EUs miljøministere diskuterte FNs klimatoppmøte

Konklusjonene fra møtet mellom EUs klima- og miljøministere i Rådet for den europeiske union, slår fast at EU vil jobbe for et vedtak i 2015 om en ambisiøs juridisk bindende avtale gjeldende for alle parter, og fremhever betydningen av å sikre fremdrift og resultater i Lima. Vedtaket trekker frem EUs egne tiltak, herunder det nye 2030-vedtaket, og viser til at Lima må foreta en første vurdering av fremgang mot 2020 samt få på plass alle formaliteter knyttet til gjennomføring av Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode.

Det legges vekt på ex-ante og ex-post prosesser knyttet til de nasjonale bidragene (INDCs). På møtet i Lima må det vedtas at hovedfokus skal være på utslippsreduserende tiltak, og den internasjonale prosessen etter Lima må gis et mandat «to consider and analyse» de nasjonale bidragene i lys av 2-graders målet i god tid før Paris. 

EU vil jobbe for at Lima-COP enes om sentrale elementer som bør inngå i 2015-avtalen med tanke på at det skal foreligge et utkast til forhandlingstekst innen mai neste år. Behovet for et fortsatt fokus på utslippskutt pre-2020 fremheves også som et viktig spor fremover. 

Frokostmøte i Green Growth Group
Norge var representert ved statssekretær Lars Andreas Lunde (KLD) på frokostmøtet som Green Growth Group-nettverkets ministre hadde om klima i forkant av rådsmøtet. Dette ble en uformell arena for oppsummering etter Det Europeiske Råds 2030-vedtak og utveksling av tanker om veien videre i EU og internasjonalt.

Norge gratulerte EU med 2030-vedtaket og det positive signalet som utslippsmålet ga utad, og la ellers vekt på at vi som del av kvotesystemet har en positiv grunnholding til tiltak som kan bidra til å heve karbonprisen.

«Greening» av det Europeiske Semester og Europa 2020-strategien
Rådet vedtok konklusjoner knyttet til midtveisevalueringen av Europa 2020 strategien. «Greening» av Det europeiske semester, handler om å sikre at landenes makroøkonomiske politikk er bærekraftig, ikke bare økonomisk eller sosialt, men også i et miljøperspektiv.

Rådskonklusjonene er særlig koblet til et ambisiøst EU-mål om ressurseffektivitet som ministerne mener kan øke engasjementet for å oppnå økonomiske, sosiale og miljørelaterte mål samtidig.

Kommisjonen ble gitt i oppdrag å utforske hvordan ressurseffektivitet bedre kan integreres i Europa 2020 strategien, blant annet gjennom å introdusere et ikke-forpliktende ressurseffektivitetsmål på EU-nivå. Rådskonklusjonene vektlegger videre potensialet som ligger i grønne jobber og den sirkulære økonomien.

Orienteringsdebatt om avfallsdirektivene i Circular Economy-pakken
Europakommisjonen la 2. juli i år frem en pakke om en sirkulær økonomi, som inneholder en rekke forslag til endret politikk og regelverk på avfallsområdet. Orienteringsdebatten gikk for åpen mikrofon og ga politiske signaler til diskusjonen på arbeidsgruppenivå om forslag til endringer i avfallsrettsakter. Forslaget til å endre seks avfallsdirektiver ble diskutert i lys av tre spørsmål fra formannskapet. De tre spørsmålene var knyttet til:

• om ambisjonsnivået i forslaget var hensiktsmessig,
• om det var behov for å arbeide videre med noen av forslagene til tiltak
• vurdering av hvordan avfallsforebygging og gjenbruk er behandlet i forslaget

Noen land ser forslaget som for ambisiøst og problematisk, mens andre er mer positive. Enkelte er positive til formålet med pakken, men har mange spørsmål til hva endringene betyr, de trenger mer tid og kunnskap til å se på konsekvensene av forslaget og dets detaljer.

Det pekes også fra enkelte på behovet for at forslagene til mål må være mulige å oppnå, at de foreslåtte målene er for høye og ikke tilpasset situasjonen i de enkelte land. Økodesign, at man tenker vugge-til-vugge når et produkt produseres – at produktet vil ende opp som avfall og da må kunne materialgjenvinnes uten miljøgifter og ved å beholde råmaterialene i økonomien, er tema som flere land er opptatt av.