Bedring, men interne forskjeller i EUs arbeidsmarked
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Rapport fra arbeids- og sosialråd Finn Ola Jølstad, EU-delegasjonen
Nyhet | Dato: 25.06.2015
Arbeidsmarkedet i EU er i bedring med flere sysselsatte og færre ledige enn i fjor. Men, forskjellene mellom landene er store, og det er fortsatt et høyt nivå av ledige unge og langtidsledige. Les mer om dette i halvårsrapporten fra arbeids- og sosialråd Finn Ola Jølstad ved EU-delegasjonen.
Europakommisjonen presenterte oppdaterte anslag for den økonomiske utviklingen i EU for 2015 og 2016 i mai. Hovedbildet er økt optimisme, særlig i euroområdet. Etter to år på rad med fall i bruttonasjonalproduktet hadde euroområdet en vekst på 0,9 prosent i 2014. Veksten ventes å ta seg opp til 1,5 prosent i år og 1,9 prosent i 2016.
Arbeidsledigheten i EU fortsetter en svakt synkende tendens, men er fortsatt på et høyt nivå, og med store forskjeller mellom medlemslandene. I februar 2015 var ledigheten på det laveste nivået siden høsten 2011 med en ledighetsrate på 9,8 prosent, som er en nedgang på 0,7 prosentpoeng fra året før.
Langtidsledigheten faller for første gang siden 2009. I året fram til tredje kvartal 2014 falt langtidsledigheten med 0,2 prosentpoeng til 4,9 prosent. Langtidsledigheten er fortsatt et stort problem med mer enn 12,4 millioner langtidsledige i EU, og mer enn 6 millioner har vært ledige i mer enn to år.
Ungdomsledigheten i EU falt med 1,8 prosentpoeng i året fram til februar 2015 til et nivå på 21,8 prosent. Dette er fortsatt høyt sammenliknet med en ungdomsledighet på 15,1 prosent i 2008. Ungdomsledigheten er på mer enn 50 prosent av aktive unge i Hellas og Spania, og mer enn 30 prosent i Kypros, Portugal, Italia og Kroatia.
Den sosiale dialogen feiret sitt 30 års jubileum i 2015. Europakommisjonen og kommisjonspresident Jean-Claude Juncker har lagt sterk vekt på samarbeidet med arbeidslivets parter i sitt program og gjennom flere av sine initiativer.
Europakommisjonen har lagt frem en bred pakke for bedre regulering. Denne omfatter blant annet tiltak for økt åpenhet og bruk av konsultasjoner med interessenter og det sivile samfunn, økt bruk av konsekvensanalyser, og at regelforenklingsarbeidet skal innarbeides som en del av Europakommisjonens årlige arbeidsprogram.