Flerspråklighet på utdanningsministrenes agenda

EUs utdanningsministre møttes i Brussel, tirsdag 20. mai 2014. Grenseoverskridende utdanning og fremme av entreprenørskap hos unge var blant temaene som var oppe til debatt. Utdanningsråd Harald Nybølet rapporterer. 

I den åpne debatten om utviklingen av grenseoverskridende utdanning grunnet internasjonalisering, konkurranse og økt bruk av internett, kom det frem at dette i dag er et relativt lite, men voksende marked. Det finnes en rekke interessante og innovative aktiviteter på gang, blant annet ble et samarbeidsprosjekt mellom Finland og Estland kalt «Education cloud» trukket frem. Dette er tjenester som kombinerer elektronisk undervisningsmateriell med læringsapplikasjoner. I Slovenias prosjekt «Opening Up Slovenia» som fremmer bruken av åpne læringsressurser, er kvalitetssikring av innholdet et avgjørende element.

Det kom frem i debatten at det er først og fremst innen høyere utdanning at vi ser utdanning på tvers av landegrensene, men det finnes også muligheter innen fag- og yrkesopplæringen, blant annet i Danmark, Nederland og Luxembourg. Kvalitetssikring er like viktig innen fag- og yrkesopplæringen, som innen høyere utdanning.

Både Europakommisjonen og medlemslandene ble oppfordret av Slovenia til å etablere egne stipend for studenter fra Vest-Balkan, for å lette disse landenes integrering i EU. Denne ideen ble støttet av både Frankrike og Østerrike, og utdanningskommissær Androulla Vassiliou understreket bredden på aktiviteter som allerede eksisterer på dette området. Hun refererte også til de mulighetene som studenter fra Balkan kan dra nytte av innenfor Erasmus+ programmet.

Effektiv lærerutdanning – hvordan sikre kvalitet, relevans og god gjennomføring
Lærerrollen og viktigheten av god og effektiv lærerutdanning har blitt en gjenganger i møtene til de europeiske utdanningsministrene. Under det irske EU-formannskapet ble det organisert en policy-debatt om kvaliteten på lærerutdanningen, mens Litauens formannskap foreslo egne rådskonklusjoner på effektiv utøvelse av lederoppgaver i utdanningen.

Tirsdagens konklusjoner på dette området konsentrerte seg om hvordan man skal tiltrekke seg de beste kandidatene til lærerutdanningen og hvordan man kan sørge for at utdanningsprogrammene er relevante blant annet ved bruk av ny teknologi. Det ble også lagt vekt på hvilken kompetanse og ferdigheter de som utdanner lærere selv burde ha for å formidle de mest relevante ferdigheter og verdifulle holdninger til studentene.

Vi lever i en verden under stadig endring, både når det gjelder utviklingen av ny teknologi og samfunn som blir mer kulturelt og sosialt sammensatt. Dette fører også til en endret lærerrolle. En god etter- og videreutdanning av lærere blir derfor ansett som et viktig element for å sikre en god kvalitet på undervisningen. Rådet beklaget at, selv om mange land prøver å støtte lærere og skoleledere i deres virke, er det ikke alltid at det eksisterer en klar politikk eller adekvate rammer for lærerutdanningen.

Flerspråklighet – behov for betydelig forbedring av språkferdigheter i mange land
Europakommisjonen har i lengre tid arbeidet med å utvikle en egen «benchmark» for flerspråklighet. Dette har vært en til tider krevende oppgave, ikke minst i diskusjonen med medlemslandene om definisjon og avgrensning. Foreløpig har det altså ikke blitt en egen «benchmark» på området, men rådskonklusjoner. Her blir medlemslandene bedt om å ta grep for å fremme flerspråklighet og forbedre kvaliteten og effektiviteten i språkundervisningen. 

Språklig mangfold er en viktig del av europeisk kultur og inter-kulturell dialog. Evnen til å kommunisere på et annet språk enn ens morsmål er en viktig ferdighet som særlig bidrar til å fremme mobilitet, sysselsetting og den enkeltes personlige utvikling. De siste funnene som ble gjort av Eurydice-nettverket, viser et generelt lavt nivå på fremmedspråkopplæring blant europeere.

Kvalitetssikring av utdanning på alle nivåer – behov for mer åpenhet og mer tillit mellom landene
Det eksisterer i dag en rekke forskjellige europeiske initiativer og verktøy for å sikre god kvalitet i utdanningen, om det er innen høyere utdanning eller innen fag- og yrkesopplæringen. Rådskonklusjonene på dette området går igjennom dette, men man ser også på hvordan effektive verktøy kan bli utviklet for andre utdannings- og opplæringsarenaer, ofte utenfor de mer tradisjonelle og formelle utdanningsløpene. 

Kvalitetssikring og åpenhet er viktige elementer ikke bare på nasjonalt nivå, men ikke minst på europeisk nivå, spesielt sett i lys av det økete antall elever og studenter som deltar i de forskjellige mobilitetsprogrammene innen Erasmus+.

Entreprenørskap i utdanningen – må starte tidlig, og unge må oppmuntres
Entreprenørskap er en viktig sektor for økonomisk vekst og jobbskaping. De europeiske ministre som er ansvarlig for ungdomspolitikk (som i mange land også er utdanningsministrene) diskuterte dette på sitt møte. I lys av dagens høye ungdomsledighet i mange land, er det spesielt viktig å oppmuntre unge mennesker til å starte egne bedrifter. For at de skal kunne gjøre dette på en ansvarlig måte må de lære hvordan man blir en gründer, og at det bør bli en integrert del skolens læreplaner. Flere ministre sa at mange unge er redde for å mislykkes, og at denne frykten må overvinnes. Det kan bl.a. gjøres ved at de lærer å utarbeide solide handlingsplaner på europeisk nivå, med støtte fra Det europeiske sosialfond og Erasmus+ programmet. 

Rådskonklusjonene ser også på behovet for å fremme sosialt entreprenørskap, kreativitet og innovasjon og grønne arbeidsplasser.  Sosialt entreprenørskap, som i hovedsak søker å bidra til trivsel i samfunnet som helhet, er kanskje spesielt egnet til å fremme interesse blant unge mennesker og gi dem en mulighet til å komme opp med innovative løsninger til dagens økonomiske, sosiale og miljømessige problemer.

Kommentarer
På sitt møte i november 2013, diskuterte de europeiske utdanningsministrene mulighetene og utfordringene med Massive Open Online Courses (MOOCs). Her fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mulighet til å komme med norske innspill og synspunkter, som ble godt mottatt. På møtet denne uken fortsatte de denne diskusjonen, med et litt videre nedslagsfelt. Også denne gangen ble kvaliteten på de grenseoverskridende programmene trukket frem og behovet for en god sertifisering ble også understreket. Landene trenger å samarbeide mer, spesielt de nasjonale myndighetene som er ansvarlig for kvalitetskontroll ved vurdering og som gir sertifisering av ny type læring.