Livlig debatt under EUs kunnskapsministermøte

Da EUs kunnskapsministere møttes i Brussel 24. februar sto blant annet PISA- og PIAAC-resultater og modernisering av fag- og yrkesopplæring på agendaen. Utdanningsråd Harald Nybølet rapporterer.

EUs utdanningsministre konkluderte på sitt møte i Brussel 24. februar at utdanning må fortsatt være en topp-prioritet i EUs medlemsland, både på kort, mellomlang og lang sikt. Ministrene hadde en livlig debatt om kompetanse for dagens arbeidsliv.

Bakgrunnen for debatten var de siste resultatene fra PISA- og PIAAC-undersøkelsene fra OECD. PISA måler 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag, mens PIAAC måler sammenlignbare data om voksnes ferdigheter. Resultatene av disse målingene viser stor forskjell blant EUs medlemsland og behov for forsterket innsats for at flere forbedrer sine ferdigheter. Disse to undersøkelsene avdekket svært ulike resultater mellom medlemslandene i EU og, totalt sett, ganske middelmådige i forhold til flere asiatiske land.

Diskusjonen viste at landene tok resultatene på alvor og at det var behov for å se nærmere på hvor effektive de reformene som landene allerede har gjennomført de senere år har vært, med sikte på å forbedre ferdighetene til elevene.

Stramme budsjetter krever mer målrettet og effektiv bruk av penger
Diskusjonen rundt bordet viste at penger i seg selv ikke automatisk vil føre til høyere kvalitet i utdanningen. EUs utdanningskommissær, Androulla Vassiliou understreket at «noen medlemsland har gjort store investeringer, men har bare sett middelmådige resultater».

«Investeringer må gjøres der de trengs», sa Litauens utdanningsminister. En rekke land (Nederland, Tyskland, Østerrike, Sverige) fremhevet verdien av tettere samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av landegrensene, spesielt i en tid med stramme budsjetter. Estland har for eksempel inngått et tettere samarbeid med Finland, som er kjent for sine gode resultater, og endte opp med et betydelig bedre resultat i den siste PISA-undersøkelsen enn i den forrige. Samtidig var det andre land (Luxembourg og Ungarn) som advarte mot blindt å kopiere et lands praksis til sitt eget system og at man ikke må glemme også å ta inn over seg det enkelte lands erfaringer og særegenheter.

Alle skal med – pedagogiske utfordringer i enkelte land
Enkelte land i EU har i løpet av de siste årene sett en betydelig tilstrømning av innvandrere både fra andre EU-land og land utenfor EU. Barn som kommer inn i skolesystemene som ikke snakker språket i vertslandet trenger ofte ekstra støtte på skolen. Dette kan skape visse utfordringer i det pedagogiske opplegget på skolene og kreve en ekstra innsats for sikre at alle, uansett bakgrunn, får de samme mulighetene til å oppnå et tilfredsstillende nivå på grunnleggende ferdigheter.

Relevant utdanning til dagens og morgendagens arbeidsmarked
Det er behov for en tettere kopling mellom utdanning og arbeidslivet. Den greske utdanningsminister sa at «det er en åpenbar sammenheng mellom kompetanse og arbeidsmarkedet, og man må legge vekt på å utvikle og etterspørre nye ferdigheter, ikke bare for forskning, men også for å bringe kompetansen i tråd med kravene i arbeidsmarkedet».

Behov for å modernisere fag- og yrkesopplæring
Det er et problem at fag- og yrkesopplæringen blir fremdeles sett på som «annenrangs» i utdanningssystemene i mange europeiske land og flere land mente det var nødvendig å modernisere denne utdanningen. Tyskland og Østerrikes «dual system» i fag- og yrkesopplæringen, hvor teori og arbeidsbasert læring er tett integrert, ble trukket frem som eksempler som andre kunne lære av.

Fokus på etter- og videreutdanning av lærere
Læreren som en avgjørende faktor for effektiv læring ble referert til av flere ministre. Etter- og videreutdanning av lærere er viktig og kan være med på å øke attraktiviteten og statusen til læreryrket. Problemet med umotiverte elever kan avhjelpes med dyktige lærere som bruker moderne undervisningsmetoder, inkludert digitale verktøy, som også bedre reflekterer livet utenfor skolens vegger.

Innholdet i utdanningsministrenes diskusjoner vil bli brakt videre av det greske EU-formannskapet til møtet i Det europeiske råd 20.-21. mars når de skal diskutere innspill til oppfølgingen av Europa 2020-strategien.

PISA og PIAAC blir sett på som viktige
Det er interessant å se hvor viktig PISA og nå også PIAAC resultatene blir sett på i de forskjellige landene og i hvilken grad de preger både den nasjonale og internasjonale debatten om kvalitet i utdanningen og behovet for å oppnå enda bedre resultater i lesing, matematikk og naturfag. Dette blir sett på som spesielt viktig i en situasjon med betydelig arbeidsledighet og når vi vet at mange av både dagens og morgendagens jobber vil ha større krav til god og relevant kompetanse, inkludert digitale ferdigheter.

Diskusjonen om riktig og mer effektiv bruk av penger i utdanningsbudsjettene var også viktig. Her ble det understreket at det ikke var nok å «bare pøse på» med mer penger for å oppnå god kvalitet i utdanningen, men mer snakk om hvordan stramme budsjetter tvinger landene til å tenke nytt og bli mer effektive i sine utdanningsstrategier. Erfaringsutveksling ble også understreket.

Den norske regjerings satsing på etter- og videreutdanning av lærere ser også ut til å være helt i tråd med den aktuelle prioriteringen i EU, og også de grep man tar i Norge for å gjøre fag- og yrkesopplæringen mer relevant og praksisrettet. Det er viktig at Norge fortsetter en tett dialog med EU på disse områdene. Vi har mye å lære, men også mye å bidra med inn i disse diskusjonene.