Norges prioriteringer under FNs 73. generalforsamling

• Verne og styrke multilateralt samarbeid, den internasjonale rettsordenen, menneskerettighetene og likestilling
• Støtte og iverksette 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, særlig bærekraftsmålene om rene hav, utdanning, helse og nasjonal ressursmobilisering
• Bidra til fred og sikkerhet
• Fremme Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd

FNs generalforsamling er verdens største internasjonale møteplass og en unik arena for å fremme norske interesser, internasjonalt samarbeid og posisjoner i spørsmål av sentral betydning for Norge.

Den 73. sesjonen av FNs generalforsamling åpnes formelt 18. september 2018 av Generalforsamlingens nyvalgte president, Maria Fernanda Espinosa Garcés fra Ecuador.

Under generaldebatten, som åpner 25. september, møtes ledere fra alle verdens land i FNs hovedkvarter i New York. I år innledes den såkalte høynivåuken med et toppmøte om fred i regi av Generalforsamlingens president for å hedre at det er 100 år siden Nelson Mandela ble født. På møtet skal det vedtas en politisk erklæring i Mandelas ånd, der verdens ledere forplikter seg til å arbeide for en mest mulig fredelig og rettferdig verden.

Norges delegasjon under høynivåuken ledes av statsminister Erna Solberg, og forhandlingene i Generalforsamlingens seks komiteer dekkes av Norges faste delegasjon til FN i New York sammen med kolleger fra fagdepartementene i Oslo.

Under årets generalforsamling vil Norge arbeide for å styrke FNs gjennomføringsevne og legitimitet ved å støtte reformene initiert av FNs generalsekretær, António Guterres. På den måten bidrar vi til å fremme multilateralt samarbeid og den internasjonale rettsordenen. Samtidig sikrer vi at norske interesser, demokratiske verdier og universelle rettigheter blir ivaretatt.

Hovedinstruksen for Norges delegasjon under FNs 73. generalforsamling gjenspeiler fire overordnede og sentrale prioriteringer i norsk FN-politikk: 1) styrke multilateralt samarbeid og den internasjonale rettsordenen, 2) gjennomføre 2030-agendaen med bærekraftsmålene, 3) bidra til fred og forsoning i konflikt og kriser og 4) fremme Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd i 2021–2022.

Norge skal være en sterk støttespiller for internasjonal rett og havrett, menneskerettigheter, likestilling og kvinners rettigheter, humanitære prinsipper, konfliktforebygging og FN-reform.

Vi vil også være en tydelig stemme i kampen mot terrorisme og voldelig ekstremisme. Et annet prioritert tema fra norsk side er kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. Også her er FN en viktig arena.

I tillegg til hovedinstruksen utformes det en egen arbeidsinstruks med detaljerte prioriteringer og målsettinger for forhandlingene i Generalforsamlingens komiteer utover i sesjonen. Arbeidsinstruksen omtaler norske forhandlingsposisjoner og er derfor unntatt offentlighet.

Verne og styrke multilateralt samarbeid, den internasjonale rettsordenen, menneskerettighetene og likestilling

FN er en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk. Gjennom FN fremmer og sikrer vi våre interesser og verdier, vår sikkerhet og velferd.

I 2018 fyller FNs verdenserklæring om menneskerettighetene 70 år og FNs erklæring om menneskerettighetsforkjempere 20 år.

Respekt for menneskerettigheter og demokratiske grunnprinsipper definerer hvem vi er, og hva vi står for internasjonalt. Derfor skal Norge videreføre pådriverrollen i FNs normative arbeid for å bevare og styrke respekten for menneskerettighetene.

Det multilaterale systemet er under til dels sterkt press og må vernes. Det internasjonale samfunn må mobilisere for å forsvare verdiene vi bygger vår sikkerhet, trygghet og velstand på. Dette gjelder alt fra demokrati og menneskerettigheter, handel og økonomisk utvikling til respekt for internasjonale kjøreregler.

En internasjonal rettsorden sikrer klare og forutsigbare rammer for bruk av makt, etterlevelse av menneskerettighetene og internasjonale rettsstandarder og en bærekraftig utnyttelse av ressursene.

Norge vil videreføre arbeidet med å sikre respekt for folkeretten og fremme en internasjonal rettsorden. Vi vil støtte opp om arbeidet for en verdensorden basert på FN-paktens prinsipper og folkeretten.

En sentral målsetting vil være arbeidet mot straffrihet og for styrking av internasjonal strafferett, herunder en universell oppslutning om Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Internasjonalt samarbeid har gitt oss en global klimaavtale og 2030-agendaen med 17 bærekraftsmål som ramme for en global innsats mot fattigdom og for en bedre verden for alle. Dette rammeverket må vi utnytte best mulig. FNs generalsekretær har gitt Norges statsminister en ledende pådriverrolle for å følge opp 2030-agendaen.

FNs mandat og unike posisjon gir verdensorganisasjonen et særskilt ansvar for å bidra til at flere tiår med fremgang for demokrati, menneskerettigheter, utvikling og internasjonalt samarbeid ikke reverseres. Samarbeid mellom land og overholdelse av folkeretten skaper resultater og sikrer landenes felles interesser.

Veien mot en verden fri for fattigdom er ikke uten utfordringer. Verdens humanitære kriser er mange, langvarige og alvorlige. Over 65 millioner mennesker er fordrevne i eget land og over landegrenser.

Klimaendringer ødelegger menneskers livsgrunnlag og driver dem på flukt. Konsekvensene av klimaendringer og miljøproblemer utgjør noen av de største truslene mot bærekraftig utvikling, fred og sikkerhet.

Ytrings- og pressefriheten er under press. I flere land opplever sivilt samfunn og menneskerettighetsforkjempere en stadig vanskeligere situasjon. Kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter trues av krefter som vil reversere det vi har oppnådd de siste årene.

Endringer i de globale og økonomiske maktforholdene i verden skaper nye utfordringer og økt usikkerhet. Vi ser tilløp til mer proteksjonisme, nasjonalisme og politisk alenegang. Dette er faresignaler for økonomisk utvikling, sikkerhet og stabilitet.

FN må, både som mellomstatlig arena og som aktør, kunne tilpasse seg en verden med nye globale utfordringer og nye geopolitiske maktkonstellasjoner. Norge vil derfor støtte opp om gjennomføringen av de vedtatte reformtiltakene i FNs administrasjon og ledelse, FNs freds- og sikkerhetsstruktur og FNs utviklingssystem. Vi vil arbeide for at FN opptrer samordnet på tvers av de tre pilarene fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling.

Norge skal også være en pådriver for at det sivile samfunn får mulighet til meningsfull deltakelse i FNs arbeid og prosesser, uten å risikere represalier.

Vi vil fortsette vårt lederskap i FN for å beskytte og fremme menneskerettighetsforkjempere, og vil prioritere innsats til støtte for ytringsfrihet og tros- og livssynsfrihet. Vi skal være tydelige forkjempere for kvinners rettigheter og arbeide for bredere internasjonal oppslutning om kampen mot dødsstraff.

Støtte og iverksette 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, særlig bærekraftsmålene om rene hav, utdanning, helse og nasjonal ressursmobilisering

2030-agendaen for bærekraftig utvikling må følges opp på en systematisk og rettighetsbasert måte. Norge vil i ulike prosesser i FN og i styrende organer for enkeltorganisasjoner bidra til dette. Norge skal også arbeide aktivt for at man kan utnytte gevinstene ved digitalisering i utviklingsarbeidet.

2030-agendaen fra 2015 er et globalt veikart for en bærekraftig utvikling til beste for alle mennesker. Den er forankret i de internasjonale menneskerettighetene, og skal gjennomføres i tråd med statenes internasjonale forpliktelser. Inkludering av sårbare og marginaliserte mennesker må stå sentralt hvis vi skal kunne innfri forpliktelsen om at ingen skal utelates.

De 17 bærekraftsmålene er viktige hver for seg, men det er samlet sett de utgjør en virkelig forskjell. For å nå alle 17 mål må vi videreutvikle globale partnerskap og styrke samarbeidet med privat sektor og sivilt samfunn.

Rene og sunne hav er en forutsetning for menneskenes livsgrunnlag

Norge er en havnasjon. Vi har sterke interesser knyttet til havet. Vi vet hva havet betyr for arbeidsplasser, mat, energi, mineraler og transport og for bosetting, kultur og identitet.

Derfor er havretts- og fiskerispørsmål av stor betydning for Norge. Den viktigste havrettslige diskusjonen som for tiden pågår i FN, er forhandlingene om en ny avtale under FNs havrettskonvensjon om vern og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Dette arbeidet prioriteres høyt fra norsk side.

Presset på havmiljøet og marine ressurser øker flere steder i verden. Ulovlig, urapportert og uregulert fangst samt fiskerisubsidier fører til overfiske. Norge skal skape økt internasjonal forståelse for havets økonomiske betydning, for en bærekraftig bruk av havets ressurser og for rene og sunne hav som kilde til økt verdiskaping.

Statsministeren har derfor tatt initiativ til et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Panelet møtes for første gang under høstens åpning av FNs 73. generalforsamling. Det ledes av statsministeren selv og består av regjeringssjefer fra en rekke kyststater i ulike deler av verden, deriblant utviklingsland. Panelet skal samarbeide tett med FN og andre internasjonale havinitiativ.

Marin forsøpling, plast og mikroplast er i ferd med å ødelegge det enorme potensialet som ligger i havet. Mangelfull avfallshåndtering er kanskje den aller viktigste årsaken til at elver og hav oversvømmes av plast og annet avfall. Kampen mot marin forsøpling krever derfor effektiv avfallshåndtering. Samtidig må vi forebygge gjennom bevisstgjøring og opprydding.

Under høynivåuken vil Norge sammen med Verdensbanken og andre potensielle givere lansere et nytt fond som skal bidra til å bygge opp bærekraftige avfallssystemer i utviklingsland.

Utdanning er en forutsetning for all annen utvikling

Utdanning er nøkkelen til arbeidslivet og til et selvstendig liv med ulike valgmuligheter. Om vi ikke sørger for å utdanne fremtidens arbeidstakere, vil det bli vanskelig å oppnå økonomisk vekst i verden.

Norge vil fremme den grunnleggende betydningen relevant utdanning av god kvalitet har for sosial og økonomisk utvikling.

Utdanning er derfor høyt prioritert i regjeringens utviklingspolitikk. Læring med kvalitet, jenters utdanning, utdanning i kriser og konflikt, yrkesfaglig opplæring og finansiering tillegges særskilt vekt.

Alle barn har rett til utdanning. Likevel er det mer enn 260 millioner barn i verden som ikke går på skole. Mange av dem er jenter. Mange lever i ekstrem fattigdom, og mange er på flukt fra krig og konflikt.

Det er imidlertid ikke nok bare å gi barn mulighet til å gå på skole. For at elevene skal tilegne seg kompetansen de trenger, kreves det også et robust skolesystem, gode lærere, fremtidsrettet undervisning og evne til å fange opp dem som faller utenfor.

Norge vil arbeide for styrket finansiering av arbeidet med utdanning i krise- og konfliktsituasjoner, og vil videreføre støtten til fondet Education Cannot Wait for å sikre en bedre finansiert og samordnet innsats på dette området.

Bedre helse er et viktig middel for å nå bærekraftsmålene

Norge er særlig opptatt av å forebygge helsekriser. Innsatsen omfatter vaksineberedskap og kvinners, barns og ungdoms helse, med vekt på seksuell og reproduktiv helse for de mest sårbare menneskene.

Satsing på seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter bidrar til nedgang i dødelighet blant kvinner i forbindelse med fødsler og utrygge aborter. Tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester er imidlertid fortsatt en mangelvare, især i områder rammet av krise og konflikt. Norge vil derfor støtte tiltak for å bedre kvinners, barns og ungdoms tilgang til helsetjenester og helseutstyr og dermed redusere seksuelle overgrep og trakassering, særlig i humanitære kriser og konflikt.

Norge vil arbeide systematisk og i allianse med andre land for å beskytte og fremme den oppnådde internasjonale enigheten om kvinners rettigheter i handlingsplanene fra Kairo og Beijing. Norge vil også motarbeide forsøk på å svekke forpliktelser, særlig knyttet til seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter, arv og eiendom samt kvinners rettigheter i familien.

Helsesektoren kan ikke ses isolert fra andre sektorer. Norge utarbeider derfor en handlingsplan for bærekraftige matsystemer som blant annet ser matsikkerhet, landbruk, fiskeri, helse og ernæring i sammenheng. Syvlandsgruppen om helse og utenrikspolitikk, der Norge er medlem, vil under Generalforsamlingen legge frem en resolusjon om ernæring, som Norge vil følge opp. Vi skal også ta del i dialoger om matproduksjon og matforsyning for å belyse sammenhengen mellom våre utviklingspolitiske prioriteringer og ernæring.

Nasjonal ressursmobilisering er nøkkelen til finansering av bærekraftsmålene

Norge skal være en tydelig stemme for egenmobilisering av ressurser for utvikling.

Det er anslått at den nasjonale ressursmobiliseringen for flere av de sentrale bærekraftsmålene må utgjøre nærmere 90 prosent av den totale innsatsen. Bistand brukt klokt for å øke nasjonal ressursmobilisering kan lede til radikalt økte inntekter, større eierskap og mer bærekraftig offentlig finansering.

Bekjempelse av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt krever en koordinert global innsats for bedre skattenormer, tiltak mot hvitvasking og etterforskning og straffeforfølgning av korrupsjon. Norge skal være en tydelig pådriver for å reformere offentlig finansforvaltning, for å avskaffe straffrihet for korrupsjon og for å tette hull i det internasjonale finanssystemet.

Norge vil bidra til å styrke bevisstheten om skatteadministrasjon og skattepolitikk i alle land. Selv dagens svake skatteinnkreving i Afrika sør for Sahara utgjør fire ganger mer enn all bistand, investeringer og pengeoverføringer i regionen til sammen. En moderat forbedring kan innebære store ressurser.

Uforutsigbar skatteinnkreving, hemmelighold og forflytning av overskudd gjør nasjonal næringsutvikling krevende. Norge vil vektlegge inntektseffekten skatterelatert bistand kan ha.

De samme utfordringene påvirker også arbeidet for fred og sikkerhet. Staters evne til å opprettholde kjernefunksjoner er i fare når inntektsgrunnlaget er sårbart. Staters kollaps kan resultere i store geopolitiske utfordringer. Norge vil invitere til dialog for å finne gode løsninger for økt egenmobilisering av ressurser i stater i sårbare situasjoner.

Bidra til fred og sikkerhet

Fremgang i arbeidet mot krig og konflikt er en forutsetning for å nå FNs bærekraftsmål. For å stabilisere konfliktområder må vi også ta tak i de underliggende årsakene til konfliktene. Derfor er freds- og forsoningsarbeidet en viktig del av norsk utenrikspolitikk.

Norge vil styrke FNs arbeid for å forebygge konflikter i land og områder med stor sårbarhet. Det er avgjørende at FNs virkemidler ses i sammenheng, og at innsatsen innrettes på en helhetlig og integrert måte for å kunne møte globale sikkerhetsutfordringer og samtidig sikre bærekraftig utvikling.

Norge vil særlig arbeide for at FNs fredsoperasjoner gjennomføres mer effektivt og samordnet på landnivå. Generalsekretærens nye initiativ Action for Peacekeeping er en naturlig oppfølging av reformtiltakene i FNs administrasjon og ledelse. Det innebærer samtidig et fornyet engasjement for å gjennomføre anbefalingene fra høynivåpanelet for FNs fredsoperasjoner fra 2016. Norge støtter aktivt opp om dette initiativet, blant annet gjennom møter i regi av vennegruppen Friends of UN Peace Operations, som vi leder sammen med Etiopia og Sør-Korea i New York.

Videre vil Norge delta aktivt i FNs arbeid mot globale sikkerhetsutfordringer, som terrorisme, voldelig ekstremisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom.

Vi vil videreføre vår pådriverrolle i arbeidet for å styrke FNs rolle i den internasjonale innsatsen mot terrorisme og for å forbedre koordineringen både internt i FN og mellom FN og andre aktører. Den norske innsatsen vil fokusere særskilt på å videreutvikle det internasjonale samarbeidet om forebygging av voldelig ekstremisme og å sikre gjennomføringen av FNs antiterrorstrategi.

Organisert kriminalitet er både en utviklings- og en sikkerhetspolitisk utfordring. Kriminelle nettverk er viktige drivkrefter og finansieringskilder i lokale og regionale konflikter. Norge vil arbeide for målrettede tiltak for å identifisere og hindre disse nettverkene, spesielt i samarbeid med Interpol og FNs kontor for bekjempelse av narkotika og kriminalitet.

FNs generalforsamling har ved konsensus vedtatt at folkeretten skal gjelde også i det digitale rom. Norge vil arbeide for å bevare den internasjonale enigheten om dette og for at FN fortsetter arbeidet for å øke forståelsen av folkerettens anvendelse i praksis. Den videre prosessen må være basert på konsensus og tidligere vedtatte anbefalinger fra den FN-oppnevnte ekspertgruppen for digital sikkerhet.

Norge vil videreføre den langsiktige innsatsen for å fremme oppfølgingen av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Vi vil arbeide for kvinners deltakelse i fredsmekling, fredsprosesser og fredsoperasjoner og for at kjønnsperspektivet inkluderes tverrgående i freds- og sikkerhetsarbeidet.

Videre vil vi fokusere på økt rekruttering av kvinner til lederstillinger i FN-systemet og bidra til at likestillingsdimensjonen blir ivaretatt i hele organisasjonen.

Vi vil også bidra til at FNs utviklingssystem trapper opp sitt engasjement i land i sårbare situasjoner. Norge har valgt ut seks partnerland, der vi særlig vil bidra til stabilisering og konfliktforebygging: Afghanistan, Mali, Niger, Palestina, Somalia og Sør-Sudan. I alle disse landene er FN en viktig aktør.

Regionale organisasjoner trekkes frem i FN-pakten som viktige støttespillere for verdensorganisasjonen i arbeidet med å ivareta fred og sikkerhet. Partnerskapet mellom FN og Den afrikanske union er særdeles viktig, og Norge vil være pådriver for å styrke dette partnerskapet. Det omfatter både tilrettelegging av institusjonelt samarbeid mellom FN og AU og styrket dialog om partnerskapet mellom AUs og FNs medlemsland.

Norge vil, særlig sammen med øystater, arbeide for å få større oppmerksomhet om betydningen av hav- og klimaspørsmål for internasjonal fred og sikkerhet.

FN er en sentral arena for arbeidet med nedrustning, og FNs generalsekretær presenterte i mai i år sin nye nedrustningsplan. Denne har tre hovedsatsingsområder: masseødeleggelsesvåpen, konvensjonelle våpen og ny teknologi.

Målet om en verden uten kjernevåpen utfordres av Nord-Koreas våpenprogram, usikkerhet rundt atomavtalen med Iran og sentrale nedrustnings- og ikkespredningsavtaler under press. Norge skal verne om ikke-spredningsavtalen (NPT) og arbeide systematisk for å tilrettelegge for ytterligere reduksjoner i de kjernefysiske arsenalene. Norge leder en ekspertgruppe i FN om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning.

Verdens humanitære kriser er mange, alvorlige og langvarige

Norge vil bidra til etterlevelse av internasjonal humanitærrett og de humanitære prinsippene i arbeidet for å bistå og beskytte det økende antallet mennesker med humanitære behov.

I lys av de store behovene skal Norge prioritere arbeidet med reform av FNs humanitære system, slik at det blir bedre finansiert, mer effektivt og bedre tilpasset de utfordringene verden står overfor.

Med utgangspunkt i Norges omfattende og mangeårige bidrag til FNs nødhjelpsfond (Cerf) vil vi bidra til å sikre rask, effektiv og koordinert humanitær respons. Norge vil fortsatt engasjere seg ved å lede generalsekretærens rådgivende gruppe for Cerf.

Norge vil også bidra til å styrke lokal og nasjonal responsevne i humanitære kriser, blant annet gjennom FNs humanitære landfond. Videre vil vi arbeide for at FNs humanitære system får flere støttespillere og samarbeidspartnere.

FNs generalforsamling skal i løpet av 2018 vedta et globalt rammeverk for flyktninger. Norge skal arbeide for en mer effektiv og samordnet innsats for flykninger i tråd med flyktningkonvensjonen og New York-erklæringen om flukt og migrasjon fra 2016.

Norge skal være en pådriver i FN for å gi internt fordrevne økt beskyttelse, og vi skal bidra til varige løsninger.

Fremme Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd

FNs sikkerhetsråd er verdens viktigste organ for internasjonal fred og sikkerhet. I juni lanserte Norge sitt kandidatur for et sete i Sikkerhetsrådet i perioden 2021–22. Valget finner sted i juni 2020.

Vi ønsker en plass i Sikkerhetsrådet for å ivareta våre nasjonale og globale interesser, for å bidra til fred og konfliktløsning og for å støtte den regelstyrte verdensordenen som har tjent oss så godt i over 70 år.

Som tålmodig og upartisk tilrettelegger er Norge en etterspurt aktør i flere konflikter, der vi søker å legge til rette for dialog mellom partene med det mål å skape varige politiske løsninger.

Sammen med FN og andre partnere bistår vi blant annet partene i Afghanistan, i Sør-Sudan og i Israel-Palestina-konflikten. Vi viderefører også vårt sterke engasjement for å sikre fredsavtalen i Colombia og for å legge til rette for fredsforhandlinger på Filippinene.

Under Generalforsamlingens 73. sesjon vil Norge videreføre innsatsen for å endre Sikkerhetsrådets virkemåte, blant annet ved å delta i gruppen av land som arbeider for å bedre rådets arbeidsmetoder. Norge vil arbeide for et mer effektivt, åpent og inkluderende sikkerhetsråd og vil fortsette å utvikle forslag som kan bevare rådets legitimitet.

Fremme av menneskerettigheter og demokratiske institusjoner og spilleregler er særlig viktig i en tid der grunnleggende friheter og menneskerettigheter er under press. Kriser og utfordringer knyttet til sikkerhet og utvikling kan ikke løses på varig og bærekraftig vis uten respekt for menneskerettigheter og demokratiske spilleregler.

Globale fellesgoder og felles utfordringer tar ikke hensyn til landegrenser. Slik sett er FN en unik arena for å etablere bindende internasjonale normer og regelverk. Her har alle land en stemme, og sammen har vi ofte klart å finne løsninger på noen av de største utfordringene verden har stått overfor. Det skal vi gjøre også i fremtiden.