Europaparlamentet åpnet for diskusjon om energi, økonomi og naboskapspolitikk

Europaparlamentets miniplenumsesjon i Brussel 25. mars ble innledet med et tilbakeblikk på Det europeiske rådets toppmøte i Brussel 19.-20.mars. Hovedtemaene var energiunionen, europeisk økonomi og Hellas. Flyulykken i Alpene ble også hyppig kommentert og bidro til at temperaturen i debatten var lavere enn ved tidligere anledninger. President for Det europeiske råd, Donald Tusk samt Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker og første visepresident for Europakommisjonen, Frans Timmermans deltok.

Tusk understreket at selv om de økonomiske prognosene har begynt å se bedre ut, er det fortsatt behov for reformer. Juncker viste til at fallende oljepriser og endringen i euro/dollarforholdet ga et kraftig løft for det kortsiktige økonomiske programmet, og dette måtte utnyttes maksimalt. Timmermans la vekt på sammenhengen mellom Kommisjonens satsing på energiunionen, investeringer (Junckerplanen) og det digitale indre marked. Alle disse tre områdene handlet om vekst, nye arbeidsplasser og utradisjonell tenking.

Energiunionen

Hovedtaleren fra den største konservative gruppen, Det europeiske folkepartiet (European People’s Party, EPP), mente at EUs medlemsland må investere i energiunionen. Den sosialdemokratiske hovedtaleren betonte sammenhengen mellom energiunionens styrke og Europas globale slagkraft, og tok til orde for en økonomi «uten karbondioksid». Mens europeiske land tidligere lå i forkant med ny teknologi og energieffektivisering, hadde andre deler av verden gått forbi nå.

Den liberale gruppens leder oppfordret medlemslandene i EU til å gi Kommisjonen en ledende rolle når det gjaldt energiunionen. De grønne mente at hvis energiunionen ble gjennomført på riktig måte, ville følgene være beskyttelse av klimaet, innovasjon i industrien og garanti for sikre energileveranser. Den nest største konservative gruppen, Europeiske konservative og reformister (European Conservatives and Reformists, ECR), hadde en polsk hovedtaler som la vekt på at medlemsstatene måtte kunne gjøre sine egne prioriteringer (fortsette bruken av kull).  

Europeisk økonomi og strukturelle reformer

Mens EPP understreket at strukturelle reformer er nødvendig for å få fart på den økonomiske veksten, sa den venstreradikale gruppen (Confederal Group of the European United Left/Nordic Green Left, GUE/NGL) at den finansielle utpressingen måtte stanses. En av de gruppeløse var mest opptatt av hvor liten plass Hellas fikk i diskusjonen i Europaparlamentet.

Lån til Ukraina

Flertallet i Parlamentet stemte for å godkjenne Kommisjonens forslag om et EU-lån til Ukraina på opptil 1,8 milliarder euro. Ingen av endringsforslagene ble vedtatt, slik at ny behandling er unødvendig. Hensikten med lånet er å hjelpe Ukraina med de akutte problemene med betalingsbalansen. Ukraina har mistet tilgangen til det internasjonale lånemarkedet og kan ikke låne penger selv. Dette er det største støttebeløpet som er gitt av EU til et ikke-medlemsland.

Lånet er en del av en større pakke der også Det internasjonale valutafondet (IMF) deltar. Visepresident for euroen og dialog mellom arbeidslivets parter, Valdis Dombrovskis uttalte at støtten ikke kan brukes til militære operasjoner. I debatten ble det lagt stor vekt på at betingelsen er at Ukraina oppfyller løftene sine om strukturreformer for å hanskes med de problemene som forårsaket den nåværende krisen. Nødvendige reformer som ble hyppig nevnt gjelder særlig kamp mot korrupsjon, skattlegging, energi- og finanssektoren. Ukraina er nummer Meningen er å overføre to tredjedeler av lånet i år, og den siste tredjedelen i første kvartal neste år. 

Skattepolitikk

Mer åpenhet i skattebeslutningene fra medlemslandenes side var et av refrengene i debatten. Slik sett var det sterk støtte til Kommisjonens nylig fremlagte forslag om at EUs medlemsland automatisk skal dele informasjon om skattebeslutninger med hverandre, men det ble bedt om flere forslag i månedene fremover for å bekjempe skatteparadiser og skatteunnlatelse.

De grønne og GUE/NGL minnet om at det allerede forelå beslutninger om informasjonsdeling mellom skatteverk, men at disse ikke ble gjennomført. Disse gruppene og den italienske femstjernebevegelsen sådde tvil om det var tilstrekkelig politisk vilje i medlemslandene til å slå inn på en ny kurs.

Kommissær for økonomiske og finansielle spørsmål, Pierre Moscovici tok til orde for bedre samordning av EU-landenes skattepolitikk. Kommisjonen skal legge fram en analyse om forholdene i løpet av året, denne skal danne grunnlaget for det fremtidige arbeidet i skattespørsmål. I debatten ble det også pekt på at ulikhetene i nasjonale skatteregler fører til en fragmentering av det indre markedet. Sentrum-venstre gruppene la vekt på at skatt bør betales der fortjenesten oppnås.

Resolusjonen som ble vedtatt tar til orde for at EU må gi topp prioritet til å takle skatteunndragelser. EUs medlemsland og Kommisjonen må innta en ledende rolle i å diskutere kamp mot skattejuks og aggressiv skatteplanlegging i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (Organization for Economic Co-operation and Development, OECD) og andre relevante fora. 

Lønn for utenlandske lastebilsjåfører

Debatten om lønn for utenlandske lastebilsjåfører skapte stort engasjement blant talerne. Frontene fulgte partipolitiske skillelinjer så vel som geografiske mellom det østlige (lave lønnskostnader) og nordvestlige Europa. Et av stridstemaene dreier seg om EU-land kan kreve at utenlandske lastebilsjåfører skal ha minimumslønn når de kjører gjennom landet. Spørsmålet er blitt særlig aktuelt etter at Tyskland innførte minimumslønn.

Kommissær for samferdsel Violeta Bulc hadde på forhånd fått skriftlig spørsmål om hvilke EU-regler/nasjonale regler som gjelder, men svarte at dette fortsatt ble utredet i Kommisjonen. Mens sosialdemokratene, de grønne og de venstreradikale la vekt på å forebygge sosial nød blant sjåførene og sørge for rettferdig konkurranse, fremhevet den liberale gruppen betydningen av fri bevegelse for varer og tjenester. Flere polske og tsjekkiske parlamentsmedlemmer understreket at mindre firmaer i deres land ville kunne gå konkurs hvis de ble tvunget til å innføre tysk minimumslønn for kjøring i/gjennom Tyskland. Kommissær Bulc opplyste at Tyskland hadde gitt midlertidig unntak for sjåfører i transitt.