Historikk Norge-EU

1950	1965	1984	1992	2001
1951	1965	1985	1993	2003
1957	1969	1986	1994	2004
1960	1970	1986	1995	2007
1961	1972	1988	1996	2009
1962	1973	1989	1999	2011
1963	1981	1990	2000	2013

                                               
1950
9. mai holder den franske utenriksministeren, Robert Schuman, talen som senere har fått navnet Schuman-erklæringen. Der presenterer han planene om å legge tysk og fransk produksjon av kull og stål under en felles høyere myndighet. – Europa kan ikke dannes på én gang eller som følge av en enkelt plan. Det kan bygges gjennom konkrete resultater som danner en faktisk solidaritet, sier Schuman.

1951
I april undertegner de seks europeiske landene Frankrike, Tyskland, Belgia, Italia, Luxembourg og Nederland Paris-traktaten som etablerer Det europeiske kull- og stålfellesskap.

1957
25. mars undertegnes Roma-traktaten av de seks medlemslandene, og med det etableres Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) og Det europeiske atomenergibyrået (Euratom).

1960
Januar
Det europeiske frihandelsforbund (Efta) dannes av Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Sveits, Østerrike og Portugal. Efta utvides senere med Island i 1979, Finland i 1986 (assosiert medlem fra 1961) og Liechtenstein i 1991.

1961
August
Efta-landene Storbritannia og Danmark søker om medlemskap i EEC etter at Irland søkte i juli.

1962
April
Norge følger Storbritannia, Danmark og Irland og søker om medlemskap i EEC.

1963
I januar 1963 benytter imidlertid Frankrikes president Charles de Gaulle vetoretten for å stoppe den britiske medlemskapssøknaden. Dette setter også en stopper for videre forhandlinger med Norge, Danmark og Irland.

1965
April
Fusjonsavtalen som slår sammen institusjonene for EEC, Kull- og stålunionen og Euratom undertegnes. Med dette etableres Rådet og Kommisjonen.

1967
Norge, Storbritannia, Danmark og Irland, søker for andre gang om medlemskap. For andre gang stopper Charles de Gaulle britisk inntreden i EEC, og med det avblåses også medlemskapsforhandlingene for Norge, Danmark og Irland.

1969
April
Charles de Gaulle går av som fransk president, og medlemskskapssøknadene for Norge, Danmark, Storbritannia og Irland tas frem igjen.

1970
Juni
Medlemskapsforhandlingene med Norge, Danmark, Irland og Storbritannia gjenopptas

1972
September
I en folkeavstemning sier et flertall (53,5 prosent) av det norske folk nei til medlemskap i EEC.

1973
Januar
Storbritannia, Danmark og Irland blir medlemmer av EEC.

Juli
Fellesmarkedets industrielle frihandelsavtale med Norge trer i kraft.

1981
Hellas blir medlem av EF.

1984
April
Den såkalte Luxembourg-prosessen starter da et felles Efta-EEC-ministermøte i Luxembourg vedtar en erklæring som setter i gang prosessen med å etablere et Europeisk økonomisk område. Året etter kommer en hvitebok året hvor målsetningen om et indre marked innen utgangen av 1992 etableres.

1985
Juni
Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg undertegner den første Schengen-avtalen som gradvis avvikler kontrollen mellom deres felles landegrenser. Schengen-samarbeidet starter som et mellomstatlig samarbeid utenfor rammene av EF.

1986
Januar
Portugal og Spania blir medlem av EF.

Februar
Enhetsakten undertegnes. Med den endres beslutningsprosessene i EF, og gjør dermed etableringen av et indre marked mulig. Enhetsakten trer i kraft i juli 1987.

1988
EF-delegasjonen skilles ut fra den norske ambassaden til Belgia som en egen delegasjon. Eivinn Berg blir ambassadør til EF.

1989
Januar
I en tale til Europaparlamentet foreslår daværende president i Europakommisjonen, Jacques Delors, en ny form for partnerskap mellom Efta og EF. Dette blir senere avtalen om et Europeisk økonomisk samarbeid (EØS). Delors’ målsetning er å skape en ny form for samarbeid, med felles beslutningstakning og felles administrative institusjoner.

Juli
Efta-landet Østerrike søker om EF-medlemskap.

1990
Juni
Schengen-konvensjonen undertegnes. Da den trer i kraft i mars 1995 avskaffer den de indre grensene mellom Frankrike, Tyskland, Belgia, Luxembourg og Nederland, samt med Spania og Portugal. Litt etter litt blir Schengen-området utvidet til å omfatte de fleste av EUs medlemsstater, med unntak av Irland og Storbritannia.

I juni starter formelle forhandlinger om EØS-avtalen.

1992
Mai
EØS-avtalen undertegnes 2. mai i Oporto i Portugal. Efta-medlem Sveits presenterer sin offisielle søknad om EF-medlemskap, men en majoritet av det sveitsiske folk stemmer nei i en folkeavstemning i desember.

November
Norge søker om medlemskap i EF, etter at Sverige og Finland søkte i henholdsvis juli 1991 og mars 1992.

1993
Januar
EUs indre marked trer i kraft.

April
Medlemskapsforhandlinger med Norge starter, to måneder etter at forhandlingene med Sverige, Finland og Østerrike startet.

November
Maastricht-avtalen trer i kraft og etablerer Den europeiske union (EU). Traktaten introduserer EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og samarbeidet innen justis- og innenrikspolitik. Det europeiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet inngår som en del av FUSP.

1994
Januar
EØS-avtalen trer i kraft, og med det blir Norge og Island en del av EUs indre marked.

Mars
Medlemskapsforhandlinger med Norge og de tre andre kandidatlandene avsluttes.

November
Et flertall av det norske folket (52,2 prosent) stemmer nei til EU-medlemskap.

1995
Januar
Efta-landene Sverige, Finland og Østerrike blir EU-medlemmer 1. januar

Mai
Liechtenstein blir fullverdig medlem av EØS 1. mai.

1996
Desember
Norge og Island konkluderer en samarbeidsavtale med Schengen-landene. På samme tid slutter Danmark, Finland og Sverige seg til Schengen-samarbeidet og starter den gradvise nedbyggingen av sine grenser mot andre EU-land (unntatt Irland og Storbritannia). Schengen-avtalen trer imidlertid først i kraft for Norge, Island og de andre tre nordiske Schengen-medlemmene 25. mars 2001.

1999
Mai
Amsterdam-traktaten trer i kraft. Petersberg-oppgavene for Den Vesteuropeiske union innlemmes i traktaten. Disse oppgavene består i humanitære operasjoner og redningsoperasjoner, fredsbevaring, krisehåndteringsstyrke og fredsskaping. Amsterdam-traktaten integrerer i tillegg Schengen-samarbeidet i EUs lovverk. Som et resultat av dette, signerer Norge og Island en avtale med EU for å utvide sin Schengen-tilhørighet.

Desember
Helsingfors-toppmøtet blir enige om å etablere en innsatsstyrke på opp til 60.000 soldater før 2003. Norge tilbyr å stille med opp mot 3.500 soldater i tillegg til luft- og maritime bidrag til stryken.

2000
Juni
Feira-toppmøtet definerer fire prioriterte områder for sivil krisehåndtering innen FUSP. Medlemsstater skal kunne stille med 5000 politibetjenter innen 2003 for deltakelse i internasjonale operasjoner. Norge deltar med opp til 80 politifolk.

Desember
Regjeringskonferansen avsluttes med enighet omkring Nice-traktaten, som danner grunnlaget for den kommende EU-utvidelsen. Nice-toppmøtet tar viktige beslutninger for å gjøre den europeiske forsvars- og sikkerhetspolitikken mer permanent. Videre blir det fattet viktige beslutninger for forholdet til ikke-medlemmer og for forholdet til Nato. Norge deltar i arbeidsgruppen EU+6 for europeiske NATO-medlemmer som ikke er medlemmer av EU, samt EU+15 for kandidatland og Nato-landene som ikke er med i EU.

2001
Mars
Schengen-avtalen trer i kraft for de fem medlemmene av den nordiske passunionen – Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. All passkontroll mellom Norge og de 14 andre Schengen-statene opphører.

2003
November
Avtalen om utvidelse av EØS signeres og er klar for ratifisering. Avtalen utvider EØS-området til å omfatte de ti kandidatlandene Kypros, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia ved deres inntreden i EU. EØS Efta-statene enes om de samme tilpasningene og overgangsperiodene som gjelder for EUs utvidelsesavtale. En ny finansieringsmekanisme (FMO) etableres. Gjennom denne mekanismen bidrar EØS Efta-landene betydelig til bekjempelse av sosial og økonomisk ulikhet i det utvidede indre marked. Norge bidrar ytterligere til dette gjennom en egen bilateral finansieringsordning.

2004
Mai
1. mai utvides EU, og dermed EØS, med ti nye medlemsland i den største utvidelsen i EUs historie.

2007
Romania og Bulgaria blir medlem av EU og EØS. Norge bidrar med til sammen drøyt 1,1 milliarder kroner til sosial og økonomisk utvikling i Romania og Bulgaria for perioden 2007-2009. Det ble oppnådd enighet om EØS-utvidelsen i Brussel 29. mars, og avtalen, som trådte midlertidig i kraft 1. august, ble undertegnet 25. juli 2007.

2009
Desember
Lisboatraktaten trer i kraft 1. desember 2009. Traktaten innebærer blant annet økt betydning for Europaparlamentet, endrede stemmeregler og bortfall av søylestrukturen. En følge av traktaten er at EU får sin egen utenrikstjeneste (EEAS). For Norge har det også betydning at bortfall av søylestrukturens kan gjøre det mer krevende å avgjøre om en rettsakt er EØS-relevant og dermed skal innlemmes i norsk lov.

EØS/Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein inngår en ny avtale med EU om nye bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området for perioden mai 2009 - april 2014. Norge forplikter seg til å gi en total støtte på nær 15 milliarder kroner over femårsperioden.

2011
April
Arbeiderpartiets landsmøte vedtar å gå inn for å bruke reservasjonsretten mot EUs postdirektiv.

Mai
Regjeringen meddeler sin beslutning formelt til EU.

Desember
Norge tilbyr et bidrag på 55 milliarder kroner til Det internasjonale pengefondets (IMF) krisefond, som bl.a. bistår kriserammede EU-land. Kroatia undertegner tiltredelsestraktat til EU.

2013
Juli
Kroatia blir medlem av EU 1. juli 2013.

November
Enighet oppnås om Kroatias deltakelse i EØS. Avtalen trer i kraft når den er formelt godkjent i EU- og EØS/Efta-landene; Norge, Island og Liechtenstein.

Regjeringen varsler at reservasjonen mot EUs tredje postdirektiv skal oppheves.

2014
April
Avtalen om Kroatias innlemmelse i EØS trer i kraft 12. april 2014.