EU vil redde liv med renere luft

Luftforurensing forårsaket 400 000 for tidlige dødsfall i EU i 2010. Med en ny lovpakke vil Europakommisjonen halvere antallet. Miljøråd Ulla Hegg rapporterer.

18. desember la Europakommisjonen fram sitt forslag til en lovpakke som skal sikre renere luft. Det politiske hovedbudskapet knytter seg primært til helsegevinster ved renere luft. Målet er å halvere antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensing i tidsrommet 2005-2030. For natur og økosystemer er målet mindre forsuring og overgjødsling.

Pakkens innhold:

• Et program for ren luft, herunder tiltak for å sikre oppnåelsen av eksisterende mål så vel som nye mål mot 2030 med spesiell vektlegging av blant annet bymiljø.  
• Revidert takdirektiv med oppdaterte utslippstak for 6 forurensende stoffer for 2020 og 2030.
• Et nytt direktiv for mellomstore forbrenningsanlegg (1-50 MWth).
• Forslag til ratifikasjon av den oppdaterte Gøteborgprotokollen om langtransporterte luftforurensinger.

Vedtak ventes tidligst i 2015
Luftpakken kom på overtid etter meget krevende interne forhandlinger i Europakommisjonen. DG Miljø mener likevel å ha presentert et solid politikkforslag basert på omfattende utredninger og analyse. Det ventes vedtak etter forhandlinger mellom Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet tidligst første halvår 2015.

Direktivet om nasjonale utslippstak for visse forurensinger til luft, og direktiver som setter grenseverdier for lokal luftkvalitet, er tatt inn i EØS-avtalen. Slik er også Norge berørt av politikken EU vedtar på dette området.

Fører til helsekostnader opp til 940 milliarder euro årlig
Ifølge Europakommisjonen forårsaket luftforurensing mer enn 400 000 for tidlige dødsfall i EU i 2010, og to tredjedeler av EUs landarealer er utsatt for overgjødsling. Helsekostnadene luftforurensing medfører estimeres av Europakommisjonen til et sted mellom 330 til 940 milliarder euro årlig. I tillegg kan luftforurensing skade materialer og bygninger.

Luftforurensing skapes først og fremst av industri, transport, energi og jordbruk, i tillegg til husholdningsaktiviteter som oppvarming. Dette er stoffene Europakommisjonen har identifisert som de mest forurensende for luftkvalitet: 

• Svevestøv
• Bakkenært ozon
• Svoveldioksid
• Nitrogenoksid
• Ammoniakk
• Flyktige organiske forbindelser
• Metan

Reaksjoner fra miljøorganisasjoner
De første reaksjonene på forslaget fra Europakommisjonen gir en indikasjon på skillelinjene som kan prege forhandlingene fremover. En allianse innenfor helse og miljø (HEAL) hilser det tydelige helsefokuset velkommen, men ønsker en skjerping av ambisjoner på lokal luftkvalitet. Sammenslutningen av miljøorganisasjoner (EEB) kritiserer primært manglede ambisjoner med tanke på takdirektivet, selv om de ser positivt på at det er foreslått handling på metan og ammoniakk. De er spesielt misfornøyd med at mål først skal gjøres gjeldende fra 2030 – en svekkelse som angivelig kom på plass i de siste runder for å møte krav fra BusinessEurope og andre industriaktører som ønsket forutsigbarhet og koherens med klima- og energipolitikken som nå har en 2030-hosisont. 

Transport and Environment ville hatt mer fokus på transport, EEB er også kritiske til at det ikke stilles krav til shipping, biler og ikke-veigående kjøretøy. Miljøorganisasjonene ser positivt på forslaget rettet mot små og mellomstore forbrenningsanlegg, mens industrisiden problematiserer mulige kostander som vil kunne skade konkurransekraft og arbeidsplasser.

Interesseorganisasjonen på landbrukssiden (Copa-Cogeca) reagerer negativt på det foreslått amoniakk-kuttet og mener det vil ramme et landbruk som allerede sliter med høye produksjonskostnader.

Mer informasjon:
Europakommisjonens pressemelding om luftpakken.
Europakommisjonens notat om luftpakken.
Les mer om Norges samarbeid med EU på miljø og klima.