Status for Tisa-forhandlingene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 18.02.2015
Tisa, som står for «Trade in Services Agreement», er en flerstatlig avtale om handel med tjenester som fremforhandles av 24 WTO-medlemmer, der EU representerer sine 28 medlemsland. Bakgrunnen for Tisa er manglende fremdrift i WTO-forhandlingene. I 2011 åpnet WTOs ministermøte for å vurdere alternative måter å oppfylle Doha-mandatet på.
Handel med tjenester blir stadig viktigere og det er behov for å oppdatere internasjonale handelsregler for en sektor i stadig utvikling.
Tisa-landene representerer i dag omkring 70 prosent av verdens handel med tjenester. Det er en viktig målsetting for prosessen at den skal forsøke å tiltrekke seg så bred deltakelse som mulig, slik at den vil kunne bli en del av WTO-rammeverket. Tisa bygger derfor på avtaleverket til WTOs tjenesteavtale, Gats. Det å sikre Gats-kompatibilitet er en viktig rød tråd gjennom forhandlingene. Siden oppstart har antallet deltakere økt fra 16 til 24. Uruguay kom med som siste deltaker i februar 2015. Kina har uttrykt interesse for å bli med.
Siden formell oppstart våren 2013 har det vært avholdt ni forhandlingsrunder. Den siste runden fant sted i begynnelsen av februar. Det er oppnådd generelt sett god fremdrift i forhandlingene, men mye gjenstår. Så langt har forhandlingene fokusert på avtalebestemmelsene.
Det er stort sett enighet om avtalens grunnbestemmelser, som i all hovedsak bygger på Gats. I tillegg er det lagt frem forslag til vedlegg med særbestemmelser på en rekke områder, fra telekom til åpenhet og god forvaltningsskikk. Norge leder forhandlingene på et vedlegg med bestemmelser om skipsfartstjenester og er sammen med Island initiativtaker til et vedlegg om energirelaterte tjenester. Norge er også medforslagsstiller sammen med EU til et vedlegg om offentlige anskaffelser.
Forhandlingene er nå på vei inn i en ny fase. Man begynner etter hvert å bevege seg fra en kartlegging av partenes primærposisjoner til forhandlingsmodus med mål om å begynne å stabilisere tekstforslag der det er tilstrekkelig grad av enighet mellom partene. Det vil si at man på prinsipiell basis blir enige om ulike bestemmelser.
Åpningstilbud lagt fram ved årsslutt 2013
Markedsadgang får også nå en mer sentral plass i forhandlingene. Markedsadgang betyr i denne forbindelse i hvilken grad og under hvilke vilkår Tisa-landene ønsker å binde utenlandske tjenesteyteres adgang til sitt tjenestemarked. På samme måte som i Gats, angir landene i sine bindingslister hvilke sektorer de ønsker å gjøre tilgjengelige for utenlandske tjenesteytere og hvilke vilkår og begrensninger som eventuelt gjelder. Så å si samtlige Tisa-land la frem sine åpningstilbud for markedsadgang innen 2013. Åpningstilbudene skal tilsvare hvert lands beste frihandelsavtale.
I løpet av november 2014 startet man bilaterale forhandlinger om markedsadgang. Denne prosessen innledes med at parter utveksler krav om forbedringer i åpningstilbudet. Fra norsk side fokuserer vi på markedsadgang og handelshindringer knyttet til våre prioriterte sektorer, som er skipsfart, energirelaterte tjenester, telekom og sjø- og energiforsikring. Disse prioriteringene har vært godt forankret i norsk handelspolitikk over en rekke år. De norske kravene bygger på krav vi har fremmet i forhandlinger om bilaterale FTA-er og i WTO. Vi har i første omgang fremmet krav mot land der vi har betydelig markedsinteresse og som ikke allerede er godt dekket av bilaterale handelsavtaler. Norge har så langt mottatt tilsvarende krav fra enkelte av deltakerne vi har rettet krav mot og må også forvente å få ytterligere krav rettet mot oss. Alle krav vurderes i de videre forhandlingene.
Analyser av åpningstilbudene har også innenfor flere forhandlingsområder bidratt positivt i forhandlingene om avtalebestemmelser. Slike analyser er med på å identifisere faktiske handelshindringer tjenesteeksportører møter i ulike Tisa-land. Samtidig kan de gi en indikasjon på hva som kan være et realistisk ambisjonsnivå i forhandlingene og hvilke felles standarder det vil kunne være mulig å enes om. Neste forhandlingsrunde finner sted i midten av april.
Ofte stilte spørsmål om Tisa
Forhandlingene om en flerstatlig avtale om handel med tjenester, Tisa, har i den senere tiden vært gjenstand for en del debatt i det offentlige rom. Det har blant annet blitt stilt spørsmål knyttet til offentlige tjenester. Utenriksdepartementet har forsøkt å klargjøre en del problemstillinger gjennom svar til ofte stilte spørsmål.