Energiunionens "sommerpakke" like rundt hjørnet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Rapport fra energiråd Gaute Erichsen, EU-delegasjonen
Nyhet | Dato: 06.07.2015
Hva skjer nå med energiunionen? «Sommerpakken» er like rundt hjørnet. Energiråd Gaute Erichsen ved EU-delegasjonen rapporterer.
Hovedpunkter:
- Europakommisjonen har fått bred tilslutning til sin strategi for Energiunionen. På kort tid
- Nå går arbeidet med unionen over i en ny fase. Nå skal det fremmes konkrete forslag
- Mens vi i Norge har sommerferie kommer Kommisjonens «sommerpakke» medio juli
- Pakken vil trolig blant annet inneholde forslag til reform av kvotemarkedet og en melding om den videre utviklingen av det indre energimarkedet
- Norge har vært på banen med klare synspunkter på Energiunionen. Vi er godt posisjonert til å komme med nye innspill når det nå skal utformes ny politikk
Hatten av for Kommisjonen – den har fått gjennomslag
Begrepet Energiunion dukket for alvor opp høsten 2014 og ble en av hovedsakene for Junker-kommisjonen. Men innholdet var lenge høyst uklart og det var derfor spenning knyttet til fremleggelsen av Kommisjonens Energiunionsstrategi. Spenningen ble utløst i slutten av februar og siden har det gått slag i slag.
Allerede i mars trykket EUs stats- og regjeringsledere strategien til sitt bryst. De hadde noen runder på kammerset i forkant. Noen var mer opptatt av energisikkerhet enn klima og fornybar energi. For andre var det omvendt. Etter litt tautrekking landet man derfor på Kommisjonens linje som et kompromiss. Med Energiunionen har EU valgt en bred tilnærming til energispørsmål der ulike politikkområder ses i sammenheng – særlig energi og klima.
Hatten av for Kommisjonen. Den har virkelig lykkes i å få tilslutning til sin versjon av energiunionen. Den har presentert et balansert produkt som det er vanskelig å være veldig imot. Da velger de aller fleste å være for. EUs medlemsland har gjort det to ganger. Først på statsledernivå i mars og siden på energiministernivå i juni. Interesseorganisasjoner er også stort sett positive og det samme er Europaparlamentet.
Nå skal det leveres på innhold – «sommerpakken» er like rundt hjørnet
En av grunnen til at Kommisjonen har fått gjennomslag for Energiunionen er at strategien inneholder få konkrete forslag. Den gir en klar strategisk retning og er derfor viktig. Men innholdsmessig er den mer som et arbeidsprogram. Kommisjonen lanserte 43 konkrete initiativ som de vil gjennomføre i løpet den femårsperioden Kommisjonen sitter.
15. juli kommer de første leveransene. Det ligger an til en melding om kvotemarkedet for perioden etter 2020. En melding om innretningen av det indre energimarkedet (market design). En melding om forbrukerens rolle i energimarkedet (retail market). Et forslag til endringer av energimerkeordningen. Og et dokument om egenproduksjon av fornybar energi, eksempelvis solcellepaneler på private hustak. Og da dette er initiativer under energiunionen så legges de frem samtidig og omtales som «Sommerpakken». Kommisjonen ønsker innspill og det vil trolig bli satt en høringsfrist i oktober.
Etter sommeren venter State of the Energy Union, Governance og «vinterpakken»
EUs statsledere har bedt om at energiunionen skal være tema på deres møter jevnlig. For å levere på dette jobber Kommisjonen nå for å lage en årlig melding – The State of the Energy Union. Denne er tenkt lagt frem i november slik at den kan danne grunnlag for politiske diskusjoner for henholdsvis EUs energiministere men også for EUs statsledere som vil trolig vil ha Energiunion som tema for sine desember-møter. Meldingen skal gjøre opp status for hva som er gjort, resultater og hva som må gjøres. Dette skal fremstilles på aggregert nivå, men også for hvert medlemsland.
Og akkurat nå er visepresident Šefčovič i ferd med å gjennomføre en rundreise til alle medlemsland. Med seg i sekken har han en ganske omfattende landoversikt inkludert en SWOT–analyse (styrker, svakheter, muligheter, trusler). Landoversikten for Belgia kan du se her - strukturen er den samme for alle medlemsland og følger de fem dimensjonene i Energiunionen. Tanken er at visepresidenten skal diskutere de ulike landskissene med medlemslandene og at en revidert versjon inngår i «The State of the Energy Union».
Et annet tema som trolig kommer opp i diskusjonen med visepresidenten er «Governance». Governance er i denne sammenhengen et styringssystem for å sikre at EU når målene som er nedfelt i Energiunionen. Elementer i et slikt styringssystem vil være nasjonale planer og innrapporteringer til Kommisjonen. Her tenker medlemslandene veldige ulikt. Noen vil ha strømlinjeforming av eksisterende innrapporteringskrav, mens andre vil ha nye krav om nasjonale planer og mer rapportering. Grunnen til denne interessen for nye styringssystemer er at enkelte land ser at systemet kan bli brukt som brekkstang for å gjenåpne diskusjoner om klima- og energimål mot 2030. Videre prosess er ganske uklar, men det indikeres at Kommisjonen fremmer en melding om saken i høst.
Når minnene om sommeren og tilhørende pakker begynner å blekne kan vi glede oss til vinter og en «vinterpakke». Hovedsaken i pakken blir gass. Det er ventet forslag til endringer i gassforsyningsforordningen og det vil bli lagt frem en LNG-strategi. Og det blir ingen stor overraskelse om også andre saker tas inn i pakken. Det blir altså nok en vinter der gass står i sentrum.
Vurdering – Energiunionen går nå over i en ny fase
Det er imponerende å observere hvordan Kommisjonen har fått gjennomslag for sin strategi for Energiunionen. På opprørt hav, staket de ut en tydelig kurs og i løpet av kort tid har en etter en lagt seg rett i kjølvannet av Kommisjonsskuta.
Fra norsk side har vi meldt oss på diskusjonen. Vi har hatt synspunkter. Vi har vært synlige. Og vi har blitt lagt merke til. Vi er derfor godt posisjonert til å ivareta norske interesser når arbeidet med Energiunionen nå går over i en ny fase.
Nå skal det leveres. Kommisjonen skal komme med konkrete forsIag på svært ulike områder. «Sommerpakken» spenner fra reform av kvotemarkedet til sluttbrukermarkedet for energi og tilhørende forbrukerrettigheter. Og med konkrete forslag blir nasjonale interesser tydeligere. Motstridende interesser likedan. Den nesten rørende enigheten vi nå har sett en stund, vil slå sprekker. Det vil bli mer «business as usual».
Men Energiunionen vil forbli viktig. Kommisjonen har fått ett tydelig mandat til å drive frem en rekke initiativer i en klart definert retning. Men veien mot målet vil bli humpete.
Se også:
Rapport: Dette er energiunionen
Fakta: Norges energisamarbeid med EU
Flere rapporter fra EU-delegasjonen i Brussel