EUs klima- og miljøministere til enighet om GMO

Hovedpunkter:

• Politisk enighet om retten til å forby EU-godkjente genmodifiserte organismer (GMO) på eget territorium av andre hensyn enn helse og miljø
• Gradvis mer konkret fokus på mulige klimatiltak og byrdefordeling mellom land og sektorer etter 2020 – tilsynelatende bred vilje til å overholde «fristen» om et politisk 2030-vedtak på Det europeiske råd i oktober
• Klima kobles til den storpolitiske debatten om økt forsyningssikkerhet på energi, spesielt Europakommisjonen er opptatt av å vise at disse to spørsmålene går hånd i hånd

Ble enige om GMO-kompromiss
Europakommisjonens forslag til regelverk om landenes rett til å begrense eller forby utsetting av EU-godkjente GMO-er på eget territorium har blitt diskutert i fire år. Det greske formannskapets reviderte forslag til GMO-kompromiss ble presset frem av EU-domstolen, som ikke tillot Europakommisjonen å ikke fatte vedtak når en sak i realiteten var ferdig behandlet. Dette medførte bevegelse i en sak som det ikke har vært bevegelse i siden Danmarks kompromissforslag fra 2012 støtte på en blokkerende minoritet.

Det nye kompromissforslaget legger seg tett opp til det danske og gir åpning for at medlemsland på eget territorium skal kunne (opt-out) begrense eller forby utsetting av GMO-er basert på vurderinger av andre hensyn enn helse- og miljøgrunner som «environmental reasons, socioeconomic reasons, land use and town planning, agricultural policy objectives and public policy issues etc».

Kompromisset åpner også for at landene kan be om å bli utelatt av det geografiske virkeområdet for konkrete utsettingssøknader, uten at dette binder det relevante selskapet. Ifølge uttalelser fra helsekommissær Tonio Borg under Rådets pressekonferanse gir kompromisset en god balanse mellom Europakommisjonens og landenes rettslige kompetanse på området, i tillegg til å være et godt miljøtiltak og bra for medlemslandenes medbestemmelsesrett. Han ga også uttrykk for at forslaget ikke endrer det gjeldende regelverket, men gir ny anledning for landene til å hindre dyrking i eget land på visse vilkår.  Kompromisset har fremkalt negative reaksjoner både fra organisasjoner som Friends of the Earth og Greenpeace og fra bioteknologiselskapene.

GMO-regelverket er i tråd med norsk regelverk
For Norges del så vil det nye GMO-regelverket (særlig «opt-out»-muligheten) støtte oppunder den norske genteknologilovens bestemmelser om at man ved avgjørelsen om å godkjenne utsetting skal legge vesentlig vekt på hensyn til samfunnsnytte, bærekraft og etikk.

Helsekommissær Borg sa at landene nå vil ha rettslig grunnlag for å hindre dyrking i eget land, og pekte dermed indirekte på problemstillinger relatert til tiltak som er tillatt under det internasjonale handelsregelverket og EUs traktatgrunnlag, (for Norges del EØS avtalen Art. 11 jf. Art. 13).

Borg valgte å ikke svare på spørsmål om når Europakommisjonen vil ta standpunkt til søknadene som er under behandling (1507), eller om Europakommisjonen vil vente på kompromissets behandling i Europaparlamentet. Flere medlemsland nevnte behovet for å ha tydelige retningslinjer for sameksistens over landegrenser, og at disse burde være bindene. Sameksistens kan bli et av de vanskelige temaene, også i forhandlingene med Europaparlamentet. Italia, som fra 1. juli har formannskapet i Rådet for den europeiske union, har gitt uttrykk for at de vil prioritere saken høyt overfor parlamentet.

Første offentlige debatt i Rådet om takdirektivet
Det ble også holdt en første offentlig debatt om Europakommisjonens forslag til endring av direktivet om utslippstak av visse stoffer til luft (takdirektivet), og om forslaget til direktiv om utslipp til luft fra mellomstore forbrenningsanlegg.

Hva gjelder takdirektivet var flere land særlig opptatt av hvordan jordbrukssektoren behandles, herunder den stegvise tilnærmingen, og at forutsetninger for tiltak varierer i ulike regioner. Dette, samt jordbrukets konkurransekraft, var flere medlemsland opptatt av at ble tatt hensyn til. Forholdsvis mange land var positive til ambisjonsnivået i forslaget, men landene måtte analysere konkrete områder nærmere. I diskusjonen om mellomstore forbrenningsanlegg brakte noen land på banen forslag om at mindre anlegg, samt biobrenselanlegg og fjernvarme (innenfor virkeområdet), burde ha videre utslippskrav.

Klima- og energirammeverk mot 2030
Med tanke på utforming av den fremtidige klimapolitikken hadde fomannskapet bedt landene identifisere sektorer som har forutsetninger for å bidra til nasjonale utslippsreduksjoner i et 2030-perspektiv, eller som representerer spesielle utfordringer i så måte. Landene var også bedt om å antyde hvordan EUs politikk og virkemidler best kan bidra til å møte investeringsbehovene som følge av 2030-rammeverket.

Diskusjonen viste at det er bred enighet om at alle sektorer må bidra til utslippskutt – riktignok i tråd med nasjonale forhold og forutsetninger, og med klare referanser til den pågående diskusjonen om hvilke prinsipper som skal gjelde for intern byrdefordeling i ikke-kvotepliktig sektor etter 2020. Her synes de sentrale kriteriene stadig å kretse rundt hensyn til kostnadseffektivitet (blant annet de nordiske landene) og bruttonasjonalprodukt (BNP) per capita.

Andre mulige tilnærminger som ble nevnt i denne sammenheng var «bonus» for allerede oppnådde klimaresultater siden 1990, per capita utslipp og karbonintensitet, samt nasjonalt gjeldsnivå.

Nasjonale utfordringer i transportsektoren
Sverige, Finland, Belgia, Frankrike, Østerrike og Nederland var blant de som så et potensial i transportsektoren, herunder økt satsing på el-biler og infrastruktur, biodrivstoff og skjerpede kjøretøystandarder. Nederland beklaget bortfallet av drivstoffkvalitetsdirektivet etter 2020. Mange land pekte på nasjonale utfordringer i transportsektoren, det være seg på grunn av bosettingsmønster, transittrafikk og andre forhold. Danmark tok til orde for å revidere «ETS- arkitekturen», blant annet med tanke på mulig innlemmelse av transport (fossilt) i ETS. De er også åpne for økt fleksibilitet med tanke på bruk av kvoter til oppnåelse av utslippsmål i ikke-kvotepliktig sektor, noe Sverige og et antall andre land (Ungarn, Slovakia, Luxemburg, Malta) på ulike vis også tok opp.

Angående ETS var det for øvrig verdt å merke seg at Tyskland sa de kunne støtte innføring av den foreslåtte kvotereservemekanismen allerede fra 2017 slik at denne er operativ når «backloading-kvotene» skal fases inn igjen.

Trakk fram landbruk og bygg- og anlegg
Mange mente landbruk var en viktig sektor for å oppnå klimamål. Portugal, Finland, Tsjekkia og Bulgaria tok opp betydningen av arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) i utformingen av 2030 –rammeverket.  Bygg- og anleggsektoren ble trukket frem av flere som en sektor med potensiale, enkelte pekte også på avfallsektoren.

Vil ha vedtak om energieffektivitet i oktober-toppmøte
Energieffektivitet ble nevnt av flere, inkludert Tyskland som sa de ville ha et eget vedtak om dette på Det europeiske råd i oktober.

For øvrig mente Tyskland i likhet med Storbritannia og Sverige at Det europeiske råd måtte gi et signal om at EU var beredt i en global kontekst til å høyne sitt utslippsmål ut over 40 prosent. Det ble ingen diskusjon om EUs samlede ambisjonsnivå, men Polen tok forbehold om at ytterligere informasjon måtte til fra Europakommisjonens side før dette kunne tas stilling til, og tok ellers opp betydningen av at også andre parter forplikter seg globalt. Spania og Portugal så gjerne at Det europeiske råd varslet økt satsing på mellomlandsforbindelser.

Tok opp utfordringer for kraftkrevende industri
Visegradgruppen (Tsjekkia, Ungarn, Slovakia og Polen) med flere tok opp utfordringer i kraftsektoren og for konkurranseutsatt kraftkrevende industri. De krever fortsatt romslige ordninger mot karbonlekkasje etter 2020 og ønsker gjerne også ytterligere virkemidler rettet inn mot disse sektorene, blant annet ville Litauen bruke statsstøtte til å hjelpe kraftkrevende industri.

Storbritannia mente det måtte satses på å hjelpe medlemsland med kullbasert økonomi inn på et mer lavkarbonspor. UK og Nederland var de eneste som tok opp betydningen av at karbonfangst og -lagring (CCS) får en tydelig plass i 2030-rammeverket.

Vil bruke fond og finansieringsmekanismer mer aktivt
Diskusjonen viste ellers at landene mener at EUs ulike fond og finansieringsmekanismer (strukturfondet, NER 300, Den europeiske investeringsbanken og så videre) må tas mer aktivt i bruk til klimaformål. Et antall land ønsket etablering av nye fond mens andre var mer opptatt av å bygge på eksisterende mekanismer.

For øvrig var Storbritannia og flere av de mer klima-ambisiøse landene opptatt av å «avdramatisere» og nyansere kostnadsdiskusjonen: EU står overfor et enormt moderniseringsbehov innenfor energisektoren, og denne prislappen kan ikke tilskrives klimapolitikken alene. Det går et skille mellom landene som betoner kostnadene ved klimatiltak versus de som fremhever klimapolitikkens gevinster for helse og miljø og som ser grønn økonomi og innovasjon som en mulighet for hele samfunnet.

Reflekterte velkjente politiske skillelinjer
Diskusjonen om 2030-rammeverket reflekterte velkjente politiske skillelinjer fra rådsmøtet i mars og det uformelle ministermøtet i april. Samtidig har Kommisjonen og medlemslandene enkeltvis gjort et stort stykke arbeid denne våren med tanke på å analysere forutsetninger for ytterligere klimagassreduserende tiltak slik at landenes ståsted blir stadig mer konkret.

Selv om det er krevende diskusjoner virker det å være en bred vilje til å komme i mål med arbeidet slik at Det europeiske råd i oktober får grunnlag til å vedta et utslippsmål og angi noen overordnede rammer for klima- og energipolitikken frem mot 2030.

Vedtok konklusjoner vedrørende møtet i Biomangfoldskonvensjonen
Miljørådsmøtet vedtok konklusjoner vedrørende EUs posisjoner for det kommende møtet i Biomangfoldkonvensjonen og dennes protokoll om genetiske ressurser. Konklusjonene er tilgjengelige her.

Det ble gitt en orientering om formannskapets forsøk på å komme til enighet om EUs ratifikasjon av Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode.

Frankrike orienterte om hormonforstyrrende stoffer og Sverige ønsket at Europakommisjonen skulle utarbeide en handlingsplan knyttet til såkalte «Highly fluorinated substances» som PFOA som blant annet er funnet i drikkevann og i klær.

Formannskapet orienterte videre om status for forhandlinger om Europakommisjonens forslag om å redusere forbruket av plastbæreposer, og det ble også avholdt en lunsjdiskusjon om Post-2015.

Det ble uttrykt håp om at det italienske formannskapet ville oppnå enighet om klima og skipsfart (MRV).

Rådets oppsummering av møtet finnes her.