Rapport: FNs generalsekretær i Europaparlamentet

Hovedsaken under Europaparlamentets miniplenum var talen til FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Som ventet brukte han en stor del av innlegget sitt på migrasjonsdebatten.

Europa har en viktig rolle

Hovedbudskapet hans var: «Europa har en viktig rolle å spille og et kollektivt ansvar for å handle. Prioriteringen må være å redde liv».  Han mente at mer effektiv innsats mot smuglere og menneskehandlere ikke var tilstrekkelig, det var behov for et mer helhetlig perspektiv. For øvrig har Europa behov for migranter siden befolkningsveksten er lav, og befolkningen blir stadig eldre.

Ban Ki-Moon kom også inn på hvordan man bør håndtere voldelig ekstremisme og minnet om at menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper måtte overholdes.

Videre sa han at EU har en særlig viktig rolle å spille når det gjelder bærekraftig utvikling. Gjennom nasjonale tiltak og sin energi- og klimapolitikk baner EU vei for en tryggere fremtid med lavere CO2-utslipp og mer velstand. Forrige gang FNs generalsekretær talte til parlamentets plenum var i 2010.

G7-toppmøtet i juni

Kommisjonens 1. visepresident Timmermans innledet debatten om det kommende toppmøtet i G7 den 7. og 8.juni. Kommisjonspresident Juncker og rådspresident Tusk vil være til stede. Utviklingspolitikk og miljø antas å bli viktige emner.

I debatten uttrykte flere politiske grupper at Russland for andre gang er lukket ute fra møtet. Bærekraftig vekst ble særlig fremhevet av representanter fra sentrum-venstresiden.  Ellers ble betydningen av fortsatt utviklingsbistand fra europeiske land understreket, også i migrasjonssammenheng.

Utdeling av frukt, grønnsaker og melk

Parlamentarikerne viste et bredt engasjement i debatten om ordninger for utdeling av melk, frukt og grønnsaker i skolen. EU har nå to forskjellige ordninger for dette med ulike finansielle og administrative regler. Mange av talerne var opptatt av at en sammenslåing ville lette den (overraskende) store administrative byrden som blir lagt på deltagende skoler. Likevel var ordningen populær mange steder.

Større omsetting av landbruksprodukter og helsemessige gunstige virkninger var de viktigste argumentene i debatten. Enkelte talere var enige i målene, men mente at slike ordninger burde være medlemsstatenes eget ansvar. Det var få partipolitiske skillelinjer i debatten, synspunktene reflekterte snarere ulike oppfatninger i parlamentarikernes valgkretser.

I avstemningen var et stort flertall for å slå sammen ordningene, utvide dem noe og øke tilskuddene til meieriprodukter.  Et forslag om å inkludere sjokolademelk ble nedstemt. Dermed ga EP et klart mandat til å starte forhandlinger med Rådet og Kommisjonen. Mens jordbrukskommissær Hogan uttalte seg positivt om EPs syn, er det kjent at Rådet er vesentlig mer skeptisk til ordningene.   

 Se også:

Temaside om Europaparlamentet på regjeringen.no