Status på finans- og skattepolitikken i EU
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Europaportalen
Rapport fra finansrådene Lars-Erik Østby og Astrid Erlingsen
Nyhet | Dato: 19.05.2014
6. mai erkjente Rådet (ECOFIN) at enkelte medlemsland har makroøkonomiske ubalanser som krever politiske mottiltak. Les mer om dette, og enkelte medlemslands samarbeid om en avgift på finansielle transaksjoner i EU-delegasjonens rapport.
6. mai erkjente Rådet (ECOFIN) at enkelte medlemsland har makroøkonomiske ubalanser. Irland, Spania og Frankrike har ubalanser som krever avgjørende politiske mottiltak, og også Kroatia, Italia og Slovenia har betydelige ubalanser. Les mer om dette, og enkelte medlemslands samarbeid om en avgift på finansielle transaksjoner i finansrådene Lars-Erik Østby og Astrid Erlingsens rapport om finans- og skattepolitikken i EU.
Gjennomgang av den økonomiske situasjonen i enkelte medlemsland og skattetemaer var viktigst på møtet i Rådet for økonomiske og pengepolitiske saker (ECOFIN) 6. mai. Diskusjonen om enkeltlandene tok utgangspunkt i analysene om makroøkonomiske ubalanser som Europakommisjonen la fram i mars.
I rapporten finans- og skattepolitikk i EU for mai kan du lese mer om den økonomiske utviklingen i medlemslandene, få en oversikt over bankunionen og lese mer om:
Rekapitalisering av banker
Direkte ESM-lån til rekapitalisering av banker har vært drøftet lenge i Eurogruppen. Etter Europaparlamentets endelige plenumsvedtak om Single Resolution Mechanism og Bank Recovery and Resolution Directive i april er det en ambisjon om at Eurogruppen nå kan konkludere om rammeverket for direkte rekapitalisering av banker fra ESM innen sommeren.
På Eurogruppens møte 5. mai la presidenten for Eurogruppen, Jeroen Dijsselbloem, fram et forslag med betingelser for når det kan søkes om direkte lån fra ESM til enkeltbanker. Forslaget innebærer blant annet at offentlige myndigheter i landet må dokumentere at staten ikke er i stand til å yte tilstrekkelig finansiell støtte uten at det får store negative konsekvenser for utviklingen i offentlige budsjetter. Lån fra ESM kan først vurderes etter at bail-in er gjennomført og opparbeidete krisefond er benyttet. Det er bare i unntakstilfeller at direkte rekapitalisering fra ESM kan bli vurdert.
Finanssektoren må bidra i statlige budsjetter
11 medlemsland, blant annet Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, har siden 2013 deltatt i en særskilt, utvidet samarbeidsprosedyre om å innføre avgift ved omsetning av finansielle produkter. Bakgrunnen for spesialprosedyren er at man ikke lyktes i å oppnå enighet blant samtlige medlemsstater om å arbeide for innføring av en slik avgift.
Samarbeidet er et forsøk på å harmonisere de ulike transaksjonsavgiftene som allerede er innført i enkelte medlemsstater. I tillegg skal avgiften sikre at finanssektoren bidrar med sin andel av inntektene til budsjettene. Det er fremdeles store usikkerhetsmomenter knyttet til hvordan en slik avgift skal og bør se ut. Foreløpig er satsene foreslått til 0,1 prosent på omsetning av aksjer og 0,01 prosent på omsetning av derivater.
Fjerne smutthull for dobbel ikke-beskatning
I november 2013 fremla Kommisjonen forslag om endringer i mor/datterdirektivet med sikte på å fjerne smutthull som gjorde det mulig med dobbelt fritak for skatt. Direktivet pålegger skattefritak på overskudd som utdeles til konsernselskaper i andre land for å hindre at et overskudd blir beskattet flere ganger i samme selskapskjede. Forutsetningen for at det skal være behov for fritak, er imidlertid at overskuddet har blitt beskattet i utbetalingsstaten. Hvis slik beskatning ikke har skjedd, fører direktivets pålegg om skattefritak for utbyttemottaker til at overskuddet ikke blir beskattet overhodet.