Litauen på stø kurs mot euro

Både Europakommisjonen og Den europeiske sentralbanken anbefaler at Litauen blir del av eurosonen. Om de blir det, avgjøres av EU-landenes statsledere i juli. Praktikant Sami Patrikainen Skogstad ved Den norske ambassaden i Vilnius rapporterer. 

• Europakommisjonen og Den europeiske sentralbanken ga 4. juni grønt lys for litauisk medlemskap av eurosonen fra januar 2015. Endelig avgjørelse forventes fra Det Europeiske Råd 23. juli.
• Litauen innfrir samtlige konvergenskriterier med god margin. Underskuddet i statsbudsjettet trolig nede i 2,2 prosent av BNP i år og inflasjonen er lav.
• Europakommisjonen anbefaler likevel Litauen å styrke den fiskale disiplinen, ta en ny runde på beskatningssystemet og reformere pensjonsordningen. Finansminister advarer mot å «slappe av» etter en eventuell overgang til euroen som valuta – stadig inflasjonsfare.
• Primært positive reaksjoner fra topp-politikerne. Euro-innføringen anses som ekstra viktig geopolitisk sett.
• Ny Eurobarometer-måling viser at flere støtter euroen enn tidligere – 46 prosent. Opinionen likevel fremdeles delt – flere frykter prisstigning og tap av identitet.

4. juni ga som ventet Europakommisjonen og Den europeiske sentralbanken (ESB) anbefaling til Det europeiske råd om at Litauen bør bli det 19. landet som får innpass i eurosonen fra 1. januar 2015. Litauen har vært EU-medlem siden 2004, og blir i så fall det siste av de baltiske statene som innfører euroen.

Som representanter for Det internasjonale pengefondet ogf Europaparlamentets komite for økonomiske og monetære saker (ECON) meldte om i mars, er Litauen på stø kurs til å innfri konvergens (Maastricht-)-kriteriene.

Søkte også om euro i 2007
Forrige gang Litauen søkte innpass i eurosonen, i 2007, sto for høy inflasjon med noen få desimaler i veien. Denne gang bemerket Europakommisjonen at den gjennomsnittlige årlige inflasjonen i april 2014 var nede i 0,6 prosent, langt under referanseverdien på 1,7. Statsgjelden ved slutten av 2013 lå på 39,4 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), godt under grensen på 60 prosent. Man forventer ytterligere nedgang frem mot 2016. Klart er det også at Litauen har en stabil vekslingskurs, en solid og balansert økonomisk vekst, lave renter på sikt og de juridiske kravene nærmest dekket. Finanssystemet er flytende og stabilt.

Det eneste reelle usikkerhetsmomentet har vært kravet om at underskuddet i statsbudsjettet ikke må overstige 3 prosent av BNP. Mens man ved den økonomiske krisen i 2009 så skrekktallet 9,4 prosent, forventer Europakommisjonen at underskuddet i år blir på 2,1 til 2,2 prosent. Markante tilpasninger har hjulpet og Litauen sikter mot overskudd i 2016-2017. Europakommisjonens vise-president og kommissær for økonomiske og monetære saker, Olli Rehn, roste Litauen for sitt «langsiktige arbeid med å følge passende fiskalpolitikk og økonomiske reformer». Han bemerket at gitt reformene, som skjøt fart delvis grunnet EU-medlemskapet, har BNP per innbygger steget til omtrent 78 prosent av EU-gjennomsnittet, mot 35 prosent i 1995.

Tabell: Litauen og de viktigste konvergenskriteriene, per 15.05.14:         

Økonomisk indikator	Litauens nivå (%, om ikke annet spesifisert)	Anslått konvergenskriterie
Gjennomsn. årlig inflasjon	0,6	1,1-1,7
Langsiktige renter	3,6	5,4-6,5
Budsjettunderskudd av BNP	2,2	3
Statsgjeld av BNP	39,4	60
Vekslingskurs, litas per 1 euro	3,4528	3,4528 ± 15 %

Kilder: Litauens sentralbank, Europakommisjonen

Fremdeles utfordringer
Hovedutfordringen for Litauen blir å sikre bærekraftige budsjetter over tid. Litauen er nå i ferd med å kompensere kuttene i 2010 og 2011 i pensjoner og offentlige lønninger i kjølvannet av finanskrisens dramatiske virkninger.

Bare et par dager før konvergensrapporten ga Europakommisjonen sine anbefalinger til Litauen for 2014-2015. Disse innebar blant annet å styrke finanspolitikken ytterligere, samt å vurdere en økning av eiendoms- og miljøbeskatning – bare slik kan man snu budsjettunderskuddet til fremtidig overskudd. Reform av pensjonssystemet er også anbefalt – man vil at flere skal jobbe lengre da landet også har demografiske utfordringer.

Trekker frem et gammelt spøkelse
I konvergensrapporten trekker ESB frem et gammelt spøkelse for Litauen – utfordringen om å holde inflasjonen lav. «Å opprettholde lave inflasjonsrater på en bærekraftig basis i Litauen vil bli utfordrende på middels sikt, da det kan være vanskelig å kontrollere nasjonalt prispress og å unngå økonomisk overoppheting i et miljø med fastsatte vekslingskurser. Siden BNP per innbygger og prisnivået i Litauen er lavere enn i euro-området vil prosessen med å ta igjen forskjellen trolig drive opp inflasjonsforskjellene mellom Litauen og resten av euro-området på middels sikt», advarer ESB.

Finansminister Rimantas Sadzius er da også klar over faren om at Litauen etter en eventuell overgang til euroen som valuta vil ta lett på økonomiske utfordringer. «Vi kan ikke slappe av, da euroen ikke er noen tryllestav og noen økonomiske problemer kan faktisk oppstå. Jeg tror imidlertid vi vil håndtere disse prosessene på statlig nivå ved felles innsats, uten å skape bobler og betingelser for overdrevne lån. Hovedfaktorene som markant påvirker Litauens inflasjon er priser på energi og mat på globale markeder», sa Sadzius. Finansministeren forventer at overføringsperioden til euro vil følges av normale nivåer av økonomisk vekst og ikke av såkalt «euro-eufori».

Fornøyde politikere og mer positiv opinion
Både president, statsminister og finansminister uttrykte glede over den positive konvergensrapporten. Ved siden av rent økonomiske fordeler, trekkes det frem hvor fortjent og geopolitisk viktig euro-innføringen vil være for Litauen.

Statsminister Algirdas Butkevičius påpeker at innføring av euroen er et strategisk steg for Litauen: «Det er veloverveid økonomisk og politisk og er rettet mot å oppnå en raskere økonomisk vekst og samtidig gi landets befolkning et bedre liv. Også i tilknytning til situasjonen nær Litauens grenser har innføringen av euro en enda større betydning. Det er nok et steg mot økonomisk, finansiell og politisk sikkerhet i landet vårt».

Samtidig viser en måling fra Eurobarometer at andelen euro-tilhengere er gradvis på vei oppover og steg til 46 prosent i april 2014, fem prosentpoeng mer enn på samme tid i fjor. Dette tyder på at myndighetene har maktet å overbevise en del gjennom informasjons- og kommunikasjonskampanjer om godene ved euroen, samt om de praktiske elementene i overgangsfasen. Fokuset har vært på å redusere frykten for prisstigninger og på å tone ned argumentet om at noe av den nasjonale identiteten vil gå tapt. Attraktivitet for utenlandske investorer, lån til lavere rente, deltagelse i bankunionen og et mer stringent, fiskalt rammeverk er blant godene som har blitt trukket frem. Man har tegnet et bilde av at risikoene man antar ved euro er så små at det ikke rettferdiggjør de (geo-) politiske, sosiale og økonomiske konsekvensene ved å stå utenfor. Fremdeles sier imidlertid over 70 prosent av de spurte at man tror innføring av euro vil føre til prisstigninger.

Få skeptikere blant toppolitikerne
Blant toppolitikerne er ikke skeptikerne til euroen mange, men noen finnes. Lederen for regjeringspartiet den Polske Valgbevegelsen, Valdemar Tomaševski, påpeker at flere sør-europeiske euro-land stadig er rammet av økonomisk krise og at man ikke vet om euro-området vil opprettholde vekst eller ikke. Grunnleggeren av Arbeidspartiet, Viktor Uspaskich, er mest misfornøyd med at det ikke ble holdt en folkeavstemming.

Mer markert er det at 48 prosent av opinionen stadig er mot euro-innføring. Motstanden virker ofte å bunne i grunner som økte priser på varer og tjenester, påkrevd krisehjelp til kriserammede EU-stater, finansielle kostnader og tap av politisk samt nasjonal posisjon og identitet.

Finansminister Sadzius er imidlertid ikke bekymret. «Det var en viss pessimisme i Estland og Latvia også. Likevel, etter to år støttet rundt 80 prosent euroen i Estland», sa han. Sadzius påpekte videre at lønningene stiger i Litauen allerede før euro-innføringen, og at han forventer at flere blir positive etter hvert.

19. juni diskuterer finansministrene i eurosonen (Eurogruppen) Litauens mulige inkludering. Dagen etter holder Rådet for økonomiske og finansielle spørsmål (ECOFIN) møte, mens Det europeiske råd diskuterer saken 26.-27.juni. Europaparlamentet gir sin mening i midten av juli, mens den endelige avgjørelsen faller i Det europeiske råd 23. juli.