Energiunion og økonomi på dagsorden i Europaparlamentet

Hovedpunkter:

• Energiunionen hovedsak: Stor vekt på uavhengighet av Russland
• Paralleller trukket til etableringen av Kull- og stålunionen
• Mange lovord om Kommisjonens forslag, men også ønske om sterkere fokus på energieffektivisering og fornybare energikilder
• Få forsvarte gass som energikilde

 Presentasjon av energiunionen

Europakommisjonens rammeverk for en europeisk energiunion ble presentert av visepresident for Kommisjonen, Maros Sefcovic. Diskusjonen i Europaparlamentet ble preget av spørsmål tilknyttet forsyningen av rimelig og sikker energi.

Kommisjonens rammeverk for en energiunion ble lagt frem 25. februar, og forslaget ble diskutert videre behandlet i Parlamentet samme dag. Forslaget fra Kommisjonen tar utgangspunkt i europeisk energiimport per dags dato. Visepresident Sefcovic påpekte at Europa er den største importøren av energi og at de nåværende løsningene verken er bærekraftige eller sikre. En omlegging av europeisk energiforbruk og produksjon er derfor nødvendig.

Hovedpunktene i Kommisjonens forslag er klare: EU trenger en helhetlig og felles tilnærming til energiproduksjon. Dette krever en etablering av et bærekraftig og inkluderende indre energimarked (omtalt som den 5. friheten). Samordningen av EUs energipolitikk skal skje under de eksisterende traktatrammene. Dette betyr at medlemslandene fortsatt har rett til å bestemme hvordan deres nasjonale energiforbruk blir satt sammen.

I EPs diskusjon var det stor grad av enighet om nødvendigheten av en samordnet energipolitikk. Innleggene fra parlamentarikerne handlet hovedsakelig om utformingen av en slik politikk og medlemslands selvråderett på energiområdet. Andre sentrale temaer i diskusjonen var knyttet til regulering av produksjon, råderett på energiområdet av kjernekraft, avhengighet som resultat av stor energiimport, og energiunionens innvirkning på europeisk konkurransedyktighet. 

Kommisjonenes forslag fikk spesielt støtte fra den største konservative gruppen (EPP), sosialdemokratene (S&D) og de liberale (ALDE). Parlamentarikere fra disse partiene tok til orde for en sterkere rolle for EU og Kommisjonen og sa at målene i energiunion bare kan nås gjennom sterkere integrering. De Grønne mente på sin side at selv om forslaget var et godt utgangspunkt, var det ikke ambisiøst nok. De krevde et sterkere fokus på bærekraftighet og energieffektivisering.

Parlamentarikere fra EPP, S&D og ALDE tok også til orde for at en energiunion krever betydelige investeringer til forskning på energifeltet samt investeringer til utvikling av infrastruktur og intern overføringskapasitet. Dersom dette forekommer vil energiunionen kunne styrke europeisk konkurransedyktighet og føre til økonomisk vekst. Representanter for gruppen av britiske og andre konservative (ECR) kritiserte derimot energiunionens innvirkning på europeisk konkurransedyktighet og mente- at Kommisjonens forslag la hindringer for allerede etablerte bedrifter og industrier i Europa.

I debatten var mange opptatt av at EU må bli mer uavhengig fra Russland. I denne sammenhengen ble Ungarns nylige bilaterale forhandlinger nevnt og kritisert av flere parlamentarikere. 

Særlig relevant for Norge var diskusjonen tilknyttet gassforbruk og gassimport vis-a-vis kullforbruk. En rekke parlamentarikere tok til orde for at EU må ta sikte på betydelig kutt i forbruket av gass.  

Det uformelle møtet i Det europeiske råd 12.februar

Rådspresident Tusk og leder av Europakommisjonen Jean-Claude Juncker orienterte Europaparlamentet om sakene som ble diskutert under det uformelle Rådsmøtet.

Tusk ga ros til president Francois Holland og forbundskansler Angela Merkel for å ha kommet frem til en våpenhvileavtale med Porosjenko og Putin. Han understreket likevel at den såkalte Minsk-avtalen har blitt brutt av Russland 800 ganger siden avtalen tråde i kraft. Han advarte Russland mot ytterligere restriktive tiltak fra EU hvis avtalen ikke blir videre respektert. Tusk uttrykte sympati med ofrene for terroren i København og Paris og viste til at «Passenger Name Record (PNR)» og styrkete yttergrenser til Schengen-området hadde blitt mer relevant. Han la vekt på at dette ikke trengte å gå på bekostning av personvern. Presidenten uttrykket også optimisme for avtalen mellom Hellas og EU.

Juncker understreket nødvendigheten av et felles samarbeid mot terrorisme og radikalisering. Et viktig poeng var at EU-landene ikke måtte la seg styre av følelser når antiterror lovgivning vedtas. Juncker la vekt på at Europa ikke måtte gå i samme felle som USA etter 11.september.

European People’s Party (EPP) støttet linjen fra kommisjonen og det europeiske råd overfor Hellas, og understreket at de samme kravene gjelder Hellas som alle andre euroland. Et eksempel på det var Frankrike som vil bli nøyere overvåket som følge av budsjettoverskridelser. Andre politiske grupper viste en noe mer nyansert tilnærming, men stort sett uten å uttrykke direkte støtte til den nye greske regjeringen. De Grønne etterlyste større fokus på å hjelpe Hellas istedenfor å presse landet ytterligere. Talsmannen for Europe of Freedom and Direct Democracy (EFDD) tok avstand fra EUs økonomiske politikk. Den greske talspersonen for den venstreradikale gruppen (GUE/NGL) mente at avtalen med Hellas var urettferdig og ønsket mer autonomi til medlemslandene og til Hellas. Juncker sa han respekterte den nye greske regjeringen, men at landet samtidig har forpliktelser.

Flere parlamentarikere etterlyste en mer proaktiv utenrikspolitikk i Ukraina. ALDEs gruppeleder oppfordret til å ha en klar politikk hvis Russland fortsatt ikke respekterer våpenhvilen, istedenfor å reagere i etterkant. Dette fikk bred støtte fra andre parlamentarikere og Donald Tusk. Så vidt EU-delegasjonen kunne høre, gikk ingen parlamentarikere gikk inn for å støtte ukrainske regjeringsstyrker med våpen og annet militært utstyr. Alle la vekt på diplomati og at ytterligere eskalering av konflikten ikke er løsningen.

Kommentarene om PNR var preget av at det var forventet en nytt utkast til rapport fra EPs saksordfører dagen etter. Så skjedde. Den påfølgende komitedebatten tydet på en viss tilnærming mellom synspunktene, men ingen enhetlig oppfatning ennå. Fremtredende komitemedlemmer understreket igjen sammenhengen mellom fremgang i PNR-spørsmålet og fremgang når det gjelder Rådets behandling av personverndirektivet.

Sentralbanken presenterte årsrapporten for 2013

Sjefen for Den europeiske sentralbanken Mario Draghi møtte i Europaparlamentet for å diskutere Sentralbankens årsrapport og aktiviteter i 2013. Kjøp av statsobligasjoner, programmet for kvantitative lettelser og støtteprogrammet til Hellas preget diskusjonen.

Saksordføreren presenterte Sentralbankens årsrapport for 2013. Han påpekte at 2013 hadde vært et vanskelig år for europeisk økonomi, spesielt for Eurolandene; BNP falt med 0.4 prosent og en arbeidsledighet på 12 prosent var rekordhøy ved utgangen av 2013.

Draghi fulgte opp saksordførerens rapport, men fokuserte mer på de økonomiske utviklingene i 2014 og prognosene for 2015, samt Sentralbankens planlagte aktiviteter for 2015 og 2016. Han vektla særlig sentralbankens pengepolitiske tiltak, herunder fortsatte kjøp av statsobligasjoner som et middel for å oppnå prisstabilitet i Eurosonen. Han understrekte at sentralbankens tiltak, herunder også kvantitative lettelser, var nødvendige for å forbedre vilkårene for økonomisk vekst i eurosonen.

Diskusjonen i Parlamentet ble videre preget av den økonomiske situasjonen i Hellas, forhandlingene om forlengelse av støtteprogram til Hellas og Sentralbankens beslutning om at greske statsobligasjoner midlertidig ikke kan være sikkerhet i bankens markedsoperasjoner. 

Tre temaer var gjennomgående for diskusjonen, og belyst av parlamentarikere fra ulike fløyer og land. Disse temaene var ECBs krav om budsjettkutt og andre fiskaløkonomiske tiltak, interessekonflikter i ECBs aktiviteter, og ECBs uavhengighet og tilregnelighet og respekt for Europaparlamentet. Det var få klare skillelinjer mellom partiene, snarere ble plenumet preget av en krass kritikk mot ECBs ledelse og president, primært fra parlamentsmedlemmer fra ALDE, EPP, ECR og noen partiuavhengige medlemmer.

Et partiuavhengig parlamentsmedlem påpekte interessekonfliktene som oppstår når ECB formulerer pengepolitikk, låner penger til land, kjøper statsobligasjoner og samtidig opptrer som en del av Troikaen. 

Andre, herunder talspersonen for ALDE, påpekte nødvendigheten av ECBs aktiviteter under Draghis lederskap. ECBs kjøp av statsobligasjoner og program for kvantitative lettelser var avgjørende handlinger for å redde euroen. Likevel, innebærer disse handlingene at Banken opptrer som en politisk aktør som krever strukturelle endringer av politisk betydning, dette er ikke en del av sentralbankens rolle.

I respons til disse uttalelsene sa Draghi at strukturelle tiltak og bankens pengepolitikk er komplementære. Han understrekte at monetærøkonomiske tiltak alene ikke er nok til å skape økonomisk vekst og redusere arbeidsledighet i eurosonen. Monetære tiltak kan tilrettelegge stabilitet og økonomisk vekst, men at faktisk økonomisk vekst krever strukturelle reformer som effektiviserer ECBs monetære politikk.

Med hensyn til potensielle interessekonfliktene som oppstår når ECBs aktivitet avviste Draghi enhver uttalelse. Han understrekte at ECB på ingen måte følger bankers interesser, og at ECB er bevisste på de interessekonflikter som kan oppstå når banken opptrer som en del av Troikaen og samtidig kjøper statsobligasjoner gjennom Outright Monetary Transactions Programmet. Ingen interesse konflikter oppstår med QE programmet.

Draghi forlot møtet like etter sin egen innledning. Dette ble kritisert av en rekke parlamentarikere som mente at dette var et klart eksempel på hvordan Sentralbanken ignorerte Europaparlamentet.

Som ekstra punkt på dagsorden diskuterte EP situasjonen i Venezuela. En rekke av parlamentarikerne uttrykte bekymring. Det vil bli lagt fram en resolusjon for avstemning under neste plenumssesjon 9.-12. mars.