Rapport fra Europaparlamentets plenumssesjon i juni

Det største engasjementet på denne plenumssesjonen gjaldt en sak som ikke ble debattert da det kom til stykket: Forhandlingene om det transatlantiske partnerskapet for handel og investeringer, TTIP. EU og USA har forhandlet om avtalen siden 2013. En avtale om TTIP er avhengig av støtte fra Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union for å kunne tre i kraft. Europaparlamentet har arbeidet bredt og lenge med spørsmålet. Til plenumssesjonen forelå det et resolusjonsforslag fra komiteen for internasjonal handel (INTA) med bidrag fra 13 andre av Europaparlamentets komiteer. Dette var realpolitisk ment som Europaparlamentets forhandlingsmandat til Europakommisjonen. For å sikre tilstrekkelig taletid ble det ved åpningen av plenumssesjonen mandag vedtatt å begynne debatten kl. 0800, en time tidligere enn vanlig.  Allerede dagen etter avgjorde parlamentspresident Martin Schulz at avstemmingen om TTIP skulle utsettes på grunn av de mange (nærmere 200) endringsforslagene til resolusjonsutkastet. Schulz understreket også betydningen av at Europaparlamentet klarer å samle seg om en felles og klar posisjon om TTIP, slik at man gir et tydelig signal både til Europakommisjonen og til USA. Dette krever et bredt kompromiss. Utkastet går dermed tilbake til INTA.

Da INTA vedtok sin innstiling 28.mai, skjedde det etter et slikt kompromiss mellom de to konservative gruppene (EPP og ECR), sosialdemokratene (S&D) og den liberale gruppen (ALDE). INTA støttet blant annet skissen til en reformert tvisteløsningsmekanisme for investor/stat som handelskommissær Cecilia Malmström presenterte i mai. Malmström la da fram forslag om en offentlig oppnevnt tvisteløsningsdomstol for å sikre mer innsyn og unngå et privat system på siden av det ordinære rettssystemet. 

Etter at det var klart at det ikke ville bli avstemning under denne plenumssesjonen, gikk EPP, ECR og ALDE inn for at også debatten burde utsettes. Dette møtte motstand fra den grønne gruppen og yttergruppene (de venstreradikale i GUE/NGL og de euroskeptiske i EFDD og gruppeløse). S&D hadde ingen erklært posisjon når det gjaldt utsettelse. I avstemningen stemte 183 for utsettelse, 181 mot og 37 stemte avholdende. Stemningen var svært polarisert og kraftuttrykkene satt løst etterpå.

Uvanlig nok hadde komiteens saksordfører (fra S&D) lagt fram et endringsforslag etter komitebehandlingen. Endringsforslaget presiserte eksplisitt at forslaget om en offentlig oppnevnt tvisteløsningsdomstol betydde TTIP uten ISDS med privat tvisteløsning («without the use of investor-state dispute settlement (ISDS) private arbitration». Representanter fra de andre store politiske gruppene beskyldte S&D for å gå vekk fra kompromisset som var oppnådd på komitenivå. Saksordføreren hevdet på en pressekonferanse at målet med den nye teksten bare var å presisere det man var blitt enige om. Dette var nødvendig siden diverse konservative parlamentarikere og andre aktører, inkludert Business Europe, hadde sådd tvil om innholdet i kompromisset. Både saksordføreren og lederen for S&D forsikret om at sosialdemokratene er for TTIP på visse vilkår. Gitt et godt nok resultat for arbeidstakerrettigheter, helse, miljø og matsikkerhet er S&D for TTIP fordi en avtale vil bidra til økt vekst og sysselsetting.

Gruppene i Europaparlamentet vil nå fortsette drøftingene. Saken blir fulgt med stor interesse av amerikanske myndigheter og Europakommisjonen. Temperaturen tatt i betraktning er det imidlertid ikke sannsynlig at saken er klar til ny behandling på plenumssesjonen i juli, selv om mange nå venter spent på Europaparlamentets syn.

EU-Russland: «Russland er ikke lengre en strategisk partner»

Her var det en helt annen grad av enighet. Europaparlamentets resolusjon om forholdet mellom EU og Russland ble vedtatt med hele 494 mot 135 stemmer, 69 stemte avholdende. De største politiske gruppene var enige om at det er viktig å videreføre restriktive tiltak mot Russland og vise en fast holdning. Yttergruppene til høgre og venstre ga uttrykk for en mindre restriktiv holdning. Særlig det franske Nasjonal Front gikk i debatten langt i støtten til Russland. Resolusjonen tar blant annet til orde for å gjøre mer for å møte russisk propaganda, Det utrykkes også uro over at Russland utfordrer det internasjonale demokratiske fellesskapet og finansierer/støtter radikale og ekstremistiske partier i EUs medlemsland. Europakommisjonen og EU-landene oppfordres til å utarbeide en felles mekanisme for å overvåke slik støtte til politiske partier og andre organisasjoner i EU. Listen over EU-borgere som nektes innreise i Russland fordømmes som kontraproduktiv og skadelig.  Samtidig ønsker Europaparlamentet et konstruktivt forhold til Russland på lengre sikt når det ligger til rette for det. Se pressemelding fra EP om saken.

Europaparlamentet stemte også over en resolusjon om den strategiske militære situasjonen i Svartehavet etter Russlands annektering av Krim. Store deler var en repetisjon av debatten om forholdet til Russland. En større andel av talerne var fra land i regionen, og vektleggingen av sikkerhetssituasjonen og betydningen av NATOs rolle var mer fremtredende. Dermed ble det en minidebatt om NATO langs kjente skillelinjer, men der også enkelte representanter utenfor de erklærte NATO-motstandernes rekker advarte mot retorisk opptrapping. Resolusjonen tar til orde for at man også i fremtiden bruker avskrekking som en del av de strategiske forsikringene som NATOs og EUs østlige medlemmer trenger.

Ungarn

Debatten foregikk på plenumssesjonen i mai, jfr. rapport av 23. mai. Før juniplenum forelå det seks resolusjonsutkast fra de ulike politiske gruppene i Europaparlamentet, men kvelden før avstemningen ble det oppnådd enighet mellom S&D, De grønne, ALDE, GUE/NGL og femstjernebevegelsen om et felles forslag. I den vedtatte resolusjonen oppfordrer Europaparlamentet EU-kommisjonen til umiddelbart å utrede situasjonen i Ungarn og rapportere tilbake innen september 2015. Kommisjonen bør også opprette en EU-mekanisme for demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. Europaparlamentets komite for sivile rettigheter, justis og innenriksspørsmål (LIBE) bes bidra med dette gjennom å utarbeide et resolusjonsforslag som plenum kan stemme over innen utgangen av året.

Dødsstraff er ikke forenlig med verdier som unionen bygger på: respekt for menneskeverd, frihet, demokrati, likebehandling, rettsstaten og menneskerettigheter. Dersom et EU-land gjeninnfører dødsstraff ville dette derfor stride mot Lisboatraktaten. Hvis et EU-land opptrer i sterk strid med de verdiene som angis i artikkel 2 i Lisboatraktaten, vil det aktivere bestemmelsene i artikkel 7, det vil si at landet mister sin stemmerett i Rådet for den europeiske union.

Spørreundersøkelsen om migrasjon som ungarske myndigheter sendte ut, stemples som villedende, fordomsfull og ubalansert.

Resolusjonen ble vedtatt med 362 stemmer, 247 stemte mot og 88 stemte avholdende. Mange i EPP har følt det vanskelig å offentlig kritisere et parti i sin egen gruppe. Man er også redd for hvor Fidecz går hvis partiet stenges ute fra EPP. Samtidig føler man at det går en grense, og at særlig statsminister Orbans uttalelser om dødsstraff tråkker over denne grensen. De fleste i EPP, ECR, UKIP og de gruppeløse stemte imidlertid mot eller avholdende.

Likestilling mellom kvinner og menn

EUs nåværende likestillingsstrategi utløper i 2015. En del parlamentsmedlemmer har derfor tatt initiativ til at EP skulle komme med sitt syn på innholdet i en ny strategi for 2016-2020. Det var relativt få talere i debatten, og synspunktene sprikte sterkt. Stemmetallene viser uenigheten: 342 stemte for, 281 mot og 81 stemte avholdende. Både partimessige og nasjonale skillelinjer gjorde seg sterkt gjeldende. Noe av uenigheten dreide seg om dette er et område der EU skal ha en felles poltikk. Men delavstemningene viser også klar uenighet om innholdet, både om kvinners rettigheter og om rettigheter for lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex personer (LHBTI). Resolusjonen tar til orde for at kjønnsperspektivet og kamp mot kjønnsrelatert vold må integreres i EUs utenriks, bistands og handelspolitikk. En rekke områder blir omtalt nærmere: Bindende tiltak for å beskytte kvinner mot vold, tilstrekkelig foreldrepermisjon, fattigdom blant kvinner, flere kvinnelige ledere, reproduktive og andre helsetjenester og kvinnebildet i media og reklamen. Spesifikt for LHBTI ber Europaparlamentet om å sikre full legal anerkjennelse av personers fortrukne kjønn, og om at transidentitet ikke sykeliggjøres.  Det oppfordres til en inkluderende definisjon av familier og til at Kommisjonen takler fordommer mot LHBTI i skolen.

Ingen uttalelse om EUs strategi for energisikkerhet

Europaparlamentets komite for industri mm. (ITRE) la fram et resolusjonsutkast som var tenkt som respons på Europakommisjonens strategi fra mai 2014. Dette ble grundig debattert i over tre timer. Delavstemningene viste skiftende flertall for sentrum-venstre og sentrum-høyre. Med omtrent 80 endringsforslag var avstemningen lite oversiktlig. Dette kan ha bidratt til at enkelte parlamentarikere etter hvert ikke lenger var sikre på om innholdet kunne støttes. Resultatet av sluttavstemningen over resolusjonen som helhet var overraskende: Flertallet på 315 stemte mot, mens 277 stemte for og 111 avholdende. Representantene fra S&D og de liberale stemte for, mens EPP var splittet i tre deler. De grønne, venstreradikale, euroskeptiske i EFDD og gruppeløse stemte mot.

FIFA-skandalen

Som en reaksjon på korrupsjonsskandalen i det internasjonale fotballforbundet FIFA, vedtok Europaparlamentet en resolusjon som oppfordrer FIFA til tydelige og åpne regler for tildelingen av verdensmesterskap. Det oppfordres til at tildelingene av VM i 2018 (Russland) og 2022 (Qatar) erklæres ugyldige hvis beslutningene viser seg å være resultat av korrupsjon. Blatters avgang som FIFA-president hilses velkommen, og FIFA oppfordres til å velge en midlertidig erstatter. Dette var av de få nyheter fra Europaparlamentet som nådde norske media: http://www.vg.no/sport/fotball/idrettspolitikk/eu-parlamentet-ber-blatter-gaa-av-naa/a/23468776/