Konkurranseevne høyt på dagsordenen i EU

EUs konkurranseevneråd for industri, som består næringsministrene i EUs medlemsland, møttes torsdag 25. september og hadde en generell policy-diskusjon om ulike aspekter ved industriell konkurranseevne og en debatt omkring integrering av konkurranseevnehensyn på relevante politikkområder (miljø, klima, energi, handel, konkurranse, statsstøtte, regional politikk, og så videre).

Integrering av konkurranseevnehensyn
Konklusjonene vedrørende integrering av konkurranseevnehensyn («Mainstreaming of industrial competitiveness») er relativt ambisiøse og detaljerte. Rådet viser til at Det europeiske råd i juni 2014 ba om at konkurranseevnehensyn blir systematisk integrert for å styrke den industrielle base i EUs økonomi. Rådet ber Europakommisjonen om å fokusere på dette i sitt arbeide fremover, både i sitt arbeidsprogram for 2015 og gjennom en videreføring av REFIT-programmet, og også ved bruk av ulike mekanismer for å overvåke medlemslandenes og ulike industrisektorers konkurranseevne.

Temaet er behandlet i punktene B. 11-16 i konklusjonene.

Generelt om konkurranseevne og Europa 2020-strategien

Det er ingen tvil om at temaet står i fokus i EU om dagen. Debatten i Rådet var en videreføring av diskusjonen som ble lansert med Kommisjonens meddelelse til Det europeiske råd om en europeisk industriell renessanse som inneholder Kommisjonens prioriteringer for næringspolitikken, med en oversikt over tiltak som allerede er gjennomført og et antall nye tiltak for å øke hastigheten på oppnåelse av disse målene. Kommisjonen blir bedt av Rådet om å fortsette arbeidet med å lage et veikart for konkurranseevne, basert på de ulike innspillene. Veikartet er forventet tidlig i 2015.

Rådet drøftet også midtveisgjennomgangen av Europa 2020-strategien. Formålet med den er å trekke lærdom fra de første fire årene med Europa-2020-strategien, og å sikre at strategien forblir et effektivt verktøy for å skape nye arbeidsplasser og økonomisk vekst i de kommende årene. Rådet ba Kommisjonen om å se hvordan konkurranseevnehensyn kan innarbeides i den reviderte 2020-strategien. Etter planen skal Det europeiske råd konkludere midtveisgjennomgangen av 2020 strategien på sitt møte i mars 2015.

Rådet avventer også utfallet av den åpne høringen som pågår om en oppdatering av Small Business Act (SBA) og forventer at et revidert SBA vil bli et viktig verktøy i den fremtidige styringen av næringspolitikken («the governance of industrial policy»).

Omstridt mål; bør industriproduksjon utgjøre 20 % av verdiskapingen?
For første gang (paragraf 3 i konklusjonene) omtales målet om at industriens andel av verdiskapingen i EU skal være 20 prosent av BNP i 2020. Det har så langt hersket uenighet blant medlemslandene om hvorvidt det er hensiktsmessig å tallfeste et slikt mål. Nå er altså 20 prosent-målet nevnt, noe som tyder på at EU beveger seg i retning av en mer tradisjonell, pro-aktiv industripolitikk.

Men, begrepet «industri» er i konklusjonene også redefinert i forhold til hvordan det har vært brukt tidligere; konklusjonene sier at Rådet erkjenner at en «moderne og innovativ næringspolitikk dekker både industriproduksjon og relevante tjenestesektorer». Med andre ord, industriproduksjon innbefatter relevante tjenester, ikke kun vareproduksjon, noe som er en betydelig utvidelse av begrepet, som gjør 20 prosent-målet mer realistisk og mindre kontroversielt.  Rådet er uansett forsiktig i hvordan det ordlegger seg; Kommisjonens mål blir notert «med interesse». Med andre ord, et klassisk EU kompromiss, som ikke synes å endre mye på innholdet i næringspolitikken.

I denne sammenheng bør også nevnes at innkommende kommisjonspresident Jean Claude Juncker, i sine politiske retningslinjer og tipunkts program for den nye Kommisjonen klart går inn for å tallfeste 20 prosent- målet, uten å presisere industribegrepet: «We need to bring industry’s weight in the EU’s GDP back to 20 percent by 2020, from less than 16 percent today.»

Viktigheten av økte investeringer
Rådet nevner også viktigheten av økte investeringer. Tilgangen til finansiering, spesielt for SMB, understrekes. En sektor- og verdikjede-tilnærming anses som viktige i en moderne næringspolitikk.

Viktigheten av et fullt funksjonerende indre marked er fundamental, sier Rådet, og tar til orde for fjerning av alle «uberettigede eller uforholdsmessige» barrierer for grensekryssende handel. Dette er igjen delvis ny terminologi, med en presisering av at noen barrierer kan være uberettigede og uforholdsmessige mens andre kan være berettigede og forholdsmessige. Det er mye som tyder på at dette henspiller på diskusjonen rundt eliminering av barrierer i tjenestesektoren, hvor noen medlemsland er opptatt av at de barrierer de opprettholder er berettigede og forholdsmessige.

Rådet fastslår endelig at «sikker, bærekraftig og rimelig» tilgang til naturressurser og råvarer til konkurransedyktige priser er avgjørende for å sikre konkurranseevnen for Europeisk industri, og ber Kommisjonen inkludere dette aspektet i sitt veikart.

Styring av konkurranseevne (governance)
Rådet fastslår avslutningsvis at det må påta seg en mer strategisk og fokusert rolle hva angår konkurranseevne, blant annet ved å delta mer aktivt i Det europeiske semester og ved å undersøke alle nye lovforslag som har substansiell effekt på konkurranseevnen.

Den institusjonelle kapasiteten til Rådet bør følgelig styrkes, slik at Rådet kan påta seg slike oppgaver. Videre tar Rådet til orde for at «High Level Group on Competitiveness and Growth» får en mer fremtredende rolle i å bistå Rådet med å overvåke konkurranseevne og sørge for konkurranseevnehensyn blir integrert mer systematisk. Til dette formål vil høynivågruppen få et eget arbeidsprogram, se paragraf 20 i konklusjonene.

Federica Guidi, italiensk minister for økonomisk utvikling, sa etter møtet at hun var «veldig fornøyd med utfallet av møtet, som var et viktig ledd i arbeidet med å integrere industriell konkurranseevnehensyn, styrke EUs politikk for realøkonomien og styrke Konkurranseevnerådet. Dette baner veien mot å nå de mål Det europeiske råd har gitt oss (i mars 2014).»

Sandro Gozi, italiensk statssekretær for europeiske saker, understreket at «å få fart på investeringene i Europa og en revidert Europa 2020-strategi er viktig for EUs fremtid. Debatten i Konkurranseevnerådet hjalp oss å sette disse problemene inn i en større sammenheng. Det bidrar til å forbedre Det indre marked, fremme vekst og fornye støtten til realøkonomien. Investeringer, vekst, konkurranseevne og sysselsetting er topp prioritet for det italienske formannskapet.»

Rådet holdt også en første debatt om temaet geografiske betegnelser for ikke-mat-produkter.