Rapport om finans- og skattepolitikken i EU

Endringene i EUs sparedirektiv er vedtatt etter nesten seks år med dragkamp. Ny ordning for differensiert arbeidsgiveravgift medfører at visse sektorer ikke lenger kan betale redusert avgift. Trilogforhandlingene har ført fram til enighet om det gjenstående vesentlige elementet i den framtidige bankunionen, den felles kriseløsningsmekanismen.

Finansrådene Astrid Erlingsen og Lars-Erik Østby rapporterer om det siste innen finans- og skattepolitikk i EU.

Mot slutten på banksekretessen i EU
EUs utvidelse av sparedirektivet, som skal sørge for økt plikt til automatisk utveksling av skatteopplysninger mellom medlemsstatene, er i sluttfasen av behandlingsprosessen. OECD la fram en ny standard for automatisk utveksling av finansopplysninger mellom medlemsstatene 12. februar, som skal danne basis for omfanget av informasjonsflyten mellom statene. Utvidelsen av sparedirektivet er et skritt på veien i EUs gjennomføring av OECDs standard for automatisk informasjonsutveksling.

Visse sektorer kan ikke lenger betale redusert arbeidsgiveravgift
Norge ønsker å få ESAs aksept for å inkludere ytterligere 31 kommuner under ordningen med redusert arbeidsgiveravgift. Dette er blant annet grunnet svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst. Kommisjonens og ESAs nye regionalretningslinjer, som trer i kraft fra 1. juli, unntar sektorer som energi, transport og finans fra muligheten til å motta regionalstøtte.

Månedens utgave av "Finans- og skattepolitikken i EU" omtaler prosessen med notifikasjon av ny ordning for differensiert avgift.  

I rapporten fra finansrådene Astrid Erlingsen og Lars-Erik Østby kan du også lese om hovedtemaene på de siste møtene i Eurogruppen og i Rådet for økonomiske og pengepolitiske saker (ECOFIN), Europaparlamentets rapport om Troikaens rolle i den økonomiske krisehåndteringen og om makroubalanser i EU-landene med mer.

Her kan du lese hele rapporten om finans- og skattepolitikken i EU for mars 2014.

Tilføyelser til rapporten fra finansrådene ved EU-delegasjonen:

Etter at rapporten ble skrevet har det vært videre utvikling i et par av temaene som omtales. Dette gjelder prosessen mellom Troikaen og greske myndigheter om gjennomgangen av den greske økonomien før utløsning av neste lånetransje i støtteprogrammet for Hellas. I tillegg har det blitt konkludert i forhandlingene mellom Europaparlamentet og formannskapet i Rådet om kriseløsningsmekanismen for banksektoren i eurosonen (Single Resolution Mechanism, SRM).

Klart for utbetaling av neste lånetransje til Hellas
Troikaens 4. review i det nåværende støtteprogrammet for Hellas ble konkludert 19. mars. Troikaen sa seg omsider fornøyd med ambisjonene og status i programmet for strukturreformer i økonomien som greske myndigheter gjennomfører. Det samme gjaldt strukturendringene og kapitaliseringen av den greske banksektoren. Dersom Eurogruppen og styret i IMF i de nærmeste ukene slutter seg til Troikaens vurderinger, kan den gjenstående utbetalingen av lån på om lag 10 mrd. euro i dette programmet utbetales i tide før mai - hvor løpetiden for en betydelig mengde statsobligasjoner utløper.

Enighet om kriseløsningsmekanismen for banksektoren
20. mars ble det oppnådd enighet i trilogforhandlingene om SRM. Dette innebærer at de endelige formelle vedtakene om dette bør kunne gjøres i Rådet og ved plenumsvedtak i Parlamentet i april, i tide før EU-valgene. Dermed vil SRM kunne være på plass omtrent samtidig med at det felles overordnete tilsynet for banksektoren (SSM) blir operativt mot slutten av 2014.

Sammenlignet med Rådets posisjon fra desember innebærer kompromisset at det felles fondet for krisehåndtering som skal bygges opp med bidrag fra sektoren, skal være endelig på plass innen 8 år i stedet for 10 år. Beslutningsprosessen skal i noen sammenhenger gjøres enklere for å sikre så rask behandling som krisehåndtering av enkeltbanker oftest krever.

Den europeiske sentralbanken skal være hovedansvarlig for å sette i gang resolution-prosesser, men styret for den felles kriseløsningsmekanismen hvor alle landene er representert, Single Resolution Board, kan ta slike beslutninger på selvstendig grunnlag. Kommisjonen vil legge fram forslag til innretningen av krisehåndteringer, men Rådet vil kunne bli involvert.

Det er også enighet om visse mindre justeringer i den mellomstatlige avtalen som Rådet vil inngå om etableringen og bruken av det felles fondet, slik at noe mer av retningslinjene for dette reflekteres i felles EU-lovverk. Det skal også bli mulig for det felles fondet å låne, som EP har vært opptatt av for at fondet skal kunne bli mer operativt i tidlig fase før det er fullt utbygget.