Konkurranseevnerådet diskuterte romfart

Forholdet mellom EU og Den europeiske romfartsorganisasjon sto på dagsorden på møtet i Konkurranseevnerådet 26. mai. Næringsråd Lars Erik Nordgaard rapporterer.

EUs konkurranseevneråd, hvor det indre marked, industri og forskning står på dagsordenen, møttes 26. mai. Som forventet vedtok rådet konklusjoner om forholdet mellom EU og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). 

ESA er en mellomstatlig FoU-organisasjon der medlemslandene samarbeider om romprogrammer til støtte for europeiske brukerbehov, forskning og industri. Gjennom ESA deltar Norge blant annet i videreutviklingen av navigasjonsprogrammet Galileo, jordobservasjonsprogrammet Copernicus og den europeiske bæreraketten Ariane. 

ESAs kjerneoppgave er forskning og utvikling, og utviklingen av en romfartsinfrastruktur. EU finansierer betydelig deler av ESAs aktivitet og i perioden 2014-20 vil store deler av EUs totalbudsjett for romfart, som er på omtrent 12 milliarder euro, finansiere aktiviteter gjennom ESA. En rammeavtale mellom ESA og EU ble inngått i 2004 og fornyet for fire år i 2012 i påvente av en mer permanent ordning.

Debatt om EUs forhold til ESA
Konklusjonene fra Konkurranseevnerådet 26. mai refererer i stor grad til vurderingene i Europakommisjonens framdriftsrapport om forholdet til ESA, som ble offentliggjort 6. februar.

 Debatten internt i EU om forholdet til ESA blusset opp etter at romfart ble en egen EU-kompetanse i 2009. Lisboa-traktaten foreskriver blant annet (Art. 189 TFEU) at EU skal etablere et «hensiktsmessig» forhold til ESA.

Diskusjonen har vært preget av to motstridene oppfatninger: De medlemsland som mener at ESA burde underordnes EU, som et slags byrå, og en annen gruppe land som argumenterer for at forholdet bør baseres på en videreutvikling av den eksisterende rammeavtalen, på «likeverdige» grunnlag.

Ber Europakommisjonen om vurdering i samarbeid med ESA
Konkurranseevnerådet bemerker først at en fremtidig ordning må basere seg på «gjensidig tillit og respekt» og ber Europakommisjonen om å utarbeide konkrete forslag til elementer for en ny ordning av forholdet. Kommisjonen, i samarbeid med ESAs generaldirektør, bes om å vurdere hvordan et bærekraftig forhold kan etableres. 

Vurderingen av dette skal blant annet ta hensyn til hvilken effekt ordningen vil ha på det romfartsindustrielle landskap og romfartsindustriens konkurranseevne. Rådet ber om at det avveies om en fremtidig løsning bør bestå av endringer i den eksisterende rammeavtalen eller av en «EU-pilar»-løsning, der ESA (i større grad) blir underlagt og styrt av EU. Rådet uttaler at «begge alternativer må utredes videre». 

Samtidig sier rådet at den deler Europakommisjonens syn om at en «EU-pilar» løsning vil være vanskelig i lys av manglende konsensus. Rådet ber derfor Kommisjonen om å fokusere sitt arbeid videre på en løsning som forutsetter en oppdatering av det eksisterende rammeverk.  

Står på dagsordenen i desember
Tidsplanen er relativt ambisiøs. Europakommisjonens forslag til elementer for en ny ordning vil stå på dagsorden på ESAs ministerrådsmøte som er berammet til desember 2014. Rådet ber medlemsstatene om å vurdere om ESAs rådsmøte kan holdes i tilslutning til eller parallelt med et EU-rådsmøte samme måned, noe som i tilfelle vil bringe sammen to separate rådskonstellasjoner. 

EU/ESA-diskusjonen går trolig mot en løsning
Det er interessant å observere at det langsomt, men sikkert synes å gå i retning av en løsning i diskusjonen internt i EU om forholdet mellom EU og ESA. Den vil bevare ESAs rolle og integritet som mellomstatlig organisasjon, som samarbeider med EU på grunnlag av en rammeavtale som fastlegger partenes respektive oppgaver og roller. 

Ideen om å underordne ESA som et slags EU-byrå synes gradvis å bli forlatt selv om det klart gjenstår mye prosess før det oppnås enighet. Det blir interessant å følge prosessen videre til neste etappe, som blir ESAs ministerrådsmøte i desember 2014, hvor også Norge vil delta.