Paven talte til Europaparlamentet

Besøket fra Pave Frans dominerte Europaparlamentets (EP) plenumssesjon i Strasbourg fra 24. til 27. november. Byråkratiske og praktiske problemer ble overvunnet, og hindret ikke at den store møtesalen var fylt til randen av et uvanlig andektig publikum.  Pave Frans er den andre paven som besøker EP, forrige besøk var fra pave Johannes Paul II. Paven var invitert som statsoverhode og hadde fremfor alt et politisk innhold. Å ta vare på menneskelig verdighet var den røde tråden i talen enten han tok opp innvandring, miljøvern, sysselsetting, ordnete arbeidsforhold, menneskerettigheter eller demokrati.

Ikke minst var paven tydelig i sin omtale av migrasjon: Vi kan ikke tillate at Middelhavet blir en stor kirkegård. Han understreket at mennesker som kommer til Europa i båter, har bruk for aksept og hjelp. Videre la han til at Europa bare kan overvinne problemer med innvandringen, hvis man er i stand til å hevde sin egen kulturelle identitet.

Pave Frans minnet om at Europaparlamentet har ansvaret for å holde demokratiet i live for det europeiske folk.

Ville sende et budskap om håp og oppmuntring
Pavens tale i EP hadde klare likhetstrekk med «urbi et ordi»-talene, en format som benyttes for pavens taler til Roma by og til verden. Han gjorde det klart at han ønsket å sende et budskap om håp og oppmuntring til alle borgere i Europa. Visst var han kritisk i sin beskrivelse av borgernes mistro til institusjoner som oppfattes som kjølige og opptatt av å lage regler som oppleves som ufølsomme overfor enkeltindivider. Men hovedbudskapet var en oppfordring til å gjenvinne selvtilliten som er nødvendig for å forfølge det store idealet om et forenet og fredelig Europa. 

Enkelte røster har advart mot at besøk av religiøse ledere undergraver EPs sekulære stilling og er ikke tilfreds med karakteristikken av dette som et besøk av et statsoverhode. Det var også noen parlamentarikere som valgte å ha på seg regnbueskjerf i solidaritet med LGBT-grupper. Å bruke bestemødre som et negativt bilde på Europa har heller ikke falt i god jord i alle kretser.

Under sin pressekonferanse seinere samme dag be gruppen av venstreradikale nærmest kryssforhørt om sitt syn på besøket. De tre representantene som svarte, uttrykte imidlertid stor respekt for hovedinnholdet i pavens tale, selv om det var spørsmål der man hadde andre meninger.

Sakharov-prisvinnerens budskap om voldtekt som krigsvåpen

Dagen etter besøket til pave Frans, var det overlevering av Sakharovprisen til den kongolesiske legen Denis Mukwege. Også prisvinneren holdt en politisk tale man ikke glemmer så lett. Sakharovprisen for talefrihet deles årlig ut av Europaparlamentet for å hedre individer og organisasjoner som forvarer menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Den omtales noen ganger som lillebroren til Nobels fredspris.

Mukwege ble hedret for sin innsats for ofrene etter gruppevoldtekt og brutal seksuell vold i konflikten i DR Kongo. Han la innledningsvis vekt på at tildelingen av prisen betydde at EP hadde nektet å stile seg likegyldig til en av de største humanitære katastrofene i moderne tid, men hadde rettet verdens oppmerksomhet mot behovet for å beskytte kvinner under væpnede konflikter.

Samtidig kom han med en tydelig appell: Prisen kommer ikke til å spille noen rolle for de kvinnelige ofrene for seksuell vold hvis dere ikke deltar sammen med oss i vår kamp for fred, rettferdighet og demokrati. Politiske aktører, det sivile samfunn, menn og kvinner, vi må alle sette en stopper for bruken av voldtekt som krigsvåpen. EUs medlemsland ble oppfordret til å bruke alle tilgjengelige verktøy for å bidra til å løse konfliktene i regionen rundt de store sjøene. Han la særlig vekt på rettferdighet og å bekjempe straffefrihet for bruk av voldtekt i væpnete konflikter.

Europakommisjonens investeringsplan
Kommisjonspresident Jean Claude Juncker hadde valgt Europaparlamentet som arena, da han 26. november la fram den annonserte planen med tiltak for å gi EU en ny økonomisk start. Dette skal skje ved å øke offentlige og private investeringer med minst 315 milliarder euro over en treårsperiode. Planen består av tre elementer:

1) mobilisere finansiering for investeringer uten å ta opp ny offentlig gjeld,

2) støtte investeringsprosjekter innen nøkkelområder som infrastruktur, utdanning, forskning og innovasjon

3) fjerne sektorspesifikk og andre finansielle og ikke-finansielle hindre for investeringer. 

Det var en kort debatt med de politiske gruppelederne etter presentasjonen. Planen ble stort sett omtalt i positive ordelag, ikke minst var man begeistret over valget av arena for fremleggelsen. Både den sosialdemokratiske og den liberale politiske gruppen i EP, hadde uka før lagt fram sine egne forslag, som begge er atskillig større enn Junckers. Gruppene skal nå ha møter med Europakommisjonen, men det er ikke klart i hvilken grad det åpnes for å gjøre tilpasninger i Kommisjonens plan.

Det ble uttrykt tvil om multiplikasjonsfaktoren på 15X i planen, der man med utgangspunkt i en offentlig garanti på 21 milliarder euro skal skaffe finansiering til risikoprosjekter for 315 milliarder euro. Direktøren for den europeiske investeringsbanken forsikret imidlertid om at dette var et konservativt estimat, og at en multiplikasjonsfaktor var selve grunnlaget for bankenes utlånsvirksomhet.

Mistillitsforslag mot Kommisjonen skutt ned
Mistillitsforslaget mot Europakommisjonen fikk nok ikke en så dominerende plass under sesjonen som forslagsstillerne hadde håpet. Det var de euroskeptiske og eurofiendtlige gruppene som hadde klart å samle det nødvendige minimumsantallet på 76 underskrifter (10 prosent av parlamentarikerne) bak forslaget. Foranledningen var debatten om «Lux Leaks» under forrige parlamentssesjon.

Under avstemningen fikk forslaget 101 stemmer. 461 stemte nei til mistillit, mens 88 stemte avholdende. Dermed var det flere av de som tidligere har stemt mot Juncker og Kommisjonen som ikke støttet mistillitsforslaget. Dette har ført til kommentarer om at Juncker er kommet styrket ut av saken. Dette er ikke entydig siden avstemningen i så stor grad dreide seg om forslagsstillerne.

Et av argumentene i debatten var at konsekvensen av den integrasjonsfiendtlige politikken som forslagsstillerne representerer, nettopp er slike tilfeller der et medlemsland prøver å oppnå mest mulig fordeler for seg selv. Det ble også lagt vekt på at trass i UKIPs tidligere forsikringer om at man ikke ønsket å samarbeide med Marine le Pens Nasjonal Front, så man nå likevel et tydelig samarbeid på fløyen lengst til høyre i EP. Men en del parlamentarikere ønsket mer debatt om «Lux Leaks»-saken og var mindre opptatt av motivene til forslagsstillerne. I tillegg til forslagsstillerne stemte blant andre representantene til Alternative für Deutschland som inngår i den nest største konservative gruppen, Gruppen av europeiske konservative og reformister (ECR), for mistillit. Flesteparten av den venstreradikale gruppen og en del av de grønne stemte avholdende.

Det diskuteres hvordan EP skal følge opp «Lux Leaks»-saken.  Enkelte av de politiske gruppene ønsker at EP skal opprette sin egen undersøkelseskommisjon, andre vil nøye seg med at EPs komite for økonomiske saker tar seg av behandlingen.

Oppdeling av Google?
Parlamentsmedlemmene vedtok en uttalelse (resolusjon) som oppfordrer Kommisjonen og EUs medlemsland til å avskaffe hindringer for vekst på EUs digitale marked. Kommisjon bes om å legge fram et forslag om å dele opp store internettforetak slik at søkemotorer skilles fra andre kommersielle tjenester.

Hensikten er å fremme søkemotorenes upartiskhet, og øke konkurransen mellom søkemotorene.  Google nevnes ikke ved navn, men det er liten tvil om hvilket foretak resolusjonen hovedsakelig er myntet på. Uttalelsen fra EP har vakt en del oppsikt, men det er opp til Kommisjonen å ta stilling til om man ønsker å gå videre med saken.

Debatt om anerkjennelse av Palestina
Også blant europaparlamentarikerne er det en del som ønsker å gi sitt syn på anerkjennelse av Palestina som egen stat. På sesjonen holdt Europakommisjonens visepresident og høyrepresentant for utenrikssaker Federica Mogherini, en redegjørelse der hun kom inn på sitt nylige besøk i regionen.

I debatten gikk skillelinjene i stor grad etter den tradisjonelle høyre/venstreaksen. Det store flertallet av talerne tok til orde for en to-statsløsning. Derimot var det delte meninger om en ensidig anerkjennelse på dette tidspunktet vil fremme mulighetene for fornyete fredsforhandlinger. Initiativet kommer fra venstrefløyen, mens de konservative politiske gruppene fikk utsatt avstemningen over det fremlagte resolusjonsforslaget til desembersesjonen.  I mellomtiden arbeides det med en tekst som kan oppnå flertall uten å være for utvannet. Den videre fremdriften er usikker. Som kjent har EU-parlamentet ingen formell makt over EUs utenrikspolitikk, og EU kan heller ikke anerkjenne en stat. Likevel vil en uttalelse fra EP være et klart politisk signal, ikke minst i en situasjon der mange nasjonale parlamenter i medlemslandene diskuterer saken.