd må gi noen overordnede signaler om en ambisiøs EU-politikk mot 2030 i forkant av Ban Ki-moons toppmøte i september, så får det konkrete innholdet falle på plass etter hvert. Polen ville derimot av prinsipp avvente utfallet av klimatoppmøtet i Paris i 2015 før EU besluttet sine mål, og ønsket i likhet med land som Ungarn, Slovakia, Bulgaria, Latvia og Litauen å få seg presentert nærmere analyser av hva utslippsmålet mot 2030 vil innebære for enkeltland og eventuelt enkeltsektorer.

Slovakia mente nærmere konsekvensanalyser på landnivå var nødvendig for å kunne fastsette et samlet EU-mål, mens andre virket mer opptatt av dette med tanke på byrdefordeling og kommende behov for ulike kompensasjons- og støtteordninger. Litauen støttet et 40 prosents utslippsmål, og la vekt på behovet for en god strategisk kobling opp mot FNs møtekalender.

Land fra «begge leire» la vekt på at byrdefordelingen mellom landene måtte være transparent, rettferdig og solidarisk, samtidig som det var viktig med kostnadseffektivitet. Slovakia var alene om å si at 40 prosent målet gikk for langt og ville bli for dyrt, mens Tsjekkia mente EU måtte gå ned fra 40 prosent til 35 prosent hvis ingen andre parter gikk ut med ambisiøse bidrag internasjonalt. Storbritannia appellerte til behovet for å lytte til og imøtekomme de øst-europeiske landenes bekymringer for konkurransekraft og industri, blant annet ved hjelp av økte investeringer i energiinfrastruktur.

Flere land tok til orde for et styrket klimakvotesystem på måter som vitnet om en avventende positiv holdning til Kommisjonens lovforslag. Danmark var åpen for å slette kvoter, men var også klar til å støtte den foreslåtte kvotereservemekanismen gitt at den ble operativ. Tyskland mente det var behov for en slik mekanisme også før 2021. Frankrike, Storbritannia og Sverige var også åpne for tiltak før 2020, herunder permanent sletting av kvoter og revisjon av den årlige reduksjonsraten (Sverige). Luxembourg var heller ikke overbevist om at Kommisjonens foreslåtte tiltak var tilstrekkelige på sikt. 

Utsetting av genmodifiserte organismer
Det greske formannskapet hadde utarbeidet et revidert forslag til et kompromissvedtak om Kommisjonens forslag fra 2010 som omhandler landenes rett til å begrense eller forby utsetting av EU-godkjente genmodifiserte organismer på eget territorium av andre hensyn enn helse og miljø (det vil si sosioøkonomiske og andre forhold). Det har ikke vært bevegelse i denne saken siden danskenes kompromissforslag fra 2012 støtet på en blokkerende minoritet (blant annet Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Belgia). Det nye kompromissforslaget legger seg tett opp til det danske og gir åpning for at medlemsland skal kunne nekte genmodifiserte organismer på eget område både før og etter at EUs godkjenningsprosedyre er gjennomført.

Så godt som alle medlemsland var positive til å gjenoppta diskusjonene på basis av det greske kompromissforslaget, herunder Storbritannia som blokkerte i forrige runde. Tyskland indikerte også en vilje til å se positivt på forslaget, mens Belgia fortsatt var skeptisk. Frankrike var ute med et helt nytt og mer omfattende forslag til nye autorisasjonsrutiner for genmodifiserte organismer på medlemsland- og europeisk nivå, men lykkes ikke i å legge premisser for diskusjonen.

Flere medlemsland var opptatt av raskt å få på plass et rettslig rammeverk knyttet til vedtak om utsetting av genmodifiserte organismer på eget område, men det ble også påpekt at dette ikke måtte underminere rollen til EUs mattrygghetsorgan (EFSA) eller gå på tvers av regler for det indre marked og verdens handelsorganisasjon. Helsekommissær Tonio Borg, som var tilstede på møtet, sa at kompromissforslaget var vurdert på juridisk hold og funnet akseptabelt med tanke på det indre marked og verdens handelsorganisasjon. Det legges opp til møter på arbeidsgruppenivå med tanke på et politisk vedtak innen utgangen av året.

Miljøprofilen i Det europeiske semester
Det europeiske semester for 2014 (den årlige prosessen hvorved nasjonale budsjetter diskuteres med EU) startet med fremleggelse av kommisjonenes årlige vekstundersøkelse i november i fjor. Denne er nå gjenstand for diskusjon i ulike rådsformasjoner, før det går til Det europeiske råd 20.-21. mars. På miljø har Kommisjonen lagt inn referanser til grønne skatter, utfasing av miljøskadelige subsidier, fremme av ressurseffektivitet, overgangen til lavkarbonsamfunnet og så videre. Formannskapet hadde lagt opp til en debatt om mulige utfordringer og tiltak på nasjonalt nivå, samt en vurdering av hvordan miljøvernministrene kunne styrke sin rolle i det europeiske semester.

Flere enige med Norge om behov for reform før 2020
Diskusjonen om 2030-rammeverket bekreftet inntrykket av Kommisjonens forslag av 22. januar som pragmatisk, realistisk og balansert. Landene kan stort sett godta et overordnet utslippsmål som skal gjennomføres internt i EU, men det er et stort fokus på å sikre fleksibilitet og nasjonalt handlingsrom når det gjelder gjennomføring og virkemiddelbruk spesielt på energisiden.

Hensyn til økonomi, industri, energipriser og konkurransekraft er et gjennomgangstema, også fra enkelte av de mer klimaambisiøse landenes side - blant annet var Tyskland, Frankrike og Belgia i sine innlegg tydelig på at karbonlekkasje måtte håndteres også etter 2020. Diskusjonen bekrefter at EUs kvotesystem for utslipp står fast som det sentrale virkemiddelet på klima. Det var interessant at flere land tok opp behovet for reform før 2020, slik som Norge har gått inn for, selv om lovforslaget har et post-2020 perspektiv og det neppe er politisk handlingsrom for å gripe inn i kvotemarkedet på kort sikt.

Derimot er det et økt politisk fokus og tegn til posisjonering når det gjelder fordeling av utslippsforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor etter 2020. Der hvor bruttonasjonalproduktet har vært utslagsgivende for byrdefordelingen i disse sektorene så langt, har Kommisjonen nå også vurdert hensyn til kostnadseffektivitet etter 2020. Dette lønner seg for EU som helhet, men vil øke investeringskostnadene i landene med høyere karbonintensitet og lavere inntektsnivå.

Forventes diskusjon om byrdefordeling
Det kan forventes krevende diskusjoner om byrdefordeling koblet med behov for ulike former for støtte og kapasitetsbygging i landene. For Norge er det verdt å merke seg at denne debatten potensielt også kan berøre spørsmålet om byrdefordeling mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. For øvrig stilte ingen land spørsmål ved at målet om 40 prosent skal oppnås i EU uten bruk av internasjonale kreditter.

Selv om enkelte land var innom betydningen av transportsektoren, var det kun Belgia som tok opp spørsmålet om videreføring av drivstoffkvalitetsdirektivet etter 2020. Biodrivstoff ble heller ikke et tema utover at Italia og Finland kort nevnte betydningen av avansert drivstoff, noe som kan tyde på at landene aksepterer Kommisjonens mindre preskriptive linje også på disse områdene post 2020. 

På kort sikt går den viktigste skillelinjen mellom de mange toneangivende medlemslandene som presser på for at Det europeiske råd skal gi et tydelig og tidlig signal om EUs 2030-ambisjoner på den ene siden, og spesielt Polen på den andre siden som vil vente til utfallet av klimatoppmøtet i Paris i 2015 er kjent. Der hvor man i substans over tid sikkert vil kunne jobbe seg frem til et kompromiss innenfor rammeverket som imøtekommer ulike medlemslands behov, er det ikke like åpenbart å se for seg hvordan Det europeiske råd om kort tid skal kunne enes om et tydelig og entydig (tallfestet) signal til omverdenen som ivaretar alle lands synspunkter. Det gjenstår også å se hvor mye tid som faktisk vil settes av til klima- og energi på toppmøtet i mars eller om diskusjonen vil fortsette i juni.

19 land stemte mot utsetting av en type genmodifisert mais
EUs autoriseringsprosedyrer for genmodifiserte organismer ble igjen aktualisert nylig da hele 19 medlemsland stemte mot utsetting av en type mais (genmodifisert organisme 1507) uten å lykkes i å blokkere vedtaket (ikke kvalifisert flertall). Det vil være et viktig resultat for Hellas dersom de faktisk lykkes i å legge grunnlag for et kompromiss på et politisk krevende område som genmodifiserte organismer under et allerede hektisk formannskap. Selv om Norge har sikret seg en egen tilpasning til EUs regelverk på dette området, bør vi ut fra vårt nasjonale og internasjonale fokus på sosioøkonomiske og andre hensyn knyttet til genmodifiserte organismer ha interesse av å følge med på EUs regelverksutvikling.