Europaparlamentet diskuterte Ukraina og bankunion

Under Europaparlamentets første plenumssesjon i februar var det mest debatt om situasjonen i Ukraina og bankunionen. Ambassaderåd Eli Jonsvik ved EU-delegasjonen rapporterer.

Europaparlamentet hadde den første av to plenumssesjoner denne måneden 3.-6. februar. Valgkampen setter sitt preg på mange av debattene, men samtidig er det meste av arbeidsinnsatsen knyttet til de mange lovjusteringene man prøver å få på plass før valgene.

Kommissær Štefan Füle innledet om Ukraina
EUs høyrepresentant for utenrikssaker Catherine Ashton var i Kiev, og utvidelseskommisær Štefan Füle innledet på hennes vegne. Han la vekt på forverringen av situasjonen etter Europaparlamentets forrige diskusjon. Ikke bare grunnleggende rettigheter, men hele Ukrainas fremtid sto på spill. Füle understreket at Europaparlamentets vedvarende engasjement forsterket budskapene som også kom fra annet EU-hold, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Europarådets tilbud om å sette ned en granskingskommisjon burde iverksettes snarest mulig. EUs økonomiske støtte til den politiske prosessen burde økes i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre internasjonale aktører.

En delegasjon fra Europaparlamentet besøkte Kiev 28.-30. januar. I tillegg til lederne av de politiske gruppene var delegasjonsmedlemmene og mange polske representanter særlig aktive i debatten. Kritikken av Russland var tydelig, men det ble også advart mot å gjøre ukrainerne til gisler i en ny kald krig. Sanksjonsspørsmålet sto sentralt, med klare tilhengere og like klare motstandere.

Sammenliknet sanksjoner med atomvåpenknappen
En representant sammenliknet sanksjoner med atomvåpenknappen: Trusselen om bruk kunne forhåpentlig gjøre bruken overflødig.  Füle unngikk å svare på konkrete spørsmål om tiden var inne for sanksjoner. Etter hans mening var det nødvendig å ta i bruk det sterkeste verktøyet EU hadde: Et europeisk perspektiv. EU hadde ikke fått fredsprisen for assosieringsavtaler, men for utvidelse.

I en resolusjon gikk EP inn for å forberede målrettede sanksjoner som for eksempel innreiseforbud og frysing av aktiva og eiendom for personene som er ansvarlige for drap av demonstranter. EU ble oppfordret til å gå videre med en langsiktig pakke av konkret økonomisk støtte for å bistå Ukraina. Det ble også tatt til orde for å opprette en fast representasjon fra Europaparlamentet i Ukraina.

Diskuterte toppmøtet mellom EU og Russland
Det nylige toppmøtet mellom EU og Russland sto også på dagsorden, men mye av kruttet var allerede brukt opp i Ukraina-debatten. Hovedtemaene var menneskerettighetene, Russlands manglende overholdelse av handelsforpliktelsene og forholdet til EUs østlige naboland.

Flere av de mest høylydte kritikerne av menneskerettighetssituasjonen i Russland stemte imidlertid mot denne sesjonens resolusjon som oppfordrer til å utarbeide en EU-handlingsplan for å ivareta rettighetene til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interseksuelle.

Uenighet om bankunionen
Det pågår vanskelige forhandlinger mellom Rådet for den europeiske union og Europaparlamentet om den felles avviklingsmekanismen for nødlidende banker. Sammen med det tilhørende fondet er avviklingsmekanismen den siste av tre deler som er nødvendige for å etablere bankunionen. Bankunionen skal gjøre bankene sikrere, med felles tilsyn og beskyttelse av innskyternes midler.

Uenigheten mellom Europaparlamentets og Rådets forhandlere er temmelig stor. Plenumssesjonen vedtok med stort flertall at Rådets forhandlere kunne videreføre den opprinnelige kursen som ble fastsatt i desember. Parlamentet mener Rådets nåværende holdning har ulemper som kan undergrave hovedformålet om at det ikke er skatteyterne som skal stå først i rekken når en bank er i finansielle vanskeligheter. Det blir uttrykt frykt for at visse medlemsland mangler politisk ambisjon om å etablere et effektivt system og i stedet vil politisere beslutningsprosessene både for økonomisk støtte fra fondet og for hvilke banker som skal stenges eller omstruktureres.

Bekymret for mellomstatlig avtale
På et mer prinsipielt plan er Europaparlamentet bekymret for Rådets ønske om å bygge inn en mellomstatlig avtale i systemet. Lisboatraktaten ga nye rettigheter og ny innflytelse til Europaparlamentet. Imidlertid har finanskrisen ført til at en rekke beslutninger i EU tas som mellomstatlige avtaler i stedet for som fellesskapsbeslutninger basert på traktaten. Mange i Europaparlamentet er redd for at krisepraksisen med mellomstatlige avtaler skal fortsette også i mer normale tider.

Det blir hevdet at hovedbekymringen ikke gjelder Europaparlamentets minskede rolle, men EU-innbyggernes manglende mulighet til innflytelse. Dette vil kunne gi bedre skyts til EU-skeptikerne. Beslutningsprosessene i Rådet for den europeiske union blir oppfattet som mindre åpne enn i Europaparlamentet.

Æret Italias president
Parlamentspresident Martin Schultz roste den italienske presidenten for å bidra til politisk stabilitet ikke bare for Italia, men også for Europa. President Giorgio Napolitano fikk æren for å ha beskyttet Italia mot populisme. I sin tale til Europaparlamentet understreket den italienske presidenten nødvendigheten av sterk europeisk samhørighet. Han oppfordret til kamp mot nasjonal egoisme og anakronistisk konservatisme. Samtidig omtalte han det demokratiske underskuddet i EU-beslutningene.

Reagerte på van Rompuys kunngjøring
Rådspresident Herman van Rompuys kunngjøring om at han aktet å avholde en uformell rådsmiddag 27. mai – allerede to dager etter valget på Europaparlamentet – har vekket mistanke om at han ønsker å ta initiativet i avgjørelsen om hvem som skal bli ny president for Europakommisjonen. Ifølge den nye prosedyren i Lisboatraktaten skal Rådet for den europeiske union foreslå en presidentkandidat for Europaparlamentet etter å ha tatt i betraktning resultatet av parlamentsvalget og gjort passende konsultasjoner.

I Europaparlamentet tolkes Lisboatraktaten slik at Parlamentet skal komme med et forslag til Rådet for den europeiske union som så diskuterer dette før forslaget sendes tilbake til Parlamentet. Parlamentspresident Schultz, som er sosialdemokratenes kandidat til kommisjonspresident, reagerte på van Rompuys planer med å foreslå et møte om morgenen 27. mai for lederne i de politiske gruppene i Europaparlamentet. Mange av parlamentsmedlemmene vil imidlertid motsette seg at et slikt møte kommer med innspill før det nye Europaparlamentet er konstituert.

Energi og klima
Europaparlamentet har kastet seg inn i debatten om EUs energi- og klimamål for 2030. En rekke parlamentsmedlemmer karakteriserte Europakommisjonens forslag til 2030-mål fra januar som kortsiktige og lite ambisiøse. I en resolusjon går Europaparlamentet inn for tre mål, i motsetning til Europakommisjonens ene. Denne debatten er bare i sin begynnelse.

Reformer
Juridiske reformer legger likevel beslag på hoveddelen av parlamentsmedlemmenes arbeidsdag. Det sukkes over at Europakommisjonens innspill i siste liten og den krevende praksisen med detaljstyring går på bekostning av nye initiativ (og kandidatenes valgkamp). Samtidig fremhever man at det er mange eksempler på EU-lovgivning som er nyttig. Fra denne sesjonen nevnes:

• Bedre kompensasjon og klageadgang for flypassasjerer er en konkret fordel for innbyggerne i EU
• Bedre sosiale rettigheter og arbeidsvilkår for sesongarbeidere fra land utenfor EU kan bekjempe sosial dumping og er bra for produktiviteten
• Nytt regelverk om opphavsrett for strømming av musikk er et skritt på veien til det digitale indre marked som igjen kan føre til økonomisk vekst

En prosess om styrking av EUs importvern mot dumping eller statsstøttet import er begynt. Denne vil være av betydning for Norge, selv om Kina er det landet som i særklasse ble nevnt oftest i debatten på denne sesjonen.