Europaparlamentets plenumssesjon 2. desember

Toppmøte EU-Tyrkia

EU og Tyrkia ble 29. november enige om å styrke samarbeidet på en rekke områder for bedre håndtering av flyktningkrisen. Resultatet av toppmøtet ble føyd til som første punkt på dagsorden. Europakommisjonens første visepresident Timmermans åpnet med å si at Tyrkia er en nøkkelpartner for EU på mange områder og at han håpet toppmøtet skapte et «nytt partnerskap». Opptrapping av kontraterrorisme og samarbeid for å stoppe irregulær migrasjon må stå sentralt i dette partnerskapet. Som motytelse for at det åpnes flere kapitler i forhandlingene om tyrkisk medlemskap, skal Tyrkia sette fart i arbeidet med visumliberalisering. Timmermans understreket at de tre milliardene euro som er satt av fra EU ikke skal gå til Tyrkia, men til flyktninger som oppholder seg i landet. Kommisjonen skal presentere et rammeverk for gjenbosetting basert på frivillighet 15. desember. Pressemelding fra parlamentet ligger her.

Manfred Weber, leder for den største konservative gruppen EPP, mente at grensekontrollressurser bør flyttes fra land med mindre problemer, som Tyskland og Sverige, til områder der behovet er større, som Hellas (pressemelding her). Angående pengene som er satt av til Tyrkia, nevnte Weber at andre land i regionen, som Libanon og Jordan, også bærer en stor byrde.

Lederen for den sosialdemokratiske gruppen (S&D) sa at Tyrkias fremtid er i EU (pressemelding). Tyrkia trenger EU for å få en demokratisk utvikling. Samtidig uttrykte han at når man strekker ut en hånd til tyrkerne, må man ikke gi dem «blank checque». Utviklingen i landet er svært bekymringsfull. Den konservative gruppen ECR mente at det ikke kan være opp til Tyrkia å ordne opp i EUs eget rot. Dette rotet mener de har oppstått fordi europeiske ledere har oppmuntret økonomiske flyktninger til å komme til Europa.

Den liberale gruppen ALDEs leder, Verhofstadt, sa at EU måtte samarbeide med Tyrkia, men at dette ikke måtte bli en «outsourcing» av egne problemer (pressemelding). Det var skammelig at menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia ikke var nevnt i konklusjonene fra toppmøtet. Bedre ytre grensekontroll, inkludert felles kystvakt, er den eneste måten å løse problemene på, men dette blokkeres av Hellas. De grønne var også bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia. Samarbeidet ble karakterisert som en avtale der Tyrkia skal takle flyktningstrømmen mot at EU lukker øynene for menneskerettighetsbrudd i Tyrkia. Kurdernes situasjon ble tatt opp i flere innlegg.

Selv om mange var bekymret for menneskerettighetsbrudd i Tyrkia, fikk Kommisjonen likevel støtte for avtalen om sterkere samarbeid fra de fleste partigruppene. Unntakene var de to partigruppene lengst til høyre. EFDD mente Tyrkia ville drive utpressing overfor EU ved å ta pengene som er lovet uten å levere på egne løfter. Tyrkia var mer opptatt av å bombe kurdere enn å bekjempe IS. Britiske UKIPs leder Farage kalte avgjørelsen om å samarbeide tettere med Tyrkia for «the most dangerous decision EU has taken». En representant for ENF, som blant annet inkluderer franske Front National, mente at EU med dette går inn for et nytt ottomansk rike i Europa.

En kløft langs nasjonale skillelinjer kom også til syne. En rekke representanter, ikke bare greske, minnet om Kypros-konflikten. Ellers var greske representanter var lei av å bli gjort til syndebukk for en grensekontroll som ikke fungerer, og sendte ansvaret tilbake til tyske og belgiske representanter. Tyske fordi kansler Merkel angivelig har ansvar for situasjonen ved å invitere flyktningene til EU, belgiske fordi de har et ansvar for å rydde opp i eget hus etter avsløringene om at en rekke terrorister har blitt radikalisert i Belgia.

I sitt sluttinnlegg holdt Timmermans en følelsesladet appell om å vise åpenhet overfor flyktningene. Samarbeid med Tyrkia er nødvendig. Flyktninger kommer fordi de rømmer fra krig og tortur i sine hjemland, ikke fordi de er blitt invitert av europeiske ledere. De drar videre fra Tyrkia fordi de ikke får lov til å jobbe og fordi barna ikke får gå på skole. Avtalen mellom EU og Tyrkia forsøker å gjøre noe med disse problemene, og dette vil også fjerne deler av dragningen mot Europa. Timmermans sa også at åpning av kapitlene 23 og 24 i forhandlingene om tyrkisk EU-medlemskap ville være den beste muligheten man har for å flytte landet i en mer demokratisk retning.

Klageordning for Frontex

Den europeiske ombudsmannen har anbefalt at EUs grenseovervåkingskontor Frontex oppretter en mekanisme for klager om brudd på grunnleggende rettigheter til migranter og asylsøkere. Parlamentet støttet dette og ba også om tilleggsressurser for å sikre at rettighetskontoret til Frontex har nok ressurser til å håndtere klager. Kommissær Avramopoulos lovet at Kommisjonen vil ta hensyn til dette når Frontex-regelverket skal gjennomgås i desember.

Sirkulær økonomi

Debatten om Kommisjonens fremleggelse av sirkulær økonomi-pakken var opprinnelig tenkt å være hovedsaken på miniplenum. Initiativet ble vedtatt i kommisjonskollegiet noen timer tidligere samme dag. Pakken er ifølge Kommisjonens arbeidsprogram for 2016 et initiativ for å bidra til Kommisjonens prioritet nr. 1: «A New Boost for Jobs, Growth and Investment». Pakken som er presentert inneholder forslag til endret avfallsregelverk og en handlingsplan med 54 punkter, og har som uttalt mål å dekke hele den sirkulære økonomien.

EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi

Det er fremmet tiltak knyttet til bedre produktdesign som kan gjøre produkter mer holdbare, enklere å reparere, oppgradere eller bygge ut. Design og produksjonsfase har betydning for ressursbruk og avfallsgenerering gjennom produktets livssyklus. Europeiske forbrukeres og innkjøpernes valg blir blant annet styrt av informasjonen de har tilgang på, utvalg og priser og det rettslige rammeverket. Pakken inneholder derfor tiltak knyttet til tilgjengelighet på informasjon om reparasjon og reservedeler, merkeordninger, reklamasjonsrett, planlagt foreldelse og offentlige anskaffelser. Forslagene til endring av regelverk dekker flere avfallsdirektiver som alle er del av norsk rett. Endring av materialgjenvinningsmålene var det mest iøynefallende og nye mål krever 65 prosent materialgjenvinning av kommunalt avfall innen 2030. I meldingen fremheves enkelte områder som særlig prioriterte, og hvor tiltak særlig rettes. Det er plast, matavfall, kritiske råmaterialer, bygg- og riveavfall og biomasse og bio-baserte produkter. Under forskningsprogrammet Horisont 2020 er «Industri 2020 i en sirkulær økonomi» et eget tema med mer enn 600 millioner euro tilgjengelig.

Barroso-kommisjonens forslag til sirkulær økonomi-pakke ble trukket tilbake av Kommisjonens president Juncker med garanti om at deres forslag skulle være mer ambisiøst. Dette innebærer at parlamentarikerne og andre kan sammenligne ambisjonsnivået i de to forslagene og dette ble en naturlig del av debatten.

Kommisjonens første visepresident Timmermans innledet med at pakken er en politisk respons på det faktum at den globale konkurransen etter ressurser tilspisser seg, og sa at en økonomisk sirkulær modell er «the only model that makes sense». Målet med forslaget er dermed bedre økonomisk og miljømessig samfunnsutvikling ved å effektivisere hvordan ressurser brukes gjennom hele verdikjeden (produksjon, forbruk og avfallsbehandling) og ved innovasjon legge til rette for utvikling av nye markeder og forretningsmodeller.

EU importerer i dag om lag halvparten av ressursene som forbrukes. Det antas at de nye målene for kommunalt avfall, emballasjeavfall og deponi sammen vil bidra til netto samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser i tidsrommet 2015-2035 på 26,7 milliarder euro. I tillegg er det beregnet at disse tiltakene vil bidra til 144.000 nye jobber i 2035. Reduksjoner i klimagassutslipp er beregnet til 41 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2035 og 424 millioner tonn fra 2015 til 2035.

La Via fra S&D, som leder parlamentets miljø- og helsekomité, innledet debatten og sa at dersom man ser på forslaget knyttet til avfallsrettsaktene, så er det ikke et mer ambisiøst forslag, men dersom man ser på helheten og sannsynligheten for at det kan gjennomføres i medlemslandene er det muligens ambisiøst. Han etterlyste også konkrete mål knyttet til reduksjon av matavfall.

EPP stilte også spørsmål ved om Kommisjonens forslag er ambisiøst, samtidig som enkelte representanter sa at forslaget vil gi et «boost» til europeisk konkurransekraft og bidra til reindustrialisering. Viktigheten av ressurspolitikk og mulighetene som ligger i dette for europeiske bedrifter ble fremhevet. EPP etterlyste mål på matavfall og løftet behovet for å unngå materialgjenvinning av miljøgifter. Oppsummert var representantene fra S&D fornøyd med at pakken kom, samtidig som flere etterlyste mål for avfallsminimering og matavfall. Sannsynligheten for at regelverket er gjennomførbart er viktig. Mål knyttet til marint avfall ble også nevnt. Den nest største konservative gruppen, ECR, ønsket seg et høyere mål for materialgjenvinning av kommunalt avfall – 70 prosent mot forslagets 65 prosent. De ønsket også forbud mot deponering av materialgjenvinnbart materiale og fokuserte som S&D på gjennomførbarhet.

ALDE sa rett ut at dette er et mindre ambisiøst avfallsforslag, en handlingsplan med lite innhold, og at mer må gjøres på definisjoner, data, matavfall, ny teknologi og bruk av skattepolitikken. Den venstreradikale gruppen GUE/NGL fokuserte i sine innlegg særlig på avfallsminimering, gjenbruk og biologisk nedbrytbart avfall. Som alle andre politiske grupper nevnte også De grønne manglende mål for matavfall, men fokuserte også på manglede tiltak rettet mot å tilrettelegge for markedet – dette må til for at den sirkulære økonomien blir en virkelighet.

Se Kommisjonens forslag her.

Bærekraftig urban mobilitet

Parlamentets transportkomité la frem en rapport om bærekraftig urban mobilitet (saksdokumentene finnes her). Saksordfører Delli fra De grønne (pressemelding her) la i sitt innlegg vekt på at et stort flertall av europeiske borgere bor i byer – byer som kveles av privatbilisme. Rapporten ble også sett i sammenheng med det pågående klimatoppmøtet i Paris og Volkswagen-skandalen. Det ble også løftet et sosialt aspekt – mange mennesker har ikke tilgang eller råd til offentlig transport. Transportkommissær Bulc sa at rapporten i stor grad er på linje med Kommisjonens strategi og at de ville jobbe innenfor rammene av sitt mandat for å legge frem et helhetlig forslag.

Rapporten fikk bred støtte i parlamentet, men flere grupper på høyresiden uttrykte med forskjellig styrke bekymring for deler av rapporten. Dette gikk særlig på ønsket om å forby biler med dieselmotorer, frykt for at lovgivning på dette feltet vil bryte med subsidiaritetsprinsippet og bruk av tvang for å fjerne/kutte ned på privatbilisme og få folk over på andre transportmidler, som sykkel. Rapporten ble vedtatt med stort flertall, men et endringsforslag om å be medlemslandene fase ut subsidier til fossilt drivstoff ble nedstemt.

Demokrati i Ungarn

Ungarn ble også diskutert. Kommissær Jourova sa at Kommisjonen ikke ser noen systematisk trussel mot demokrati, rettstat og grunnleggende rettigheter i Ungarn, men den har innledet flere prosedyrer mot landet for brudd på EUs lover. Rapport følger etter avstemningen om et resolusjonsforslag under neste plenumssesjon i Strasbourg 14.-17. desember.

Kvinnerepresentasjon

Et lovforslag om minst 40 prosent kvinnerepresentasjon i styrer for børsnoterte selskaper ble godkjent av Europaparlamentet i november 2013, men ligger fortsatt til behandling i Rådet. Parlamentet ba om at medlemsstatene kommer fram til et felles standpunkt på rådsmøtet for arbeid, sosialpolitikk, helse og forbrukersaker 7. desember.

Spesialkomité for skatt

Den nye spesialkomiteen for skatt fikk et mandat for seks måneder. Etter en opphetet debatt i randen av forrige plenumssesjon der De grønne rettet kraftige beskyldninger mot parlamentspresident Martin Schulz, var det nå oppnådd enighet om mandatet. Komiteen skal fokusere på de skadelige aspektene av de europeiske og multinasjonale foretakenes skattesystemer.