Tisa - handel med tjenester: Norske forhandlingsposisjoner

1. Innledning

Forhandlingene i WTO (Doha-runden) ble igangsatt i 2001, men har vært fastlåst siden 2008.  Under WTOs ministerkonferanse i 2011 åpnet medlemslandene for å forsøke nye metoder for å bringe forhandlingene fremover. Et av de viktigste forslagene var et initiativ om å forhandle fram en ny, plurilateral avtale om handel med tjenester mellom interesserte medlemmer. Formelle forhandlinger startet sommeren 2013 og partene var enige om å utveksle åpningstilbud i løpet av november 2013.[1] 

2. Om forholdet til Gats-avtalen og forhandlingene om tjenester i Doha-runden

Avtalen skal baseres på WTOs avtale om handel med tjenester (Gats), og målsettingen er bredest mulig tilslutning fra WTOs medlemmer. Hovedprinsippet i Gats er ikke-diskriminering og likebehandling av tjenesteleverandører fra ulike land («bestevilkårsprinsippet») og at utenlandske leverandører behandles likt med innenlandske leverandører («nasjonal behandling»). Medlemslandene har utarbeidet «bindingslister» som angir i hvilken grad landet forplikter seg til å gjennomføre disse prinsippene på de ulike tjenestesektorene. 

WTO-medlemmenes forpliktelser stammer fra forrige forhandlingsrunde som ble avsluttet i 1994. Mange land, herunder Norge, har siden åpnet sine markeder uten at dette er reflektert i «bindingslisten» i Gats. Avstanden mellom realitet og forpliktelser gir mulighet til å gjeninnføre diskriminerende bestemmelser, noe som skaper usikkerhet om rammebetingelsene for tjenesteleverandørene. Norge har derfor hatt som mål at landene påtar seg forpliktelser som er i samsvar med faktisk markedsadgang, slik at forutsigbarheten blir forbedret. Det er også et mål å fjerne diskriminerende bestemmelser og begrensninger i markedsadgangen. 

Norge har i Doha-runden og så langt i Tisa-forhandlingene prioritert sektorer der vi har betydelige næringsinteresser, særlig skipsfart og andre maritime tjenester, energirelaterte tjenester, telekommunikasjonstjenester og finansielle tjenester, særlig sjø og energiforsikring. 

3. Om Tisa og det norske tilbudet

Initiativet er et resultat av den fastlåste situasjonen i Doha-runden og har sin opprinnelse i en vennegruppe av land med offensive interesser på tjenesteområdet. Norge har deltatt aktivt i drøftelsene og vært opptatt av at en plurilateral avtale ikke skal undergrave det multilaterale handelssystem. 

Vennegruppen ble i desember 2012 enige om en ramme for forhandlingene som godt ivaretar norske anliggende; at avtalen skal være i samsvar med Gats, at avtalen skal kunne tiltrekke seg bred deltakelse, at avtalen skal være ambisiøs ved at forpliktelsene skal ligge så nært som mulig til eksisterende markedsadgang og gi mulighet for forbedret markedsadgang, at den skal være åpen for nye medlemmer, samt at det skal vurderes hvordan hensynet til MUL skal ivaretas. 

Tisa-forhandlingene ble formelt lansert 28. juni 2013, da de 50 deltakende land (inkl. EU-28) hadde innhentet forhandlingsmandat. Partene var tidligere blitt enige om å utveksle åpningstilbud i november 2013. Tilbudene skulle være basert på partenes beste handelsavtale (FTA). 

Det norske tilbudet er utformet i nært samarbeid med alle berørte fagdepartementer etter dette prinsippet, dvs. med utgangspunkt i forpliktelser Norge allerede har påtatt seg gjennom Eftas frihandelsavtaler. Tilbudet er dessuten i samsvar med det norske tilbudet i Doha-forhandlingene, et tilbud som ble utviklet før regjeringsskiftet i 2005. Tilbudet vil ikke gjøre det nødvendig med noen regelendringer i Norge, men vil innebære at våre internasjonale forpliktelser bedre reflekterer det faktiske liberaliseringsnivået, ref. pkt 2 ovenfor. 

Det norske åpningstilbudet vurderes å være blant de mest ambisiøse i Tisa –gruppen, slik vårt Doha-tilbud var det. Dette speiler at Norge i stor grad har et liberalisert tjenestemarked, ikke minst som resultat av reformer inngått som følge av EØS-avtalen.

På enkelte sensitive sektorer er det lagt inn et politisk handlingsrom, og det er derfor tatt brede unntak fra forpliktelser innen helse, utdanning og kultur, samt enkeltområder innen miljøforvaltning. 

Norges velferd henger uløselig sammen med vår handel med omverden, og handel med tjenester er av stor og økende betydning for verdiskapning og sysselsetting. 

Norge har klare interesser av mer forutsigbare rammebetingelser og åpnere markeder for våre tjenesteeksportører. Blant deltakerne utpeker USA og Japan seg som særlig interessante og viktige markeder som Norge ikke har bilaterale avtaler med. Australia er et voksende marked i samme kategori. Canada og Mexico har vi handelsavtaler med, men uten substansielle forpliktelser på tjenester. For Norge er de største interessene likevel knyttet til land som enda ikke er med i forhandlingene. Det er derfor av stor betydning at Kina har signalisert ønske om å delta. Det ville også vært av stor verdi å få med Asean-landene, India og Brasil. 

Som en mellomstor og åpen økonomi har Norge strategiske interesser av et sterkt regelbasert handelsregime forankret i WTO. Håpet er at forhandlinger om en plurilateral avtale skal bidra konstruktivt i retning av en bred, global avtale. Norge bør bidra konstruktivt i prosesser som kan styrke den globale rettsorden på det handelspolitiske området. Koblingen av Tisa til Gats og målsettingen om bredest mulig deltakelse står sentralt i den sammenheng. 

Det er nå viktig at Norge bidrar til framdrift i forhandlingene ved å fremlegge sitt åpningstilbud som forutsatt. Spørsmålet om eventuelle forbedringer i det norske tilbudet vil det være god anledning til å komme tilbake til etter hvert som forhandlingene utvikler seg. 

Hovedposisjoner

1. Norge skal bidra konstruktivt i forhandlingene om en plurilateral avtale om handel med tjenester med sikte på at avtalen på sikt kan få bredest mulig tilslutning fra WTOs øvrige medlemsland.
2. Norge skal i forhandlingene arbeide for at våre offensive og defensive interesser blir ivaretatt på best mulig måte.
3. Norge fremlegger sitt åpningstilbud i forhandlingene så snart som mulig og med et innhold som avklart med berørte fagdepartementer. Tilbudet offentliggjøres når det er fremlagt i forhandlingene.