Spørsmål og svar om FN70-prosjektet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 11.03.2015
Utenriksdepartementet har lansert prosjektet "FN70: En ny dagsorden". Her er noen spørsmål og svar om Norges arbeid i FN i tilknytning til prosjektet.
Skal Norge reformere FN på egenhånd?
Nei, vi skal jobbe nært sammen med andre medlemsland, både land som vi tradisjonelt står nær, men også andre land fra Latin-Amerika, Asia og Afrika. Vi vil også ha innspill fra det sivile samfunn og forskere. Både i Norge og i utlandet.
Hvorfor skal Norge gjøre jobben med å reformere FN? Bør ikke FN selv gjøre mer?
Det er FNs medlemsland som er «eierne» av FN. Vi mener at alle medlemsland, inkludert Norge, må ta sin del av ansvaret for å tilpasse FN til dagens verden. FN70: En ny dagsorden er vårt bidrag.
Hvem ønsker Norge skal bli ny generalsekretær i FN?
Det har vi ikke tatt stilling til enda, og dette prosjektet har ikke som formål å fremme en spesiell kandidat. Vi vil jobbe frem reformideer som vi vil presentere for en ny generalsekretær. Det er også et behov for å reformere metoden for å utpeke generalsekretær. Vi mener det må legges mer vekt på faglige kvalifikasjoner, men samtidig må en generalsekretær også kunne jobbe nært med de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet.
Hvilken innflytelse har Norge i FN?
Norge har vært del av diskusjonene om opprettelsen av FN fra de begynte i London i 1941. Siden den gang har vi vært en konsekvent forsvarer av multilaterale løsninger og samarbeid. I mange saker som splitter FNs medlemsland, så har Norge vært en brobygger, for eksempel på finansiering av FNs virksomhet. Norge er en av de største finansielle bidragsyterne til FN (i rene tall 6. størst), og vi er engasjert over en bred front i FN. Vi har kredibilitet både blant andre medlemsland og blant de ansatte i FN. Vi har jobbet nært med FN på alle områder av organisasjonens virksomhet. Men la det også være klart at vi hele tiden må bygge nye allianser om vi skal kunne ha innflytelse i FN.
Skal Norge reformere Sikkerhetsrådet?
Nei, ingen land kan gjøre det alene. Dette er en meget komplisert sak. Kina, USA, England, Frankrike og Russland kan stoppe endringsforslag i Sikkerhetsrådet, men det er mange andre viktige aktører også. Afrikagruppen har for eksempel 53 stemmer i generalforsamlingen.
Vi trenger et sikkerhetsråd som er mer representativt, men også et som er effektivt. Norge er med i en gruppe av et 20-talls land som arbeider for å endre Sikkerhetsrådets arbeidsmetoder. Sikkerhetsrådets bruk av vetoretten er ett tema vi ser på. Vi ønsker at medlemsstatene forplikter seg til ikke å stemme mot en resolusjon som har til hensikt å forebygge eller stanse pågående forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Bakgrunnen for forslaget til retningslinjer er Sikkerhetsrådets manglende handlekraft i slike situasjoner, senest eksemplifisert ved situasjonen i Syria.
Hvorfor er det så viktig å reformere FN? Kan vi ikke klare oss uten FN?
Norge har en fundamental interesse av en global rettsorden, der rett går foran makt og der forhold mellom stater reguleres gjennom forpliktende normer, konvensjoner og lover. Multilaterale institusjoner er fremfor alt en beskyttelse for små og mellomstore land. Vi har fem hovedlinjer for vår utenrikspolitikk de kommende år, verdier, sikkerhet, økonomi, utvikling/humanitært arbeid og klima. På alle disse fem områdene trenger Norge FN og multilaterale institusjoner. Om det er FN som mellomstatlig forhandlingsarena og beskytter av normer som havretten, eller om det er vårt arbeid for lindre nød i humanitære kriser, så trenger Norge et sterkt FN.