Europaparlamentets plenumssesjon 23.-26. november

Mye av plenumssesjonen handlet om terrorisme. Terrorangrepene i Paris ti dager før ble diskutert i hoveddebatten, i tillegg til en egen debatt om å forhindre rekruttering av europeiske borgere til terrororganisasjoner.

Den alvorlige tonen ble satt allerede under åpningen. Parlamentspresident Martin Schulz erklærte at de som ikke lykkes i å forene frihet med sikkerhet, mislykkes med alt. Vi må passe på at vi er sikre, men vi kan ikke tillate at vår frihet kvestes av dem som vil skremme oss. Deretter var det ett minutts stillhet for terrorofrene i Frankrike, Mali, Syria og Irak. 

Frihet og sikkerhet

Frihet og sikkerhet var sentrale begreper i hoveddebatten om terrorangrepene. Hvis jeg må velge, er jeg ikke tvil om at svaret er sikkerhet, sa Guy Verhofstadt, lederen for den liberale gruppen ALDE. Også den største konservative gruppen EPP la vekten på sikkerhet. Motsetningen er falsk, sa venstreradikale og endel sosialdemokrater. Vi skal ha begge deler. I det konkrete spørsmålet om et europeisk system for dataopplysninger om flypassasjerer (PNR), kommer meningsforskjellene fortsatt klart til syne.

Et annet hovedtema var om man skal ha mer eller mindre Europa. Spørsmålet er blitt reist under hver av de siste europeiske krisene, nå også i terrordebatten. De eurofiendtlige ropte om EUs nederlag og forlanger at Schengen opphører og at nasjonale grenser må stenges. Føderalistene gjentok sine rop om mer europeisk integrasjon, og i hvert fall ingen tilbaketrekning. Den brede kretsen av parlamentarikere var noe mer konkrete og understreket behovet for solidaritet og samhold mellom europeiske land i kampen mot terrorisme.

Europa trenger nye redskaper

Det luxembourgske rådsformannskapet presenterte konklusjonene fra rådsmøtet for justis- og innenriksministrene 20.11. De fleste politiske gruppene støttet rådskonklusjonene i allmenne ordelag, men understreket skarpt at medlemsstatene må begynne å gjennomføre vedtakene som blir fattet. Oppfordringene gjaldt særlig at medlemslandene må øke samarbeidet om etterretning og informasjon. Verhofstadt tok til orde for et felles europeisk organ for etterretning. 

Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker fremhevet i sitt uvanlig korte innlegg at fri bevegelse og Schengen-avtalen er avgjørende for EUs og euroens eksistens. Samtidig mente han at det er nødvendig å innføre tiltak som forhindrer at potensielle angripere kan bevege seg fritt over grensene. I desember vil Kommisjonen legge fram en pakke med nye tiltak for å vokte Europas ytre grenser, inkludert kystvakt. Dimitris Avramopoulos, kommissær med ansvar for migrasjon, sa at et nytt senter for kontra-etterretning i Europol vil være i gang før 1. januar 2016.

Under plenumssesjonen kom det tydelig fram at Europaparlamentet føler et sterkt press på å komme fram til enighet om et europeisk system for dataopplysninger om flypassasjerer (PNR) før årsskiftet. Selv om justis- og innenriksministrene i EU er enige om å arbeide for å sluttføre PNR innen årsskiftet, kan dette ikke gjennomføres uten samtykke fra parlamentet. Et slikt samtykke kan ikke tas for gitt. Når det gjelder å styrke sikkerhetskrav på bekostning av privatliv, har mange parlamentarikere sterke meninger. I 2014 sørget et flertall i parlamentet for å oversende PNR-avtalen mellom EU og Canada til EU-domstolen, i stedet for å vedta den.

Under plenumssesjonen virket det som om sikkerhetsfløyen hadde stryket seg. Fordelene med europeisk PNR kommenteres hyppigere og fra flere representanter enn tidligere. Samtidig uttrykkes det fortsatt klar uenighet om forholdet til personverndirektivet og om modalitetene, inkludert om systemet også skal gjelde for flyvninger innenfor Europa og om varighet av datalagringen. En del av debattantene mente også at det var uheldig at såpass mye av den aktuelle debatten handlet om sikkerhetstiltak: Denne delen av terrorismedebatten hadde fått en tydelig slagside.

Radikalisering og rekruttering

Ikke likestill flyktninger med terrorister, sa de fleste debattantene. Dette pisker bare opp nag og motvilje, det øker desillusjoneringen og nører opp under hatet til de som slutter seg til terrorgrupper. Av de samme grunnene advarte mange også mot å spre fordommer mot islam. Enkelte var mer prinsipielle og sa at islam og muslimer hører hjemme i Europa. Fra britiske UKIP og franske Front National nøyde hovedtalerne seg med å angripe terrorgruppen IS. Litt senere i debatten var språket mer aggressivt: Det er islam som er fienden. Enkelte innlegg ble av andre parlamentarikere oppfattet som så fremmedfiendtlige og diskriminerende at det ble bedt om formelle reaksjoner.

Også Italias president Sergio Mattarella la i sin tale like etter vekt på økt samarbeid mellom EUs medlemsland for å bekjempe terrorisme.

Mens terrorismedebatten ble satt på dagsorden etter Paris-angrepene, har parlamentet lenge arbeidet med sin egen rapport om tiltak for å forhindre at EU-borgere blir radikalisert og rekruttert til terrororganisasjoner. Rapporten fra komiteen for sivile rettigheter, justis- og innenrikssaker (LIBE-komiteen) ble lagt fram som egen sak og fulgt opp med en avstemning. I debatten ble det pekt på at terrorangrepene i Paris enda en gang har gjort det tydelig hvor mye det haster at EUs medlemsland blir enige om tiltak mot radikalisering og terrorisme. De fleste politiske gruppene fremhevet at mange av terroristene ikke kommer utenfra, men er født og vokst opp i EU-land.

Resolusjonen om behovet for en felles EU-strategi for å forhindre radikalisering og rekruttering av borgere til terroristorganisasjoner ble vedtatt med 548 stemmer for. 110 stemte mot og 36 avholdende. I resolusjonen foreslås det en omfattende strategi for å bekjempe ekstremisme, særlig i fengsler, på nettet, i skoler og via integrasjon. Sentralt står økt informasjonsutveksling, å få fremmedkrigere til å ombestemme seg og å hindre spredning av ekstremisme. Et forslag er å opprette en svarteliste over europeiske jihadister og mistenkte jihadistiske terrorister. Det er viktig å bli enige om en felles definisjon av fremmedkrigere, slik at de kan stilles for retten ved tilbakekomst til EU. Parlamentarikerne ønsker systematiske og obligatoriske kontroller ved EUs yttergrenser og oppfordrer nasjonale myndigheter og Europol til å bli flinkere til å utveksle informasjon. Medlemslandene bør bruke eksisterende verktøy fullt ut, blant annet Schengens informasjonssystem. 

Personer som planlegger å slutte seg til terroristorganisasjoner bør fratas pass og få frosset finansielle midler. Ved siden av slike forebyggende tiltak bør det være et støttesystem der familie og venner kan få rask hjelp hvis de har mistanker om at en person holder på å bli radikalisert eller rekruttert. Man må satse mer på interkulturell dialog i utdanningssystemene og i utsatte bydeler for å forhindre marginalisering og fremme integrasjon.

Det legges vekt på å forhindre at fengslene blir arenaer for spredning av radikal og voldelig ekstremisme, for eksempel ved å holde radikaliserte fanger atskilt fra andre fanger. Å hindre spredning av hatpropaganda og hylling av terrorisme på nettet vies også stor oppmerksomhet, og Europaparlamentet vil at ulovlig innhold som sprer voldelig ekstremisme skal slettes raskt, men med full respekt for grunnleggende rettigheter. EUs medlemsland bør overveie rettslige tiltak (inkludert strafferettslige) mot internettforetak, sosiale medier og internettleverandører som ikke følger opp en administrativ eller rettslig begjæring om å slette ulovlig innhold eler terroristpropaganda. Også finansiering av terroristgrupper er omtalt.

Den grundige behandlingen i LIBE-komiteen var vellykket. Teksten oppnådde stor grad av enighet, samtidig som den gir en lang rekke konkrete råd om virkemidler. Etter komitebehandlingen ble det lagt fram en rekke endringsforslag. En del av disse ble nedstemt og oppfattet som forsøk på å legge inn emner uten en klar forbindelse til saken. Den venstreradikale gruppen GUE/NGL deltok aktivt i forhandlingene. I avstemningen delte den seg på midten. De som stemte mot, uttrykte blant annet frykt for at en rekke av forslagene vil kunne sette grunnleggende rettigheter i fare, særlig for muslimer, flyktninger og personer som oppfattes som slike. UKIP og Front National stemte også mot. I debatten fremhevet de i stedet opphør av fri bevegelse innenfor EU, immigrasjonsstopp og av-islamisering.

Valletta-toppmøtet og EUs budsjett

Ikke overraskende har resolusjonen klare likhetstrekk med elementene i Europarådets strategi. EU signerte i oktober både Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme og tilleggsprotokollen som ble vedtatt av Europarådets ministermøter i mai. Generalsekretær Jagland har fått tilslutning til forslag til handlingsplan for å bekjempe ekstremisme, radikalisering og terrorisme.

Forslaget til handlingsplan inneholder to hovedmål: Styrke det juridiske rammeverket i bekjempelsen av terrorisme og forebygge og bekjempe radikalisering gjennom konkrete tiltak i offentlig sektor, spesielt i skoler og fengsler, og på internett. Planen inneholder også konkretisering av delmål og tiltak.

Terrorisme fikk stor plass i diskusjonen om resultatene fra toppmøtet i Valletta 11.-12. november. Mens muslimers diskriminering av kvinner ble tatt opp av flere talere i terrorismedebatten, var det svært få parlamentarikere til stede i plenumsalen under debatten om vold mot kvinner. 

Også i debatten om EUs budsjett for 2016 ble terrorisme omtalt. Enigheten i forhandlingene mellom Rådet og Europaparlamentet ble oppnådd sent om kvelden fredag 13.11., altså samme natt som terrorangrepene i Paris. Det hevdes at nyheten om angrepene medvirket sterkt til enigheten, fordi striden ble ikke oppfattet som fullt så meningsfull lenger. Og selv i debatten om skatteunndragelser falt det kommentarer om at den skatten som medlemslandene gikk glipp av eller unnlot å innkreve fra store selskaper, kunne vært brukt til å bekjempe terrorisme i de samme landene.