Kampen mot terror på agendaen i Europaparlamentet

Terrordrapene i Paris preget hele sesjonen. Under åpningen leste president Schulz opp navnene på de 17 ofrene.

– Dette er angrep på oss alle, det er opp til oss å reagere. Ikke ved å endre vår tankefrihet, europeiske verdier, under trusler fra vold og kalasjnikover. Vi må ikke la frykt, anti-semittisme, islamofobi og hat spise opp verdiene som definerer oss: Pressefrihet, ytringsfrihet, toleranse og gjensidig respekt. Vårt fredelige arbeid må forsvares og ikke forgiftes av terroristenes hat. Vi må forsvare alles frihet, i Europa så vel som i resten av verden. Derfor minnes vi i dag også ofrene til Boko Haram i Nigeria. Tillat meg å sitere Jens Stoltenberg etter 22. juli: Vi må svare på terroren med mer demokrati, mer toleranse. La dette være vår ledesnor i arbeidet på dette møtet, sa parlamentspresident Martin Schulz under åpningen.

Viste solidaritet med Frankrike

Deretter var det en kort debatt med ett innlegg fra hver politisk gruppe, stort sett ved franske parlamentarikere. De fleste av innleggene var samstemte, uttrykte solidaritet med det franske folket og la vekt på samhold. Unntakene var Nigel Farage fra britiske UK Independence Party (UKIP) og franske Marine le Pen fra Front National, som begge la hovedvekten på kritikk av immigrasjonspolitikken i sine land.

President Schulz kom tilbake til Paris-drapene i sitt innlegg som markerte 70-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz. Ellers gikk kommentarer om å trekke lærdom av angrepene igjen i de fleste debattene, særlig om det forrige og om det nåværende rådsformannskapets arbeidsprogram, om resultatet av det forrige rådsmøtet i desember og om EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Gjennomgående ble det lagt vekt på at både frihet og sikkerhet må bevares og forsvares. Det er viktig å unngå å gjenta enkelte feil som ble gjort etter 11. september, som tortur. Behovet for nytenking og for sivilt mot gikk også igjen. I og med at det er gått så lite tid siden angrepene var det få konkretiseringer.

Tusk la press på parlamentarikerne

I kjølvannet av terrorangrepene blir europaparlamentarikerne åpenlyst satt under et sterkt press for å godkjenne en europeisk registrering av persondata knyttet til flytrafikk (PNR) snarest mulig.  Rådspresident Donald Tusk understreket sterkt behovet for PNR i sin tale under plenumssesjonen. Parlamentspresident Schulz la ikke skjul på at han vil bruke sin innflytelse til støtte for PNR. Saken sto også sentralt på de politiske gruppenes pressekonferanser. Motstanderne reagerte mot å bruke terrorangrepene til å fremme PNR. Terroristene var franske og befant seg i Frankrike. Fransk etterretning hadde mye data om morderne, men dette hindret ikke angrepene. Fremhevingen av datainnsamling ble betegnet som overdrevet, mens utveksling av data mellom nasjonene og styrking av samarbeidet i Europol og Eurojust ble fremhevet som vel så viktig.

Lovforslaget om PNR ble fremmet av Europakommisjonen i 2011, men ble avvist på komiténivå i Europaparlamentet og sendt tilbake til Europakommisjonen. I 2013 utsatte parlamentet sin avstemning om en PNR-avtale mellom EU og Canada i påvente av en uttalelse fra EU-domstolen om lovligheten, jfr. personvern. Mens det tydelig er intern debatt i flere politiske grupper og noen tidligere motstandere synes å være på gli, ga plenumssesjonen ingen entydige svar om utviklingen fremover. Dette er en sak der det vil bli lagt svært godt merke til hvordan den enkelte representant stiller seg. Det er kjent at det er kommet uvanlig mange henvendelser fra nasjonale partier. Den franske statsministerens appell til Europaparlamentet om godkjenning blir også tillagt stor vekt. Et forslag som er noe endret og til en viss grad imøtekommer innvendingene i forhold til det som tidligere ble forkastet, vil for noen representanter gjøre det lettere å stemme for.

Mogherini om EUs felles utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk

Utgangspunktet til EUs høyrepresentant for utenrikssaker og visekommissær i Europakommisjonen, Federica Mogherini, var behovet for nytenking etter terrorangrepene. Hun gikk inn for et svært utvidet forsvars- og sikkerhetsbegrep som også omfattet samfunnssikkerhet og beredskap i bred forstand, inkludert infrastruktur. Mye av innledningen hennes handlet om behovet for å se på helheten. Mogherini varslet en slik bred tilnærming i forbindelse med EUs forsvars- og sikkerhetstoppmøte i juni.

Redegjørelsen fikk generelt positiv mottakelse fra de fleste av parlamentarikerne. Enkelte representanter markerte at EU ikke bør ha en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette gjaldt særlig enkelte britiske konservative, UKIP og gruppeløse, som fremholdt at felles politikk som oftest var i strid med nasjonale interesser.

Forslag om EU-pakt for demokratisk styring

I randen av plenumssesjonen la den liberale gruppen i Europaparlamentet (ALDE) fram et forslag om en EU-pakt for demokratisk styring. Den foreslåtte pakten skal bety det samme for demokrati og grunnleggende rettigheter i Europa som stabilitetspakten betyr for eurosonen. Det foreslås liknende mekanismer for overvåking av demokrati og rettsstatsprinsipper.

Pakten ble også tatt opp i et åpent møte mellom ALDE og Europakommisjonens visepresident Frans Timmermans. Han var enig i at søkelyset må rettes mot demokrati og rettstat også i EUs medlemsland. Det var mye å bekymre seg over, situasjonen for bla jøder, homofile og kvinner var kritikkverdig i flere land. Dette ville han ha dialog om i EUs råd. Han Kommenterte i liten grad ALDEs forslag. Menneskerettssituasjonen i Ungarn ble nevnt under møtet, men det ble understreket at det var flere land som hadde problemer.

Dyrking av genmodifiserte organismer (GMO)

Et flertall i Europaparlamentet stemte for kompromissforslaget som ble oppnådd med Rådet før jul. Forslaget innebærer at det enkelte medlemsland får større makt til å forby eller begrense dyrking av GMO selv om de er tillatt på EU-nivå. De nye reglene gir adgang til å forby GMO av andre miljømessige grunner enn de til dels omstridte risikovurderingene til EUs mattrygghetsorgan EFSA.

Det blir utvidet adgang til å legge vekt på sosio-økonomiske forhold (nesten som i Norge) i forhold til tidligere regelverk. De grønne, venstreradikale og den italienske femstjernersbevegelsen begrunnet sin motstand med at lovforslaget riktignok så bra ut ved første øyekast, men var for dårlig når man gransket detaljene. Lovforslaget var for svakt juridisk, noe som kunne føre til fare for rettsaker mot restriktive land. Nasjonale lover betyr en mosaikk av ulike regler i EU, i motsetning til felles jordbrukspolitikk og mathelse. Loven var ikke restriktiv nok når det gjaldt multinasjonale bioteknologiske foretak. Det mangler regler om finansielt ansvar, og prinsipp om at forurenseren betaler. Lovforslaget må til ny behandling i Rådet før loven kan tre i kraft.

Parlamentarikernes stemmegiving

De fleste parlamentarikerne stemmer sammen med sin politiske gruppe det meste av tiden. Dette skyldes dels gruppelojalitet, og dels at den store saksmengden gjør det vanskelig for den enkelte representant å ha full oversikt. I motsetning til tidligere har den politiske sammensetningen av Europaparlamentet etter det siste valget ført til at de to største politiske gruppene, moderat-konservative EPP og sosialdemokratiske S&D, må stemme sammen for å oppnå flertall. Det vil i praksis neppe være mulig å danne store nok sentrum-høyre eller sentrum-venstre ad-hoc koalisjoner i enkeltsaker, og den liberale gruppen har mistet sin tidligere mulighet til å være tungen på vektskålen. I det siste har den italienske femstjernersbevegelsen (som sammen med britiske UKIP utgjør hoveddelen av den hovedsakelig høyrepopulistiske gruppen EFDD) stemt sammen med de grønne og deler av venstresiden i enkelte miljøsaker. Teoretisk vil det kunne være mulig å oppnå flertall hvis alle femstjernersbevegelsens representanter stemmer sammen med alle representanter fra sentrum og utover til venstre. Men i det store og hele sikrer storkoalisjonen stabilitet i Europaparlamentet.

For å forstå og kanskje forutsi europaparlamentarikernes stemmegiving, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å vurdere standpunktene til ledelsen i de syv politiske gruppene. De politiske gruppene i parlamentet er langt fra homogene, men inneholder 129 nasjonale delegasjoner. Det er de nasjonale partiene som avgjør hvilke representanter som blir nominert ved neste parlamentsvalg. Mange nasjonale partier er medlemmer i et av de europeiske partiene, men har likevel ulike oppfatninger i enkelte saker. Et betydelig antall nasjonale partier har et løsere forhold. Dette kommer klart til uttrykk når de nasjonale representantene skal bestemme seg for gruppetilhørighet etter valget, enkelte har vurdert opp til fire muligheter. Medlemsantallet er viktig for gruppene både når det gjelder innflytelse og økonomi. Det er mulig å skifte gruppetilhørighet i løpet av perioden. De minste politiske gruppene står i fare for å bli oppløst ved skifter, dette kan gi enkelte parlamentarikere stor fleksibilitet. De politiske gruppene i EP har færre sanksjonsmuligheter overfor enkeltrepresentanter enn tilfellet er i nasjonale parlamenter. Gruppene synes å løse uenighet med varierende grader av fleksibilitet.