Europakommisjonen vil forebygge og bekjempe svart arbeid

Europakommisjonen foreslår å etablere en europeisk plattform for å styrke samarbeidet mellom håndhevingsmyndighetene og andre berørte aktører for å bekjempe svart arbeid.

Svart arbeid defineres på EU-nivå som alle betalte aktiviteter som er lovlige i sin natur, men ikke oppgitt til myndighetene etter de nasjonale reglene. Definisjonen omfatter mange typer svart arbeid og sosial dumping, men avgrenser svart arbeid mot illegale aktiviteter som for eksempel korrupsjon og narkotikahandel.

Den vanligste formen for svart arbeid finner sted i det ordinære arbeidslivet, og kan være helt eller delvis unndratt innbetaling av skatt og trygdeavgifter. Noen ganger oppgis kun minimumslønnen som offisiell, mens lønn eller honorarer utover dette unndras beskatning. I andre tilfeller utføres arbeidet i sin helhet som svart arbeid, og arbeidsforholdet er ikke kontraktfestet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Medfører sosial dumping og urettferdige konkurranseforhold
Svart arbeid innebærer sosial dumping ved at arbeidstakerne ikke får de sosiale rettighetene de har krav på, og med manglende kontraktsmessige forhold brytes ofte regelverket for så vel arbeidstid som sikkerhets- og helseforhold på arbeidsplassen.

Svart arbeid medfører også urettferdige konkurranseforhold mellom bedriftene ved at praksisen med sosial dumping senker kostnadene for bedriften som benytter seg av svart arbeid. For offentlige myndigheter betyr svart arbeid lavere skatteinngang og svakere offentlige budsjetter.

Vanskelig å måle omfanget
Omfanget av svart arbeid er vanskelig å måle. Eurofund har referert til tall som viser at svart arbeid utgjorde 18,4 prosent av BNP i EU i 2012, med variasjoner fra 7,6 prosent i Østerrike til 31,9 prosent i Bulgaria.

En spørreundersøkelse (Eurobarometer) utført i 2014 viser at 11 prosent av respondentene innrømmer å ha kjøpt varer eller tjenester som de har god grunn til å tro involverer svart arbeid. 4 prosent av respondentene innrømmet selv å ha utført svart arbeid. Også her er det store variasjoner mellom land.

Men, det er også store forskjeller mellom land om hva som ansees å utgjøre svart arbeid, hvordan det utføres og volumet det står for. Da disse tallene baserer seg på intervjuer vil svarene også avspeile respondentens kjennskap til regelverket og villighet til å være åpne om sakskomplekset.

60 prosent av de som kjøper varer eller tjenester som innebærer svart arbeid oppgir lavere pris som årsak, og 22 prosent oppgir vennetjenester som årsak til at de benytter seg av svart arbeid. Av de som utfører svart arbeid oppgir 50 prosent at dette er noe som begge parter tjener på, 21 prosent oppgir at de ikke finner ordinær jobb, 16 prosent oppgir høye skatter og avgifter og 15 prosent oppgir at de ikke har andre inntektskilder.

Personer i Sør-Europa oppgir i større grad enn andre at de ikke finner annen jobb eller har andre inntektskilder. De sektorene der svart arbeid blir oppgitt å være av størst omfang er knyttet til tjenester i hjemmet slik som vedlikehold og oppussing, hagearbeid, rengjøring og bilstell.

Vil bedre samarbeidet på EU-nivå
Europakommisjonen har i sitt forslag lagt opp til at det skal etableres en europeisk plattform for å bedre samarbeidet på EU-nivå for å forebygge og bekjempe svart arbeid mer effektivt. Plattformen skal samle ulike nasjonale håndhevingsmyndigheter, slik som arbeidstilsyn, skatteetater og trygdeetater, og i visse tilfeller innvandringsmyndigheter, arbeidsmarkedsetater, tollmyndigheter og politiet.

Det skal i hvert av medlemslandene opprettes et kontaktpunkt, og deltakelsen av de enkelte nasjonale myndighetene i plattformens arbeide kan variere ut fra problemstillingene som diskuteres. I tillegg kan ulike andre aktører delta som observatører i møtene til plattformen. Dette omfatter representanter fra de europeiske organisasjonene for arbeidslivets parter, de europeiske byråene innen arbeidslivsfeltet, samt ILO. Representanter fra EØS/EFTA-landene kan også delta som observatører.

Bedre samarbeid mellom håndhevingsmyndigheter
Målsetningen med plattformen vil være å styrke etterlevelsen av europeisk og nasjonal lov gjennom bedre samarbeid mellom medlemslandenes håndhevingsmyndigheter på et europeisk nivå, bedre den tekniske kapasiteten til håndhevingsmyndigheter i medlemslandene til å håndtere grensekryssende aspekter ved svart arbeid, og øke borgernes bevissthet om nødvendigheten av å bekjempe svart arbeid.

For å nå disse målene vil oppgavene til plattformen blant annet være å:

• Utvikle bedre kunnskap og forståelse av de ulike formene for svart arbeid
• Utveksle gode erfaringer om tiltak og tilsynsmetoder
• Utvikle ikke-bindene retningslinjer og felles prinsipper for tilsynsarbeid
• Utvikle samarbeidsformer for å motvirke grensekryssende former for svart arbeid
• Vurdere mulighetene for datautveksling mellom landene
• Utvikle et rammeverk for felles opplæringstiltak
• Iverksette informasjons- og opplysningstiltak om svart arbeid

Den europeiske plattformen for å bekjempe svart arbeid skal sette opp sitt eget to-årige arbeidsprogram, og kan nedsette ad hoc arbeidsgrupper for å arbeide med særskilte aspekter av svart arbeid. Plattformen skal samarbeide med andre komiteer og ekspertgrupper på EU-nivå som har en kobling mot sakskomplekset. Aktivitetene til nettverket skal dekkes gjennom Progress-aksen av EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI).

Forslaget inneholder få overraskelser
Initiativet fra Europakommisjonen om å etablere en plattform for å bekjempe svart arbeid har vært varslet gjennom tidligere meddelelser fra Kommisjonen, og arbeidslivets parter er blitt hørt om forslaget i to omganger. Det er således få overraskelser å finne i forslaget fra Kommisjonen.

Sakskomplekset har i ulike former vært på den europeiske dagsorden opp gjennom årene. Fra 2003 og noen av de påfølgende årene var det en egen retningslinje i den europeiske sysselsettingsstrategien om å omgjøre svart arbeid til regulært arbeid. Denne retningslinjen ble inkludert blant annet i lys av utvidelsen av EU i 2004 til land med til dels betydelig omfang av en uformell økonomi. Om ikke som egen retningslinje, så ligger fortsatt tiltak mot svart arbeid inne i retningslinjene for medlemslandenes sysselsettingspolitikk, og flere land mottar såkalte landsspesifikke henstillinger om å bedre sin politikk på området.

Med forslaget vil Europakommisjonen søke å bidra til bedre samarbeid mellom de aktuelle myndighetene på nasjonalt nivå, og utnytte den merverdi samarbeid på europeisk nivå vil gi gjennom erfaringsutveksling mellom landene og felles aktiviteter rettet mot grensekryssende virksomhet. Forslag fra enkelte fagforeninger og andre om å opprette et eget byrå for å arbeide med grensekryssende former for svart arbeid eller å fastsette rettslige minimumsstandarder for arbeidstilsyn, er blitt lagt til side av henholdsvis effektivitetshensyn og på grunn av dette går utover EUs myndighetsområde.

Svart arbeid er nå høyere på EUs dagsorden
Selv om oppmerksomheten om svart arbeid kan ha svingt noe opp gjennom årene, så har den økonomiske krisen (etter de første kriseårene) bidratt til å sette kampen mot svart arbeid høyere på dagsorden igjen. Når det greske formannskapet har satt kampen mot svart arbeid som en av sine prioriterte områder, så har det sammenheng med at landet har mistet rundt en fjerdedel av sitt BNP siden 2007. Det vil derfor ha stor betydning for den greske økonomien å styrke de offentlige budsjetter gjennom den økte skatteinngangen som kan følge av å bekjempe svart arbeid.

Initiativet må også sees i sammenheng med andre tiltak i senere tid for å fremme et anstendig arbeidsliv og bekjempe sosial dumping. Håndhevingsdirektivet til utestasjoneringsdirektivet er et eksempel på dette. Europaparlamentet vedtok også i januar en resolusjon om å styrke arbeidstilsyn og bekjempe svart arbeid. I april ble et direktiv vedtatt som skal bidra til å styrke håndhevingen av rettighetene til mobile arbeidstakere gjennom bedre systemer for informasjon og støtte. Europakommisjonen har også notert seg at det i flere tilfeller kan være koblinger mellom misbruk av velferdsordninger, svart arbeid og sosial dumping, og har tatt til orde for at misbruk av eksisterende ordninger og regelverk skal slås hardt ned på. Tidligere innretning i arbeidet med å bekjempe svart arbeid har lagt vekt på at det skal være en kombinasjon av forebyggende og håndhevende tiltak. De forebyggende tiltak ligger også inne i den kommende plattformens formål, men vektleggingen kan likevel synes å ligge på de håndhevende tiltakene.

Vil sluttføre diskusjonene i inneværende formannskapsperiode
Det greske formannskapet har som ambisjon å sluttføre diskusjonene om forslaget i ministerrådet i nåværende formannskapsperiode som utløper 1. juli. Selv om det er bred enighet blant medlemslandene om formålet med forslaget, så vil det det være ulike syn om hvorvidt etableringen av en plattform vil være et egnet virkemiddel, og om detaljene i forslaget. De kommende diskusjoner i ministerrådets arbeidsgruppe for sosiale spørsmål vil således vise om denne tidsplanen er realistisk.