Historisk arkiv

Europaparlamentets plenumssesjon 11. november

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Rapport fra studentpraktikant Anders Sætra og ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Reform av EUs valglover og Kommisjonens luftfartspakke var to av de viktigste sakene da Europaparlamentet var samlet til plenumssesjon i Brussel 11. november.

Europaparlamentet under plenumssesjonen i Brussel 11. november. Foto: European Union 2015.

Migrasjon: EUs fond for Syria og Afrika

Som ventet oppfordret Europaparlamentet på det sterkeste medlemslandene om å innfri de løftene om bidrag som tidligere er gitt. Kommisjonen har anslått at det mangler 2,22 milliarder euro i nasjonale bidrag til de to nye fondene. Under plenumssesjonen foreslo parlamentet å bruke en uventet gevinst på 2,3 milliarder euro fra EU-bøter og tollinntekter som ellers skulle tilbakebetales til medlemslandene til heller å finansiere migrasjonstiltak. 

Reform av EUs valglover

Europaparlamentet har tatt initiativ til en reform av EUs valglover som blant annet vil kunne medføre at innbyggerne i EUs medlemsland kan stemme på kandidatene til president for Kommisjonen ved neste valg i 2019. Den uttalte hensikten med lovforslaget er å styrke den felleseuropeiske dimensjonen i fremtidige valg og å harmonisere valgsystemene i medlemslandene. Man ønsker å videreutvikle ordningen fra 2014 med «spitzenkandidaten». Forslaget innebærer at innbyggerne får to stemmer: en på nasjonale kandidatlister (som nå) og en på felleseuropeiske EU-partilister. Meningen er at kandidatene til kommisjonspresident skal stå øverst på EU-partipartilistene og dermed også stiller til valg som europaparlamentarikere. Hvor mange parlamentarikere som skal velges fra nasjonale lister, og hvor mange fra EU-listene, er ikke spesifisert i lovforslaget.

I parlamentet har det vært mest strid om forslaget om å innføre sperregrenser for nasjonale partier. Dette vil være mest aktuelt i Tyskland og Spania og har skapt stort engasjement. Flere av de nåværende tyske parlamentarikerne kommer fra mindre partier og ville ikke blitt valgt inn hvis det hadde vært slike sperregrenser.

Lovforslaget skal nå behandles av Rådet. Det må antas at prosessen med å finne fram til et enstemmig syn blant EUs medlemsland blir lang. I tillegg må forslaget innlemmes i nasjonal lovgivning hvis det skal gjelde for valget i 2019.

I slike saker veier parlamentets stemme tyngre jo større oppslutningen om forslaget er. Erfarne parlamentarikere anslår generelt 80 prosent ja-stemmer som ønskelig. Mens debatten om lovforslaget foregikk under forrige plenumssesjon, ble avstemningen utsatt til denne sesjonen i håp om å kunne oppnå et stort flertall. Det lyktes ikke: forslaget fikk 315 stemmer for, 234 mot og 55 stemte avholdende. Saksordførerne kommer fra de to største politiske gruppene i Europaparlamentet: den største konservative gruppen EPP og den sosialdemokratiske S&D. Kritikken mot lovforslaget kommer både fra de mindre føderalistiske gruppene lengre til høyre og fra de grønne.

Modernisering av offentlig sektor

Parlamentet vedtok ISA²-programmet, som skal bidra til europeisk utveksling av data mellom offentlige administrasjoner, næringsliv og borgere. Programmet er en videreføring og fornying av et samarbeid som har holdt på siden 1995, med norsk deltakelse siden begynnelsen, og skal gjelde fra 2016-2020. Norge vil arbeide med deltakelse også i ISA².  Se pressemelding fra EPP her.

Luftfartspakken

Parlamentet behandlet sitt innspill til Kommisjonens kommende luftfartspakke. Transportkommissær Bulc ga i sitt innlegg uttrykk for at hun var takknemlig for støtten fra parlamentet og lovet at pakken ville bli presentert 2. desember. Samtidig vektla hun at luftfartspakken bare var starten på en lengre prosess for å skape en sterk og konkurransedyktig europeisk luftfartssektor.

Bulc sa videre at det globale luftfartsmarkedet er i rask endring. EU må spille en sentral rolle i å forme det nye markedet. For å være konkurransedyktige, er det viktig å inngå avtaler med tredjeland som skaper urettferdigheter i markedet ved å gi statlige subsidier til flyselskaper. Her ble det vist til Gulfstatene og enkelte asiatiske land. Sikkerhetsaspektet ble også vektlagt, herunder behovet for å styrke det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASAs rolle som kontrollorgan. Arbeidsforholdene i sektoren ble nevnt i samme åndedrag. Det er forskningsmessig belegg for å hevde at dårlige arbeidsforhold svekker luftfartssikkerhet.

Kommissæren lovet også å videreføre arbeidet med å skape et felles europeisk marked for luftfart – Single European Sky (SES II). Passasjerrettigheter og luftfartssektorens rolle i å få ned globale karbonutslipp ble også nevnt.

EPP la vekt på sektorens betydning for vekst og sysselsetting i Europa. For å legge til rette for vekst må EU legge sørge for utbygging av ny infrastruktur og sikre et rettferdig, forutsigbart regelverk. Den sosialdemokratiske gruppen, S&D, mente det er nødvendig å lage en global strategi for å skape et «level playing field» og viste til konkurransevridende subsidier i Gulfstatene. S&D tok også opp problemet med mange lavtlønnede som jobber under dårlige arbeidsforhold, og mente at EU må feie for egen dør før de begynner å rette krav mot tredjeland.

Den konservative gruppen ECR støttet essensen, men hadde noen forbehold, blant annet om behovet for å sikre arbeidstakerrettigheter. Den liberale gruppen ALDE la vekt på at man måtte finne globale løsninger innen luftfart for handel med klimakvoter. De grønne pekte på at luftfart er tre ganger så skadelig for klimaet som biltrafikk, og uttrykte skuffelse over at sektoren likevel mottar betydelige skattefordeler. Som mange andre løftet de også problemet med sosial dumping i sektoren, og pekte på selskaper som Ryanair og Norwegian.

I sitt sluttinnlegg fortalte kommissær Bulc at Kommisjonen snart ville publisere en studie om arbeidsforholdene i luftfartssektoren. Hun lovet også at Kommisjonen ville jobbe for å etablere felles standarder for opplæring av personell som kontrollerer flysikkerhet. Kommissæren lovet også handling for å bedre arbeidsforholdene i sektoren, og løftet «sosial dialog» som det viktigste verktøyet i så måte.

Resolusjonen ber blant annet om at luftfartspakken inneholder tiltak for å styrke konkurransekraften i sektoren, legger til rette for investeringer i infrastruktur og sikrer like vilkår for flyselskaper globalt – i tillegg til å legge en langsiktig strategi for Europas luftfartssektor. Den understreker også behovet for globale regler for å senke utslipp av klimagasser fra fly og at arbeidsforholdene i sektoren må bedres. Den ble vedtatt med 428 mot 149 stemmer. Se pressemelding fra Europaparlamentet her.