Brexit: Konsekvenser og organisering i Norge

Hvilke konsekvenser får brexit for Norge?

Brexit endrer ikke Norges tilknytning til EU og vårt engasjement for europeisk samarbeid.

Storbritannias uttreden av EU og EUs internasjonale avtaler får imidlertid omfattende konsekvenser for Norges forhold til Storbritannia. Norge søker et så tett og omfattende samarbeid etter at Storbritannia har trådt ut av EU.

Norge og Storbritannia vil måtte etablere nye rettslige rammeverk for samarbeidet mellom våre to land. Det pågår et kartleggingsarbeid på norsk og britisk side for å indentifisere nærmere de mange områdene som må reguleres på en ny måte når Storbritannia forlater EU og EØS.

Avhengig av Storbritannias fremtidige forhold til EU, vil Norge søke å bli en del av bredere europeiske løsninger når vi skal utvikle vårt fremtidige forhold til Storbritannia.

Hva skjer med Storbritannias medlemskap i EØS?

EØS-medlemskapet opphører automatisk når Storbritannia forlater EU.

Prosedyrene for utmelding av EØS følger av EØS-avtalen artikkel 127. EØS-avtalen inneholder ikke konkrete bestemmelser om at det skal forhandles om en utmeldingsavtale med de Efta-landene og EU-landene som blir igjen, slik Traktaten om Den europeiske unions artikkel 50 gjør.

Selve EØS-avtalen består uendret, og er ikke en del av forhandlingene mellom Storbritannia og EU.

Hvordan organiseres brexit-arbeidet i Norge?

Regjeringen har en løpende politisk dialog og uformelle sonderinger med Storbritannia, EUs øvrige medlemsland og EUs institusjoner. Videre har regjeringen foretatt en innledende kartlegging og identifisert norske interesser på alle områder som vil kunne bli berørt. Det inkluderer både EØS, justis- og innenriksfeltet, handelspolitikken og de utenriks -og sikkerhetspolitiske sidene ved Storbritannias uttreden av EU.

En egen tverrdepartemental arbeidsgruppe (Brexit Task Force) ble nedsatt etter at forhandlingene mellom Storbritannia og EU kom i gang. Arbeidsgruppen har én utpekt representant fra hvert departement og ledes av Utenriksdepartementet. Arbeidsgruppen følger utviklingen tett, kartlegger norske interesser som berøres av brexit og koordinerer Norges løpende dialog med EU og Storbritannia.

Stortinget holdes orientert gjennom eksisterende fora som Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité, Stortingets europautvalg og utenriksministerens halvårlige redegjørelser om viktige EU- og EØS-saker.

Det er etablert en referansegruppe for nærings- og arbeidslivsspørsmål i forbindelse med Storbritannias uttreden av EU. Gruppen ledes av Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet.

På fiskerisiden er det etablert en arbeidsgruppe med personer fra Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet og en egen referansegruppe for fiskerinæringen.

Deltar Norge i forhandlingene mellom Storbritannia og EU?

Norge var ikke en part i forhandlingene om Storbritannias utmeldelse fra EU. Norge er heller ikke part i forhandlingene om det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. Samtidig er Norge, på grunn av sin tette integrasjon i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, ikke en regulær tredjepart.

Vi har en tett dialog med EU og Storbritannia om de deler av forhandlingene som berører våre avtaler med EU. Dette gjelder særlig EØS-avtalen og det indre marked. Vi er så tett på prosessene som mulig for å sikre norske interesser.

Storbritannia kunne ikke formelt inngå egne avtaler på de områdene som var dekket av EØS-avtalen, så lenge landet var medlem av EU. Vi står klare til å diskutere konkret vårt fremtidige samarbeid med Storbritannia så snart forholdene ligger til rette for det.