Junckers retningslinjer for den nye Europakommisjonen på arbeids- og sosialfeltet

Junckers førsteprioritet vil være å styrke Europas konkurransedyktighet, og å stimulere investeringer med det formål å skape flere arbeidsplasser. Programmet har navnet «A New Start for Europe: My Agenda for Jobs, Growth, Fairness and Democratic Change». Programnotatet kan i sin helhet leses her.

Programnotatet har ti fokusområder:

1. A New Boost for Jobs, Growth and Investment
2. A Connected Digital Single Market
3. A Resilient Energy Union with a Forward-Looking Climate Change Policy
4. A Deeper and Fairer Internal Market with a Strengthened Industrial Base
5. A Deeper and Fairer Economic and Monetary Union
6. A Reasonable and Balanced Free Trade Agreement with the U.S.
7. An Area of Justice and Fundamental Rights Based on Mutual Trust
8. Towards a New Policy on Migration
9. A Stronger Global Actor
10. A Union of Democratic Change 

Juncker vil legge vekt på å få resultater i disse ti områdene. Utover dette, så vil han legge prinsippene om subsidiaritet (nærhetsprinsippet) og proporsjonalitet til grunn, slik at beslutningene på de ulike områdene fattes på det best egnede nivået. Som Juncker sier i sitt program: «I want a European Union that is bigger and more ambitious on big things, and smaller and more modest on small things».

Arbeids- og sosialfeltet står sentralt i hovedprioriteten, å få Europa på fote igjen etter den økonomiske krisen. Det vil være et fokus på å skape vekst og arbeidsplasser, og å gjenopprette tillitt hos borgerne. Saker med relevans for arbeids- og sosialfeltet går derfor igjen på flere av de ti fokusområdene.

Junckers førsteprioritet som Kommisjonspresident vil være å styrke Europas konkurransedyktighet, og å stimulere investeringer med det formål å skape flere arbeidsplasser. Han vil i løpet av de tre første månedene av sitt virke som Kommisjonspresident lansere en ambisiøs pakke for arbeid, vekst og investeringer. Dette vil bli gjort i kontekst av midtveisevalueringen av EU 2020-strategien. Han tar til orde for å bruke de tilgjengelige budsjetter og investeringsmekanismer på europeisk nivå til å identifisere og fremme nye, bærekraftige og jobbskapende prosjekter. En betydningsfull andel skal rettes mot prosjekter som skal hjelpe unge å komme inn i arbeidslivet. Dette vil komplementere arbeidet med ungdomsgarantien, som skal forseres og gradvis utvides til å omfatte alle under 30 år.

Det tas i programnotatet til orde for en dypere og mer rettferdig økonomisk og monetær union. Juncker vil blant annet foreslå at økonomiske kriseplaner og reformprogrammer i fremtiden ikke bare skal vurderes ut fra økonomisk og finansiell bærekraft, men også sosial bærekraft. Han sier at de sosiale effektene av strukturelle reformer må diskuteres i det offentlige rom, og at kampen mot fattigdom må være en prioritet.

Juncker vil bygge videre på det indre marked, og med en styrket industriell base. Han har et ønske å bringe industriens andel av Europas BNP opp fra mindre enn 16 prosent i dag til 20 prosent innen 2020. Det regulatoriske rammeverket for bedriftene skal videre gjennomgås for å stimulere til entreprenørskap og jobbskaping. Ansvaret for «bedre regulering» skal gis til en av vise-presidentene i Junckers nye Kommisjon.

Fri bevegelse av arbeidskraft har alltid vært i kjernen av det indre markedet. Juncker vil forsvare retten til fri bevegelse, men akseptere retten til de nasjonale myndigheter til å motarbeide misbruk eller falske krav. Fri bevegelse skal sees på som en mulighet, og ingen trussel. Derfor skal mobilitet av arbeidskraft fremmes, særlig innen områder der det er ledige stillinger og mismatch i kompetansen mellom de ledige og de krav som settes til å fylle de ledige stillingene. Samtidig, så vil Junker sørge for at utestasjoneringsdirektivet blir ordentlig implementert, og det vil bli satt i gang en målrettet gjennomgang av direktivet for å sikre at sosial dumping ikke har plass i den Europeiske Union. Juncker sier her at «In our Union, the same work at the same place should be remunerated in the same manner». I omtalen av en kommende frihandelsavtale med USA, så sies det også i programmet at «I will not sacrifice Europe’s safety, health, social and data protection standards or our cultural diversity on the altar of free trade».

I programmet tas det også til orde for endringer i politikken for arbeidsinnvandring fra 3. land. I EU-terminologien omtales dette som «legal migration». Dette omfattes ikke av EØS-avtalens virkeområde.  Det sies at en ny politikk for slik lovlig innvandring skal bidra til å fylle behovet for arbeidskraft med spesiell kompetanse, og rekruttering av talenter fra tredjeland skal bidra til å avhjelpe de demografiske utfordringene til EU. Målet er at EU skal bli en minst like attraktiv destinasjon for tredjelands høykvalifisert arbeidsinnvandrere som Australia, Canada og USA. Som et første steg vil det såkalte “Blue Card” direktivet bli gjennomgått, tatt i betraktning av at det ikke er blitt tilfredsstillende implementert. Det kan i denne sammenhengen også være verdt å notere seg at Juncker ikke vil støtte noen videre utvidelse av EU de nærmeste fem årene. EU trenger tid for å konsolidere hva de har oppnådd med de siste utvidelsene før man går videre, men pågående forhandlinger med søkerland og kandidatland vil fortsette.

Kommentarer:
Juncker har kommet med et relativt klare retningslinjer for den politikken han og hans nye Kommisjonskollegium vil stå for. Som notert av kommentatorene i «Europolitics», så fikk alle de partipolitiske grupperingene i Europaparlamentet noen av sine kjernesaker omtalt i programnotatet, hvilket også bidro til å sikre Europaparlamentets valg av Juncker til ny Kommisjonspresident med et større stemmetall enn hva Barroso oppnådde da han ble valgt. Som førsteprioritet har Juncker å gjenskape vekst og arbeidsplasser, og styrke Europas konkurransedyktighet. En videreutvikling av det indre markedet er sentralt for å oppnå dette. Han tar også diskusjonen videre om den sosiale dimensjon ved den økonomiske og monetære union, der de sosiale virkningene av strukturelle reformer skal tillegges økt vekt. Ved å legge ansvaret for forenkling av det regulatoriske rammeverket for bedriftene til en av vise-presidentene i sin nye Kommisjon, så vil dette arbeidet som vi kjenner blant annet fra «REFIT-programmet» bli styrket gjennom at det får en høyere profil. Det er for tidlig å si om dette vil ha noen materiell virkning for regelverket på arbeidslivsområdet, der enkelte fra blant annet arbeidstakersiden har gitt uttrykk for bekymring for at det pågående arbeidet vil senke standardene.

Juncker er derimot klar i sin tale om å bekjempe sosial dumping, blant annet gjennom å sikre gjennomføringen av eksisterende direktiver. Tatt i betraktning vanskelighetene det var med å komme til enighet om håndhevingsdirektivet, så vil det bli interessant å se hva som vil ligge i en målrettet gjennomgang av regelverket for utestasjonerte arbeidstakere. En mulig målretting er å se spesielt på enkelte sektorer eller problemstillinger. For eksempel er sosial dumping mye diskutert i enkelte land koblet mot kabotasjekjøring innenfor vegtransportsektoren. Men, dette er nok et av områdene der ny Kommisjonær på området må fylle ut overskriften med mer innhold.

Når det gjelder fri bevegelse av arbeidskraft uttaler Juncker seg på linje med sittende Kommisjon ved å forsvare dette som del av kjernen i EU, men der problemet som må bekjempes er misbruk av dagens velferdsordninger. I den grad det er noen nyanser å spore fra sittende Kommisjon, så kan det være at Juncker i sitt dokument i større grad begrunner den frie mobilitet av arbeidskraft ut fra en økonomisk enn en rettslig synsvinkel. Fri bevegelse av arbeidskraft sees på som et virkemiddel til å bedre det europeiske arbeidsmarkedet ved at man kan tiltrekke den nødvendige kompetansen dit den trengs, og således også styrke konkurransekraften til europeiske bedrifter. Interessant er det at denne argumentasjonen også knyttes til arbeidsinnvandring av høyt kvalifiserte tredjelandsborgere og det tilhørende «Blue Card» direktivet.