Diskuterte Ukraina og energi i Strasbourg

Ukraina sto igjen i sentrum på Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg. Tittelen på dagsordenpunktet var Russlands invasjon av Ukraina. Enkelte talere advarte mot denne typen språkbruk. I debatten ble den kommende folkeavstemningen på Krim gjennomgående fordømt. Mange av talerne, inkludert kommissær Fule, la vekt på at folkeavstemningen er i strid med folkeretten. Noen parlamentarikere valgte heller å legge hovedvekten på at folkeavstemningen skjer under bruk av tvang og militær invasjon, og påpekte at folkeretten åpner for flere tolkninger. I noe større grad enn tidligere gjorde partipolitiske skillelinjer seg gjeldende. Mens den største konservative gruppen (EPP) siterte Julia Timosjenko i åpningsinnlegget, advarte sosialdemokratene (S&D) mot å erstatte noen oligarker med andre. Det falt også mange harde ord om europeiske land, blant annet Tyskland og Storbritannia, som lot hensynet til egne økonomiske interesser stå i veien for solidaritet med befolkningen i Ukraina.

Trass i enkelte meningsforskjeller sto nesten alle de politiske gruppene likevel bak et felles resolusjonsutkast som ble vedtatt 12. mars. I resolusjonen heter det at “Russland umiddelbart må trekke tilbake de militære styrkene fra ukrainsk territorium”. Parlamentarikerne fordømmer videre Russlands «act of aggression in invading Crimea" som et brudd på internasjonal lov, erklærer Krims planer om en folkeavstemming som ulovlig i forhold til ukrainsk lov og advarer mot at Russlands handlinger utgjør en trussel mot EUs sikkerhet. Rådet og Kommisjonen oppfordres til å samarbeide med Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken, Den europeiske sentralbanken og andre om en langtidspakke for robust økonomisk støtte for å lansere de nødvendige dype og omfattende reformer av ukrainsk økonomi. IMF oppfordres til å unngå å påtvinge utålelig sparetiltak som å skjære ned på energisubsidier.

Rådsmøtets vedtak 6. mars om en første fase av målrettede tiltak mot Russland hilses velkommen. I fraværet av de-eskalering eller i tilfelle videre eskalering med annektering av Krim, mener Europaparlamentet at EU raskt bør treffe egnete tiltak, inkl. embargo på våpen og «dual-use» teknologi, restriksjoner på visa, frysing av midler, gjennomføring av lovgivning som hindrer individer å hvitvaske penger, og tiltak mot russiske selskaper og datterselskaper, særlig i energisektoren. Betydningen av en sikker, variert og rimelig energitilførsel til Ukraina understrekes. For EUs del understrekes at det haster med videre fremskritt for å oppnå en felles energi sikkerhetspolitikk med et robust indre marked og variert energitilførsel.  I resolusjonen sies det også at parlamentarikerne har konkludert med at samarbeidet mellom Europaparlamentet og Den russiske Dumaen og Føderasjonsrådet ikke kan fortsette som om ingenting har skjedd.

Det europeiske råd
Situasjonen i Ukraina satte sitt preg på flere debatter, særlig om prioriteringene for det kommende toppmøtet av stats- og regjeringssjefer, Det europeiske råd (DER) 20. – 21. mars. På dagsorden står bl.a. EUs energi- og klimapolitikk til 2030 og industripolitikken, ved siden av økonomisk politikk og utenrikspolitiske saker (særlig Ukraina og det kommende toppmøtet EU-Afrika). Flere parlamentarikere kommenterte krisen i Ukraina og konsekvensene på energiforsyningen. Noen av dem advarte om at for hard behandling av Russland kunne ha boomerang-effekt på EU-økonomien. Debatten var preget av valgkamp, og det kom ikke fram mye nytt.

Under DER vil diskusjonen av den økonomiske og sosiale politikken bli strukturert rundt tre tema:

1. det europeiske semester
2. konkurranseevnen til industrien og
3. energi- og klimapolitikken

Det greske formannskapet understreket at temaene henger nøye sammen. Konkurransepolitikk må gå hånd i hånd med en bærekraftig energi- og klimapolitikk. Formannskapet ønsker at man snart blir enige om EUs innspill til FNs klimaforhandlinger, senest tidlig i 2015.

Kommisjonspresident Barroso understreket bla at industrien sliter med å få tilgang til finansiering og med høye energipriser. Kommisjonens mottiltak er et mer industrivennlig klima inkludert nedbygging av byråkrati, mer infrastrukturutbygging og tilgang til finansmidler. Men medlemslandene må også gjøre noe: Nasjonale regler må støtte industrien og et fungerende arbeidsmarked. De må sørge for mindre administrativ byrde og fullføring av det indre energimarkedet for å redusere energikostnadene. Barroso påpekte at energi- og klimapolitikken er knyttet til krisen i Ukraina. Kostnadene av energiavhengighet er blitt veldig synlige. EU vil stort sett nå sine 2020 mål og må nå gå videre med 2030 mål. Han forventet at DER ville gjøre fremskritt og komme tilbake til klima- og energipakken i juni. EU trenger støtte av andre store økonomier i den globale klimapolitikken. Når det gjaldt bankunionen, kritiserte han finansministerrådsmøtet dagen før («Rådet er ikke kommet nærmere Kommisjonens forslag, tilnærmingen er for nasjonalt, ikke europeisk»).

I hovedinnlegget til den største konservative partigruppa (EPP) ble det sagt at uten en felles energipolitikk er EU energieksportørenes gissel. Siden 20 millioner EU-borgere er uten jobb, må EU og DER fokusere på industri som er basis for forsking og innovasjon. Små og mellomstore bedrifter sysselsetter flest.  Mer koordinasjon i EU ble etterlyst. Vi burde være stolte av EU, vi trenger mer Europa.

Sosialdemokratene (S&D) etterlyste mer realisme. Opinionen i EU er negativ til EU, det er enorme sosiale problemer, forskjellene øker og det er ikke nok arbeidsplasser. DER ble kritisert for mangel på mot, visjon og lederskap. En bankunion må være basert på fellesskapsløsninger. For å få budsjett i balanse og øke veksten, trenger EU arbeidsplasser og dermed inntekter, ikke mer sparepolitikk. Energi- og miljøpolitikken lar seg bare realisere gjennom grønn vekst.

De grønne etterlyste en forklaring fra Barroso om «hva som gikk galt» de siste 5 årene. Tyskland ble brukt som eksempel på at det bare er tull at ambisiøse klimamål fører til de-industrialisering. Den mindre (hovedsakelig britiske) konservative partigruppa, ECR trakk også fram den lave tilliten borgerne har til EU og klaget at reguleringene for SMB hadde økt. Energi- og klimapolitikken i EU ble vurdert som en fiasko. Kommisjonens forslag om 40% reduksjon av drivhusgassutslipp vil være en katastrofe. Venstregrupperinga GUEL etterlyste lærdom fra krisen og fokus på ofrene, samt investeringer i stedet for budsjettkutt. Mangelen på nasjonale fornybarmål var sjokkerende. Det høyrepopulistiske EDF mente at grunnen til EU-skepsisen var utvidelsen av Eurosonen med Middelhavslandene og innvandringen fra Øst-Europa. EUs klimapolitikk ødelegger arbeidsplasser.

EUs strategi for Arktis
Resolusjonen om EUs strategi for Arktis ble vedtatt med stort flertall. Enkelte spådommer om at det forestående valget til europaparlamentet i mai ville gjøre det vanskelig å oppnå et bredt flertall for en resolusjon, slo ikke til. Saken har ikke vært komitebehandlet, men gikk rett til avstemning i plenum uten debatt. Etter relativt omfattende forhandlinger ble det lagt fram et felles resolusjonsforslag fra fire av de politiske gruppene: Den største konservative gruppen EPP, sosialdemokratene S&D, de liberale ALDE og de hovedsakelig britiske konservative ECR. Hensikten var å påvirke Kommisjonen og EUs medlemsland (Rådet) til en mer konkret, felles EU-politikk for Arktis. Resolusjonen er en oppfølging av EPs resolusjon av januar 2011 og det felles kommunikeet fra Kommisjonen og Høyrepresentanten fra juni 2012. De mest engasjerte parlamentarikerne synes det har vært i stilleste laget fra EU siden. Norske synspunkter er blitt spilt inn i prosessen.

Deltakere i prosessen har fremhevet at Arktisresolusjonen er en viktig markør om at Nordområdene er viktig for EU. Engasjerte Parlamentsmedlemmer har fått en knagg for oppfølging i neste parlamentsperiode. Resolusjonen ansporer Kommisjonen og Rådet til handling. Det er en stor fordel at resolusjonen er så helhetlig og gir lite rom for særinteresser.

Canadiske representanter var meget fornøyd med omtalen av EUs observatørstatus i Arktis råd. Kommisjonen var ikke like begeistret, og mente at man har fått seg tildelt et urettferdig stort ansvar for å komme videre. Resolusjonen beklager virkningen som EU-forordningen om salg av selprodukter har hatt for deler av befolkningen, særlig urfolk.

Resolusjonen oppfordrer til en strategi og handlingsplan som konkretiserer EUs engasjement i Arktis. For at en strategi skal bli operativ, er budsjettstøtte nødvendig. Det vises til at Rådet ennå ikke har kommet med sine konklusjoner til kommunikeet fra 2012. De alvorlige miljøutfordringene i forhold til Arktis gjør det nødvendig med særlig oppmerksomhet for å sikre miljømessig beskyttelse i forhold til enhver offshore olje og gassutvinning. Direktiv 2013/30 om sikkerhet til havs (som Norge ikke regner som EØS-relevant) trekkes konkret fram i forbindelse med faren for større ulykker. EUs sjøsikkerhetsbyrå må kunne bruke nødvendige midler til å overvåke og forhindre forurensning i Arktis. Det blir vist til FNs havrettstraktat som rettsgrunnlaget for Arktis. Det gis støtte til Initiativet fra fem kyststater til Polhavet om midlertidige tiltak for å hindre uregulert fiske i Polhavet. Videre støttes utviklingen av et nettverk av arktiske bevaringsområder, spesielt beskyttelsen av det internasjonale havområdet rundt Nordpolen utenfor den økonomiske sonen til kyststatene. Utvikling av infrastruktur som binder den arktiske regionen til resten av Europa trekkes fram. Både Kommisjonen og medlemslandene oppfordres til å vedlikeholde og fremme grensekryssende forbindelser. Både Norge og Island fremheves som engasjerte og pålitelige partnere. Det vises til det parlamentariske samarbeidet mellom Europaparlamentet og parlamentene til EFTA/EØS-landene og til fellesrapporten om arktisk politikk fra oktober 2013.

Troikaens rolle og metoder
Europaparlamentet har gjennomført sin egen undersøkelse av arbeidet til Troikaen (Kommisjonen, valutafondet IMF og den europeiske sentralbanken) som ble satt sammen for å hjelpe Hellas, Irland, Portugal og Kypros gjennom den finansielle krisen. Det har vært stor politisk interesse for saken. Arbeidet har vært svært grundig med en rekke høringer samt reiser til de fire landene. To resolusjoner ble vedtatt på denne plenumssesjonen. Økonomikomiteens rapport har hatt saksordførere både fra de konservative EPP og fra sosialdemokratene S&D. I forhold til den skarpe kritikken av troikaen som ledende sosialdemokratiske parlamentarikere kommet med tidligere, bar sluttrapportens konklusjoner preg av ønsket om mest mulig tverrpolitisk samarbeid. I debatten ble det lagt vekt på at EU ikke var institusjonelt forberedt på bankkrisen.

Den vedtatte resolusjonen anerkjenner at det umiddelbare målet om å unngå statsbankerott ble unngått, og at troikaen skulle håndtere enorme utfordringer. Teksten beklager også at EUs institusjoner ble gjort til syndebukk for reformenes negative konsekvenser selv om det er medlemslandenes finansministrene som har det politiske ansvaret. Samtidig blir en rekke svakheter framhevet. Mangler ved troikaens struktur og arbeidsmetoder forhindret nasjonalt eierskap. Transparens og ansvarlighet ble satt i fare. I anbefalingene for fremtiden legges det vekt på å vedta regler og prosedyrer for arbeidsdelingen mellom troikaens institusjoner.  På mellomlang sikt stilles det spørsmål ved IMFs deltakelse i troikaen. Den europeiske sentralbanken bør bare delta som observatør, og et europeisk valutafond bør overta rollen til Kommisjonen. 

Sysselsettingskomiteens rapport om de sosiale konsekvensene av troikaens virksomhet er mer kritisk. I debatten ble det hevdet at ingen land kan klare seg med så mange fattige og utsatte. Menneskene i det sørlige Europa ser EU som en fiende. Bankene og aksjespekulantene er reddet, men borgerne har ikke lenger tilgang til sykehus. Resolusjonen omtaler voksende arbeidsløshet, særlig blant ungdom, og stigende fattigdom selv hos middelklassen.

Personvernpakken
Europaparlamentet vedtok sine innstillinger til nytt personvernregelverk. Reglene skal bli mer moderne, gjøre det lettere å drive forretningsvirksomhet og sikre felles regler i hele EU.

Mens det var stort flertall for innstillingen til forordning om generelt personvern, var det bare et knapt flertall for innstillingen til direktiv om personvern i justissamarbeid. Det var i hovedsak de to konservative grupperingene EPP og ECR som stemte mot innstillingen til direktivet.  

I debatten ble EPP og ECR, sammen med Rådet, kritisert for ikke å støtte begge innstillingene. Rådet ble også kritisert for dårlig framdrift i saken. Saksordføreren for forordningen viste til at forbrukere og andre ønsker et nytt europeisk regelverk bla for å hindre at store, amerikanske selskap skal kunne ta seg til rette. Saksordføreren for direktivet var skuffet både over de medlemslandene som har hindra en avtale i Rådet og over parlamentarikerne som ville stemme mot direktivet.

Det greske formannskapet sa at Rådet også ønsker et revidert europeisk regelverk og vil arbeide seriøst med pakken framover. Han håpet snart å kunne oppnå enighet i Rådet og dermed være klar til å forhandle med EP.

Kommissær Reding sa seg glad for det høye ambisjonsnivået i innstillingene, og for at EP stemte over forordning og direktiv som en pakke. Det er viktig både for verdiskapningen og borgerne å fjerne dagens lappeteppe av nasjonale regler. Hun var også fornøyd med at det greske formannskapet har bidratt til at Rådet nå igjen arbeider mer systematisk med framlegget.

Selv om EP nå har vedtatt sin innstilling, vil et vedtak ikke komme før Rådet har en innstilling og de to institusjonene har forhandlet seg fram til en felles posisjon. Det er høyst uklart når dette kan skje, men man vil ikke nå målet om et vedtak før valget til nytt EP i mai.

Masseovervåkning
EP vedtok i 2013 å granske påstandene om masseovervåkning av europeiske borgere både fra USA og fra EU-land. Høsten 2013 gjennomførte rettighets-, justis- og innenrikskomiteen en rekke høringer. Rapporten som ble vedtatt med stort flertall, oppsummerer funnene fra høringene og kommer med anbefalinger til Europakommisjonen, USA og EU-landene om å respektere menneskerettigheter og avstå fra masseovervåkning. Gjennom resolusjonen får USA en klar melding om å slutte med masseovervåking av EU-borgere, eller å risikere å sette forhandlingene om en handels- og investeringsavtale med EU i fare.  

Det greske EU-formannskapet viste til at EP var i ferd med å vedta en balansert rapport. Formannskapet ville ikke kommentere de enkelte elementene siden de ikke hadde vært drøftet i Rådet. Mange av anbefalingene var det opp til Kommisjonen å følge opp. Man sa seg glad for at president Obama hadde varslet en gjennomgang av NSA. Kommissær Reding takket EP for å ha løftet fram en viktig diskusjon de siste månedene. Det er viktig å verne om rettighetene til europeiske borgere. En rammeavtale med USA er nødvendig. Hun håpet på konkret oppfølging fra USA på toppmøtet mellom EU og USA 26. mars. Medlemmene som tok ordet i debatten, støttet i hovedsak rapporten og la bla vekt på at europeisk lov må gjelde i Europa. De understreket også at man ikke må tillate brudd på grunnleggende rettsstatsprinsipp.

Ellers presenterte Kommisjonen sine innspill til ny justispolitikk i EU på en pressekonferanse i Strasbourg 11. mars. Nye regler om hvordan EU skal håndtere medlemsland som ikke følger rettsstatsprinsippene, ble lagt fram.

Noen ganger er mangelen på vedtak også av interesse: Parlamentarikerne klarte ikke å enige om en uttalelse om Kommisjonens rapport om likestilling mellom kvinner og menn i EU i 2012.

Det kommende valget i Europaparlamentet
Hvordan skal Kommisjonens president velges? Dette er første presidentvalg etter at Lisboatraktaten trådte i kraft. Traktaten slår fast at Rådet skal ta hensyn til valget i Europaparlamentet når presidenten skal velges. Kampen om hvordan dette skal tolkes, fortsetter. Etter at EPP vedtok å fremme Jean-Claude Juncker som sin kandidat, er alle de politiske gruppenes kandidater klare. Samtidig går det hardnakkete rykter om at Juncker slett ikke er interessert i dette vervet, men bruker det som forhandlingskort for å bli president for Rådet. Selv om Angela Merkel har støttet Juncker offentlig, påstås det fortsatt at hun ønsker å kunne velge en annen person enn de politiske gruppenes kandidater.

Europaparlamentet er naturlig nok opptatt av sin rolle og prøver å få slått fast som prinsipp både at presidenten skal velges mellom disse kandidatene, og at flest mulig av kommissærene skal være parlamentarikere. Europaparlamentets nåværende president, Martin Schulz, er som kjent sosialdemokratenes kandidat til kommisjonspresident og ivrer for klarere regler. Det skal muligens være et høynivåmøte for å diskutere dette 10. april.  Uansett skal Europaparlamentet godkjenne kommisjonspresidenten og har dermed mulighet til å forkaste Rådets forslag.