Melkesektoren i EU under lupen

Landbruksministrene i EU møttes til avsluttende rådsmøte under det greske formannskapet 16. og 17. juni. Hovedsaken under møtet er evalueringen av tiltakene i melkesektoren, den såkalte «Milk Package» (tiltakspakken), som ble gjennomført fra 2012. Europakommisjonen la fram rapport om tiltakspakken og framtiden for melkesektoren i EU.

Melkeproduksjonen i EU var 151 millioner tonn i 2011. Det er en økning i produksjonen på mer enn 18 % fra 2001. Økningen i melkeproduksjonen avtok noe utover i 2012 og det året endte bare 0,6 % høyere enn produksjonen i 2011. I 2013 sank produksjonen og endte 1,9 % under nivået i 2012.  Den gjennomsnittlige melkeproduksjonen pr dyr har økt med 20 % på ti år. Den er nå nær 7000 kg/dyr.

Osteproduksjonen er den største avtaker av melk i EU – 67 millioner tonn melk ble i 2011 brukt til å produsere ni millioner tonn ost. 31 millioner tonn gikk til drikkemelk.

Med unntak av sommeren 2012 har melkeprisen til produsent i EU vist en markert økning for store deler av perioden etter krisen i melkemarkedet i 2009. Krisen i 2009 og utfordringene i markedet for melk i 2012 var viktige årsaker til at EU etablerte ekstra virkemidler rettet mot sektoren i den såkalte «Milk Package». Et viktig formål med tiltakene fra 2012 har vært å styrke melkeprodusentenes stilling i forhandlinger om pris. Rapporten som Europakommisjonen la fram i rådsmøtet er en oversikt over gjennomføringen av de tiltakene som ble etablert i denne pakken.

Tiltakspakken fra 2012 introduserer muligheter for skriftlige kontrakter mellom leverandører og foredlingsleddet i forkant av leveranser. Tiltakspakken gir mulighet for at melkeprodusentene kan forhandle kontraktene kollektivt gjennom sine produsentorganisasjoner. Tiltakspakken introduserer også ulike virkemidler for innovasjon og markedsføring i sektoren.

Rapporten som Europakommisjonen presenterte i rådsmøtet denne uken viser at det er varierende grad av gjennomføring av tiltakspakken i medlemslandene. 12 medlemsland har lagt til rette for obligatoriske skriftlige kontrakter mellom produsent og foredlingsleddet. De fleste medlemsland har etablert kriterier for godkjenning av produsentorganisasjoner (POs). Ved utgangen av 2013 var 228 produsentorganisasjoner godkjent i seks medlemsland. Felles forhandlinger gjennom produsentorganisasjoner er gjennomført i fire medlemsland.

En oppfølging av tiltakspakken i melkesektoren er at Europakommisjonen nå har etablert «Milk Market Observatory».

I forbindelse med reformen av EUs landbrukspolitikk i 2005 la EU opp til å fjerne kvotesystemet for melk. Tidspunktet for avviklingen av kvotesystemet ble til slutt satt til 1. april 2015.

Hovedelementene i systemet for produksjonskvoter for melk i EU har vært følgende:

• Det fastsettes et samlet kvotenivå for hvert medlemsland. Denne kvoten fordeles ut på de enkelte melkebruk.
• Melkeprodusenter som produserer mer enn kvoten må betale en overproduksjonsavgift. Det kan korrigeres for melkebruk som produserer mindre enn kvoten. Dersom den samlede produksjonen i medlemslandet ikke overstiger landskvoten betales det ikke avgift. Overproduksjonsavgift kreves inn av meieriselskapene. Meieriselskapene trekker avgifta i oppgjøret med produsentene.
• Kvoten kan deles på salg til meieri og direktesalg dersom medlemslandet ønsker det.
• Det er fastsatt en standard fettprosent (koeffisient) for melk pr medlemsland som de individuelle melkekvotene korrigeres i forhold til.

For å sikre en gradvis overgang mot en melkeproduksjon uten kvotebegrensninger ble det innført en årlig kvoteøkning fra oktober 2009 til 2014. Det ble umiddelbart gitt en kvoteøkning på 5 % i 2009/2010. Deretter økte kvotene med 1 % pr år. Videre ble regelverket endret slik at produsenter som oversteg kvoten med mer enn 6 % betalte 50 % mer enn normalt for kvantumet som oversteg kvotene.

Det er betydelig avstand i oppfatningen mellom medlemslandene i EU om behovet for nye tiltak i melkesektoren når kvotesystemet avskaffes. Kommisjonens rapport signaliserer ingen endringer utover de som allerede er etablert i regelverket for den felles landbrukspolitikken slik den gjennomføres fra 2015. Mange medlemsland mener det er nødvendig med ekstra tiltak, ikke minst for å trygge melkeproduksjonen i områder med få andre alternative produksjonsformer. Forhandlingene har ikke blitt lettere av at markedet for melk har vist en svakere utvikling i første halvår 2014. Prisene er nå på vei nedover etter en lang periode med oppgang. Det er en frykt i mange medlemsland om at denne utviklingen vil forsterkes når kvotene forsvinner.

Flere land har produsert mer enn nasjonal kvote i et godt marked de siste par årene. Disse landene ligger an til å bli avkrevd en overproduksjonsavgift i 2015 samtidig som kvotene forsvinner og melkesektoren møter nye utfordringer. Flere medlemsland ønsker en endring i standard fettprosent (koeffisienten) som vil påvirke kalkulasjonen av overproduksjonsavgiften og redusere de økonomiske byrdene for medlemsland som ligger an til å måtte betale betydelige summer i slik avgift.

Rådsmøtet oppnådde ingen enighet om nye virkemidler eller justeringer av koeffisienter for å redusere overproduksjonsavgiften og sikre en mykere overgang til et regime uten produksjonskvoter. Saken vil derfor bli tatt videre under det italienske formannskapet.

Skolemat
Tidligere i år ble finansieringen av skolefruktordningen endret ved at fondet som finansierte skolemelk er slått sammen med fondet for frukt til skolene. Ordningen med melk og frukt til skolene har eksistert i seks år og videreføres i de fleste medlemsland. Formålet er å bidra til sunnere matvaner. Nær ni millioner barn nøt godt av ordningen i 2013. 

I rådsmøtet presenterte Europakommisjonen en framdriftsrapport om utviklingen av ordningen med frukt og melk i skolene.

Flere medlemsland tar til orde for å utvide listen av produkter som inngår i ordningen. Ingen konklusjon ble trukket om dette i rådsmøtet.

Rådskonklusjoner – Frukt og grøntsektoren
Landbruksministrene i EU ble enige om rådskonklusjoner for evalueringen av reformen av frukt og grøntsektoren. 

Frukt- og grøntsektoren var ikke en del av den store reformen i landbrukspolitikken i EU som ble vedtatt i 2003. I 2007 ble frukt- og grøntsektoren innlemmet i reformen med sikte på å styrke konkurranseevnene og bedre markedsorienteringen i sektoren. Videre var det et mål å dempe prisvariasjonene og redusere problemene med kriser i denne delen av landbruket.

I rådskonklusjonene, som i rapporten fra Europakommisjonen, vises det til at reformen av frukt- og grøntsektoren har økt andelen av verdien i sektoren som er omsatt gjennom produsentorganisasjoner. Det var også et av formålene ved reformen. Rådskonklusjonene peker imidlertid på at det er mer å hente i mange medlemsland. Land som tidligere hadde en svak organisering av sektoren har fortsatt langt igjen før organiseringen er tilfredsstillende. Rådsmøtet ber Europakommisjonen om å vurdere tiltak for bedre gjennomføring av reformen av sektoren.

Gjennomføringen av reformen av EUs felles landbrukspolitikk.
Reformen av EUs felles landbrukspolitikk (CAP) av 2013 gir en rekke valgmuligheter for medlemslandene. Fleksibiliteten i bruken av virkemidler i landbrukspolitikken har økt for hver reform og med økende antall medlemsland. 1. august er datoen da medlemslandene må melde inn til Europakommisjonen hvordan de vil benytte seg av den fleksibiliteten som regelverket i CAP åpner for fra 2015. I rådsmøtet drøftet landbruksministrene gjennomføringen av CAP-reformen. 

Medlemslandene kan blant annet velge å overføre midler mellom direkte støtte (pilar 1) til bygdeutvikling (pilar 2). Videre kan de innen fastsatte grenser beholde deler av støtten koblet til produksjon. Medlemsland som ønsker å etablere en ordning for å stimulere til rekruttering i landbruket (young farmer scheme) må melde dette inn til Europakommisjonen innen utgangen av juli.

Medlemsland (i øst) som fortsatt tildeles forenklet arealstøtte (Single Area Payment Scheme) kan fortsette med det, eller velge om de vil inn på systemet for direkte støtte slik reformen fra 2013 legger opp til for andre medlemsland. Medlemslandene må også presentere sine planer for vanskeligstilte områder (Less Favoured Areas, LFA), eventuell reduksjon i støtte til bruk som mottar mer enn 150 000 EUR og utjevning av støttenivå innen det enkelte medlemsland.

Miljøstøtten som skal utgjøre 30 % av direkte støtte i landene krever også avklaring før august. Blant annet må medlemslandene få godkjent nasjonale tiltak som kvalifiserer for slik støtte.

Den felles landbrukspolitikken blir mindre felles og mer en meny av tiltak til bruk for medlemslandenes spesifikke behov etter at reformen gjennomføres i 2015.

USAs landbruksminister, Tom Vilsack, i møte med landbruksministrene i EU
USAs landbruksminister, Tom Vilsack, møtte sine europeiske kollegaer under rådsmøtet. Høyt på dagsorden sto landbruks utfordringer i handels- og investeringsforhandlingene mellom USA og EU (TTIP). EUs prioritering av beskyttede betegnelser (GIs) er ett slikt område. De regulatoriske forskjellene for mattrygghet mellom USA og EU er et annet område som ventes å gi noen utfordringer i forhandlingene. Neste forhandlingsrunde i TTIP vil foregå her i Brussel fra 14 – 18 juli.