EUs klima- og energimål for 2030 vedtatt

Etter lange forhandlinger har Det europeiske råd vedtatt EUs nye klima- og energimål frem mot 2030. Rammeverket inkluderer mål om utslippskutt på 40 prosent, betydelig energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og styrking av kvotehandelssystemet. EU-delegasjonen rapporterer.

Stats- og regjeringssjefene til EU-landene vedtok under Det europeiske råd (DER) 23-24. oktober et nytt rammeverk for klima- og energipolitikken frem mot 2030. Dette er viktig både med tanke på FN-forhandlingene samtidig som det gir forutsigbare rammebetingelser for industrien og energisektoren. Målene kan sies å være ambisiøse, spesielt utslippsmålet. I kulissene har det vært tunge tak om kostnads- og byrdefordeling. Det er sterke interne spenninger i EU, men EU landet på beina til slutt. Hovedkonklusjonene etter møtet er:

• Et utslippsmål på minst 40 prosent kutt
• Et styrket kvotehandelssystem (ETS) som det sentrale klimavirkemiddelet på EU-nivå
• Et fornybarmål på minst 27 prosent på EU-nivå
• Et indikativt mål for energieffektivisering på minst 27 prosent på EU-nivå
• Et infrastrukturmål til 15 prosent mellomlandsforbindelser

Det vil bil krevende oppfølging i årene som kommer. Her har det også kommet inn et tilleggsmoment i form av en «flexibility clause» som innebærer at Det europeiske råd kan komme tilbake til elementer av beslutningen etter klimatoppmøtet i Paris (COP 21) neste år. Dette var viktig for å få på plass et kompromiss. Flere land har hatt som holdning at EU må avvente resultatene fra Paris før de forplikter seg til et utslippsmål. På den annen side gir formuleringen «minst» 40 prosent en åpning for å høyne EUs ambisjonsnivå hvis utfallet av Paris-toppmøtet skulle tilsi det. DER forbeholder seg også retten til å komme tilbake til spørsmålene som vedrører kvotehandelssystemet (ETS), ikke-ETS (byrdefordeling), mellomlandskabler og energieffektivitet.

De grepene som må til for å realisere målene vil ha stor betydning for Norge. Vi er en del av ETS og av EUs indre energimarked. EUs nye mål blir en del av det politiske bakteppet når Norges bidrag til FN skal fastsettes innen første kvartal 2015. Flere av Norges posisjoner er ivaretatt på en god måte: EU har fått et ambisiøst utslippsmål. ETS styrkes. Karbonfangst- og lagring (CCS) er nevnt som et tiltak.

I den norske posisjonen vektla man viktigheten av ett ambisiøst mål for reduksjon i utslipp av klimagasser. I EUs vedtak står utslippsmålet i en særstilling da det er det eneste som skal være bindende for det enkelte medlemsland. Norge ønsker også en ambisiøs satsning på fornybar energi og energieffektivisering, men de enkelte land må selv kunne velge virkemidler for å oppnå det overordnede utslippsmålet.  Den handlefriheten legger EU opp til da målene for fornybar energi og energieffektivisering gjelder på EU-nivå og ikke brytes ned på landnivå. Målet for energieffektivisering er indikativt og på 27 prosent. Energieffektiviseringstiltak skal være kostnadseffektive. EU understreker betydningen av et velfungerende indre energimarked. Det tas ikke til orde for felles innkjøpsordninger for gass.

Klimamål - 40
Det ble vedtatt et utslippsmål på minst 40 prosent, der alle utslipp skal tas innenfor EU. Kvotepliktig sektor skal kutte med 43 prosent og ikke-ETS med 30 prosent (basisår 2005).

EU fastslår at de vil levere sitt bidrag til FN innen fristen som er satt i klimaforhandlingene (1. kvartal 2015) og oppfordrer andre parter til å gjøre det samme. Dette er et viktig signal inn i forhandlingene om en bindende global avtale som skal gjelde etter 2020 og vil bidra til å legge trykk på store utslippsland som USA og Kina.

Kvotesystemet skal være hovedvirkemiddelet for å nå klimamålet på EU-nivå.

Energimål – 27-27
Selv om kvotesystemet er hovedvirkemiddelet på EU-nivå fortsetter EU med en tredelt målstruktur. De går inn for mål om minst 27 prosent fornybar energi (av energiforbruket i EU) og et indikativt mål på minst 27 prosent energieffektivisering (sammenlignet med en referansebane).

Flere medlemsland ivret for et energieffektiviseringsmål på 30 prosent – mer eller mindre bindene. Men det var sterk motstand mot dette. Kommisjonen har selv beregnet at 25 prosent energieffektivisering er kostnadseffektivt. Et mål på 27 prosent må derfor ses på som et kompromiss. Det samme er ordlyden som sier at tiltak skal være de mest kostnadseffektive og ikke påvirke ETS negativt. Målet skal evalueres i 2020 med tanke på å øke det til 30 prosent.  DER ber Kommisjonen å foreslå prioriterte sektorer og tiltak.

Eget mål for infrastruktur - 15
EU har som mål at medlemslandene skal ha mellomlandskabler som tilsvarer minst 10% av egen el-produksjonskapasitet i 2020. Dette skal nås gjennom «urgent measures». I kulissene har land med liten overføringskapasitet presset på. Innen mars skal Kommisjonen legge frem en melding om hvordan målet skal nås. Målet skal økes til 15 prosent i 2030. DER ber Kommisjonen komme med forslag til EU-finansiering og rapportere regelmessig om oppfølging.

Energisikkerhet
Det vektlegges at energieffektivisering, egne energiressurser og «safe and sustainable low carbon technologies» kan gi økt energisikkerhet. Viktige infrastrukturprosjekter skal gjennomføres raskt- Sørkorridoren og Nord-Sør korridoren for gass samt infrastruktur for Finland og de baltiske landene, bedre bruk av regassifisering og lagringskapasitet. Andre elementer er styrking av «Energy Community» og bruk av utenrikspolitikken for å gi konsistente budskap om energisikkerhet. DER vil vurdere energisikkerheten på nytt i 2015.

Felles innkjøp av gass er ikke omtalt, men DER ønsker å øke EUs forhandlingsmakt i energiforhandlinger.  
 
ETS – hovedvirkemiddel for å nå klimamålet
DER ønsker et velfungerende og reformet ETS med «et instrument til å stabilisere markedet». Den årlige reduksjonsraten økes fra 1,74 prosent til 2,2 prosent etter 2020.

Innenfor ETS skal det også etter 2020 være vederlagsfrie kvotetildelinger for å motvirke karbonlekkasje. Både direkte og indirekte kostnader skal omfattes.

Medlemsland med BNP per capita under 60 prosent av EU-snittet kan fortsette med vederlagsfrie kvotetildelinger i energisektoren til 2030.

Kvotereserven NER300 som skal støtte visse lavkarbon-prosjekter, økes til NER400. CCS trekkes stadig frem som innsatsområde, likeså fornybar energi. Nytt etter 2020 er at industriprosjekter også kvalifiserer for støtte.

Et nytt fond med inntekter fra kvotesalg skal gå til investeringsbehov i land med lavere BNP per capita.

Av kvotene som fordeles på landnivå for auksjonering, reserveres 10% til land med lavere inntektsnivå.

Ikke-kvotepliktig sektor
Hovedkriteriet for innsatsfordeling mellom landene i ikke-kvotepliktig sektor skal fremdeles være BNP per capita. Fra 2020 får derimot ingen øke sine utslipp. Spennet vil gå fra forpliktelser på 0 prosent til -40 prosent. Når innsats skal fordeles mellom land med BNP over EU-snittet skal fordelingen av mål mellom landene ta hensyn til kostnadseffektivitet.

Land med høyt inntektsnivå gis samtidig økt fleksibilitet for å nå sine mål i ikke-kvotepliktig sektor, for eksempel i form av «kvotehandel» mellom land. Land med særskilte utfordringer i ikke-kvotepliktig sektor kan etter visse vilkår bruke klimakvoter for å oppnå nasjonale mål.

I diskusjoner om intern innsatsfordeling har spesielt transport og landbruk vært viktige temaer. DER ber Kommisjon foreslå tiltak for mer klimavennlig og energieffektiv transport. Kommisjonens 2030-forslag fra januar la ikke opp til transportrelaterte mål etter 2020.  DER ber Kommisjonen også se nærmere på landbrukets bidrag til utslippsreduksjoner og karbonbinding, herunder skogplanting. Innen 2020 skal Kommisjonen ta stilling til hvordan skog, arealbruk og arealbruksendringer (LULUCF) skal tas inn i 2030-rammeverket. Dette spørsmålet er også viktig i de globale klimaforhandlingene.